31. oktober skrev Finansavisen om kritikken som er kommet fra juridisk hold mot saksbehandlingen og prosessen vedrørende nye Oslo Universitetssykehus. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en låneramme på 29,1 milliarder bare for første fase av prosjektet.
Advokat Anne Christine Kroepelien, nylig avgått leder (for Høyre) av bydel St. Hanshaugen, har i en fersk rapport påpekt klare brudd på god forvaltningsskikk:
Prosjektet har ikke har vært på høring, det har ikke vært utført en samfunnsøkonomisk analyse, det har ikke vært gjennomført noen konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, reelle alternativer er ikke utredet, og utviklingen av prosjektet ble påbegynt uten at det forelå en utviklingsplan.
Premissene for Oslos byråd var basert på manglende informasjon og gale forutsetninger
Helse- og omsorgsdepartementets informasjonsavdeling henviste til statsråd Bent Høies (H) svar i Stortingets spørretime på spørsmål om samme tema tidligere. Her svarer Høie at hans «målbilde fra 2016 var i tråd med ønske fra Oslo kommune» (målbildet går ut på at Ullevål sykehus nedlegges, tomten selges, og det bygges ut på Rikshospitalet (Gaustad) og Aker).
Svaret gir grunn til sterk bekymring. Premissene for Oslos byråd var basert på manglende informasjon og gale forutsetninger. Faktum er, og her er kronologien viktig:
22. oktober 2015 sendte Oslo Universitetssykehus (OUS) et brev til Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten, med overskriften «OUS Idéfase – Oversendelse av dokumenter for uttalelse». Sammen med brevet fulgte tegninger og beskrivelser som forutsetter et «lokk» over Ring 3.
Byrådet behandlet saken (1006/16) 21. januar 2016. Et bredt og grønt parklokk var en viktig forutsetning for byrådets uttalelse.
Allerede 12. januar 2016, altså ni dager tidligere, hadde Statens vegvesen skrevet til OUS at de fremlagte planene ikke var gjennomførbare. I brevet står det:
«Vår vurdering er at ingen av alternativene for lokk ved Gaustad er gjennomførbare. Konsekvensene når det gjelder manglende mulighet for omkjøringsveg, anleggsfase, samt kostnader etc vil være langt større enn fordelene».
Og videre, i uthevet skrift i brevet:
«Det vil være konfliktfylt å gå videre med de skisserte løsningene, og en må arbeide for å finne nye alternativer»..
Dette brevet er ikke vedlagt byrådets saksdokumenter før vedtaket.
OUS har med andre ord visst at vesentlige premisser for videreutvikling av målbildet som senere ble vedtatt trolig ikke ville la seg gjennomføre. Dette formidlet ikke OUS til Oslo kommune. Byrådet behandlet saken uten å ha mottatt brevet fra Vegvesenet. Det virker derfor ikke overbevisende når Høie bruker Oslo kommune som «gissel» i ettertid.
Kjersti Patricia Amundsen
Privatpraktiserende advokat, tidligere leder for juridisk avdeling ved Ullevål sykehus
