Stjerneteamet bak Credo har åpnet i Oslo - dette er dommen
Først fikk de Michelin-stjerne i Trondheim. Nå har de åpnet en fersk kafé og bar på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo.
Denne tirsdagen har Lunsjguiden bestemt seg for å besøke Credos nyåpning på Solli plass i Oslo. Beliggenheten er på innsiden av Nasjonalbiblioteket. Navnet er passende nok Nasjonalbiblioteksbaren.
Først litt bakgrunn: Credo er kjent som en av Norges aller beste restauranter, og har ligget i Trondheim i over 25 år. Bak konseptet står kokken Heidi Bjerkan. Restauranten åpnet dørene for første gang på slutten av 90-tallet. I 2019 fikk de sin første Michelin-stjerne.
Og for et knapt år siden kom nyheten om at Credo skulle innta Nasjonalbiblioteket.
I en spennende produktutvidelse har de overtatt spisestedet i andre etasje av det ærverdige bygget på Solli Plass. Først (og nå), som en slags kafé og bar med bred åpningstid. Etter hvert skal de også utvide til en vaskeekte restaurant, på en del av lokalet til biblioteket som tidligere ikke har vært åpen for publikum.
For øyeblikket er i alle fall Credos store setmenyer byttet ut med småretter, lunsjretter og eksklusive smørbrød.
– Jeg digger dette bygget, sier Short i det de entrer Nasjonalbiblioteket.
Det er ikke første gang det er matservering i bygget, det har det vært lenge. Men i september flyttet altså Credo inn.
– Credo er jo blitt ikonisk. Jeg har selv reist til Trondheim ens ærend for å besøke restauranten. Veldig spennende at de skal satse i Oslo. Og først med en kafé og bar, sier Long.
Selvbetjent luksus
Nasjonalbiblioteksbaren ligger i enden av gangen utenfor lesesalen hvor mange studenter befinner seg. Først må du opp en stor steintrapp. Store veggmalerier møter deg i det du entrer byggets andre etasje.
– Håper vi kan snakke ved bordet uten å bli hysjet på av bibliotekarene, smiler Short humoristisk.
Nasjonalbiblioteksbaren
Kafé og bar fra stjerneteamet bak Credo, på høyt nivå på innsiden av Nasjonalbiblioteket. Kom for maten, bli for omgivelsene.
- Sted: Henrik Ibsens gate 110, 0255 Oslo.
- Tid før maten kom: 16 minutter.
- Pris lunsjretter: 120–220 kroner. Mindre retter.
- Besøkt: 26. september 2024.
- Terningkast: Fem.
Klokken er kvart på 11, men ved mange av bordene sitter det allerede gjester og spiser. Noen drikker kaffe. Andre er i gang med lunsjen. Tilsynelatende både folk som er ens ærend her for å spise, samt studenter eller andre fra lesesalen i naborommet.
Lokalet er i tråd med Nasjonalbibliotekets stil. Det er høyt under taket, store, åpne flater og mørkmalte trepaneler på veggene. Lysende kupler henger fra det hvite taket. Lokalet er innredet med designermøbler. Stilig, enes de to om. Langs den ene veggen er det bokhyller og haugevis med bøker i stabler.
– Relativt få bord, påpeker Long.
Baren er også dekorert med diverse utstoppede fugler, og plutselig, mens lunsjduoen sitter ved bordet, kommer det noen fuglelyder fra høyttaleranlegget.
– En eller annen stemningsgreie? spør Short.
Vin, kaffe og småretter
De henter en meny ved bardisken og saumfarer innholdet. Spisestedet holder åpent fra morgenen til sent på kvelden. Frokost (yoghurt og grøt), smørbrød med eksempelvis oksebryst og småretter som reinsdyrtartar og lettrøkt silderogn, samt et par desserter i form av karamellpudding og sviskekompott. Her er også både et selektert utvalg vin, øl og alkoholfritt.
– Ideen er vel at du både skal kunne komme for en kaffe tidlig på dagen eller ta et glass vin om kvelden. Og ikke minst noe å spise. Jeg synes Oslo trenger flere steder som er åpne hele dagen, sier Long fornøyd.
– Tror du vi må gå tilbake til disken for å bestille, spør Short etter at de har sett seg ned i noen sorte utgaver av Hans Brattruds Scandia-stol ved et rundt marmorbord.
På nabobordet får de servert småretter av servitøren.
– Ja, jeg tror det er meningen, siden det bare er én kar bak baren. Det er jo ikke et fullskala restaurantkonsept, men vi får se om maten holder seg på Credo-nivå, svarer Long.
Maten er og blir servert
Etter å ha valgt seg ut et par retter, beveger de seg mot disken for å bestille. Short går for smørbrød med erte- og hestebønnekrem og reinsdyrtartaren. Long velger silderogn på vaffel og smørbrød med det spennende navnet «sprengt oksebryst».
– Det vil ta cirka et kvarter. Håper det går fint, sier servitøren.
Etter litt mer enn et kvarter kommer maten, som lovet. Alle rettene ser tiltalende ut og er pent anrettet på tallerkenen.
Short er imponert over reinsdyrtartaren.
– Rett og slett veldig god. Litt knas på toppen og bra kjøtt. En liten rett som sier mye.
– Brødet med krem av erter og hestebønner, toppet med tomater, ser til forveksling lik ut som en avokado-toast. Det er morsomt. Deres egen vri, sier Short.
Smaksmessig er ikke smørbrødet, som for alle praktiske formål er en skive grovt brød med pålegg, direkte spennende, men en enkel og godt gjennomført greie.
– Rettene alene er på den mindre siden, men kombinerer man et smørbrød med en av smårettene har man en fullverdig lunsj til rundt 350 kroner, fortsetter Short og nipper til en alkoholfri vin fra Ambijus.
Long får servert silderogn i en lekker glasskål. Fem nystekte vafler kommer ved siden av.
– Innmari godt. Helt nydelig, bryter Long ut med.
– Dette er ikke sånne vafler du lager hjemme. Disse må være laget med andefett eller noe annet snadder, slik mange finere restauranter har begynt å gjøre.
Smørbrødet med okse faller også i smak.
– Meget godt. Ikke en like stor smaksbombe som silderogn og vaffel, men absolutt godt.
Short tar seg en espresso og sviskekake til dessert. Kaffen er syrlig og god. Fra Trondheim, naturligvis. Sviskekaken, med bunn av kokos, er også verdt prisen på 75 kroner.
– Verdt å få med seg, sier han.