Er det her du skal spise pizza på Aker Brygge?

Sommervarmen er i et øyeblikk tilbake i Oslo, og lunsjkameratene er følgelig i middelhavshumør. De drømmer seg tilbake til sommerferie i Italia, og bestemmer seg for å teste nok en italiensk restaurant. Valget faller på Eataly midt på Aker Brygge, like ved bryggegangen.

Med en stor uteservering er det lett å få øye på stedet når de kommer gående fra Tjuvholmen. Nettsiden skryter av at pizzaen deres er i verdenstoppen, med en pizzasjef som skal ha vunnet NM i pizza over flere år.

– Virker jo veldig lovende, sier Long.

På innsiden er atmosfæren avslappet, uten høylytt musikk. Det usedvanlig varme septemberværet gjør imidlertid saueskinnsfellen på sitteplassen overflødig. Vegger og tak er dekorert med lyslenker og planter.

– Prima location forsåvidt, med utsikt til både vann og alt som skjer på Aker Brygge.

De to P-er

Menyen er uttalt italiensk. Pasta og pizza, de to P-er for ethvert sted med det minste snev av tilknytning til det aktuelle landet. Cacio pepe e tartufo – klassisk pasta. Pizza margherita – benchmarkpizzaen.

Siden sulten er stor, starter de med foccacia og bruschetta med burrata og tomater.

Etter femten minutter spør Short undrende hvor det blir av forretten.

– En focaccia og bruschetta skal vel ikke være så komplisert å koke sammen?

Heldigvis er de i gang med å fortære begge deler innen et par minutter.

– Mykt brød, men totalen er god, uttaler Short etter et par munnfuller med den italienske klassikeren.

– Jeg ønsker meg mer tomat. Foccaciaen er litt kjedelig, ikke hjemmelaget, sier Long.

Ekte carbonara?

Long gikk for en italiensk klassiker til hovedrett. Pizza diavola. På Eataly sin meny skulle den inneholde tomatsaus, mozzarella, chili, paprika og en salami kalt ventrecine picante.

Servitøren serverer det hele med et seremonielt «buon appetito».

– Litt vel mye paprika. Det ser ut som de har tatt en neve med paprikabiter og kastet det på midten av pizzaen, sier Long i det maten står foran henne.

– Deigen er litt kjedelig. Tomatsausen også. Den spicy pølsen er god, men dette vil jeg si er en helt middels pizza, fortsetter hun.

Short har fått servert en pasta carbonara, som ved første øyekast ser lovende ut.

– Det lukter skikkelig pecorino romano-ost. Men baconet er dessverre bare vanlig bacon av den nokså salte typen. Jeg ønsker meg italiensk vellagret svinekjake, guanciale, sier han.

Short tygger videre, og nipper til en iste i varmen.

– Det starter bra, men i bunnen er det litt vel mye saus laget på egg, ost og pastavann. Det blir fort tungt, fortsetter han.

Godt oppsummert

Eataly er ikke helt Italia, blir de to enige om.

– Etter menyen å dømme er det ingen tvil om at det her er et italiensk tema. Men, interiøret minner meg veldig lite om Italia. Og basert på de rettene vi har smakt nå, mener jeg at det finnes en god del andre steder som serverer bedre italiensk, sier Short.

– Oslo er blitt stappfull av italienske spisesteder. Dessverre for Eataly er det mange andre jeg heller går til igjen.

Lunsj for to kostet omtrent 800 kroner, ingen upris for mat man blir mett av. Servicen er adekvat, men mer transaksjonell enn vertskapelig.

– Bra, men de har en del å jobbe med for å øke opplevelsen. En sterk treer, konkluderer Short.