I lederen i Finansavisen 9. januar argumenterer Trygve Hegnar for at det er relativt liten forskjell på lønn mellom kvinner og menn i samme arbeid. Han sier også at det er kostbart for bedriftene å utarbeide lønnsstatistikk og at dette fører til mer byråkrati både i bedriftene og i staten.
Finansbransjen er ett eksempel på en sektor med et betydelig lønnsgap
Det er faktisk stor forskjell på lønn mellom kvinner og menn. Når vi sammenligner kvinner og menn som er like gamle, har like lang utdanning, jobber i samme sektor, næring og yrke, er lønnsforskjellen på 8 prosent.
Finansbransjen er ett eksempel på en sektor med et betydelig lønnsgap. Kvinnelige ansatte i finansbransjen tjente i 2018 i underkant av 82 prosent av sine mannlige kolleger, og det er marginal endring å spore over de siste ti årene, til tross for økt fokus på dette i bransjen.
Det er mulig Hegnar synes at dette er bra nok. Jeg er ikke enig i det. For å oppnå målet om likelønn må vi ha åpenhet om lønn. Forskning viser at lønnskartlegging (det Hegnar kaller «telletiltak») virker og fører til mindre lønnsforskjeller. Lovbestemmelsen om at bedrifter skal utarbeide lønnsstatistikk ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2019.
Regjeringen er opptatt av effektivisering og avbyråkratisering. Vi vil derfor utarbeide digitale løsninger for å forenkle rapporteringen. Lønnsstatistikken skal ikke sendes inn, men offentliggjøres i virksomhetens årsberetning eller et annet offentlig dokument. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal veilede og følge opp. Det er ikke riktig som Hegnar sier at det ikke finnes sanksjonsmuligheter. Diskrimineringsnemnda kan blant annet ilegge tvangsmulkt til virksomheter som ikke oppfyller plikten.
Jeg har stor tro på at virksomheter som gjennom lønnskartleggingen oppdager at det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn vil gjøre noe med dette, og at lønnskartlegging dermed vil bidra til et mer likestilt samfunn.
Trine Skei Grande
Kultur- og likestillingsminister (V)
