Børsnykommer: – Norge ligger 15 til 20 år bak resten av Europa

Vindkraft. Hydrogen. Batterier. Solenergi. Mange fornybarsatsinger har kommet de siste årene, og haugevis med norske selskaper har vært påvirket av den mye omtalte grønne boblen som sprakk. Men selskapene har overlevd og inntektene har begynt å stige.

I dag inkluderer solenergibransjen både store, børsnoterte bedrifter som satser på solceller og nye gründere og aktører som har kommet på banen. Nylig uttalte også SV at de ønsker å etablere et statlig solenergiselskap for å få i gang en enda større satsing på solenergi i Norge.

Kan vi skimte soloppgangen i horisonten?

Børsnykommer med positive resultater

– Ideen om at vi skal kutte norske utslipp innen 2030 er illusorisk, med mindre vi tar nye grep og bygger ut kraftnettet vårt, sier Viktor Jakobsen, adm. direktør i Energeia.

Han hadde sitt første møte med solenergi da han valgte å skrive masteroppgaven sin på 80-tallet om tematikken. Nå har han vært i bransjen i over 30 år, blant annet som analytiker, og nå toppsjef.

Energeia startet opp i 2010 og har drevet solcelleanlegg utenfor Norges grenser siden 2011.

– I Norge er det et umodent marked fortsatt. Vi ligger 15 til 20 år bak resten av Europa når det gjelder bruken av solenergi. Men Energeia er et av få selskaper i Norge med over ti års erfaring innenfor drift og eierskap av solkraftverk.

Det norske konsernet omsatte for rett under 80 millioner kroner i fjor, med et ordinært resultat på 3,7 millioner. De har nærmere 20 datterselskaper i blant annet Nederland, Italia, Tyskland og Singapore.

– I utgangspunktet er vi likevel et norsk selskap, og stort sett alle aksjonærene våre er norske. I tillegg til å drive kraftverkene, står vi også for installasjon, drift og vedlikehold av systemene.

– Hvor sto bransjen i Norge da dere startet opp?

– Elkem var jo en av verdens største silisiumsprodusenter, som er råvaren som brukes i solceller. Dermed var Norge godt posisjonert til å ta del i det industrielle løpet rundt solenergi. Men så skjedde det veldig mye på verdensmarkedet. Både kineserne og tyskerne begynte å bygge sin egen industri, og kapasiteten ble større enn etterspørselen. Det ga et krasj i prisene og Norge ble hengende etter, utdyper Jakobsen.

I desember i fjor ble selskapet notert på Euronext Growth med en tegningskurs på 2,75 kroner. Så langt i år har kursen falt over 26 prosent, og i dag ligger kursen på 1,77 kroner pr. aksje. Markedsverdien til selskapet er på drøyt 200 millioner kroner.

– Det er ikke mangel på interesse eller kapital, men investorene ser etter gode prosjekter som er konkurransedyktige på pris.

Børsnykommeren har flere anerkjente aksjonærer på eiersiden, blant annet Sundt-familien og Stein Erik Hagens Canica.

– Er det fortsatt en grønn boble?

– Jeg begynte som finansanalytiker i 1995, så jeg har sett mange bobler komme og gå i løpet av de årene. Det inkluderer bobler innenfor energi. Men på lang sikt er det bare én ting som teller, og det er cash flow. Jeg har ikke så mye fokus på aksjekursen vår, selv om jeg er nest største aksjonær med betydelig finansiell interesse i at kursen er god, men det viktige for meg er å oppnå god og lønnsom drift. Per i dag har vi en positiv kontantstrøm fra driften i Nederland. I Norge er vi i investeringsmodus og bruker penger på prosjektutvikling, men på sikt vil kontantstrømmen i Norge også bli positiv, forteller Jakobsen.

I 2020 bygget Energeia sitt første anlegg i Nederland. Nå jobber de for å bygge kraftanlegg i Norge, og opprinnelig var planen å ha det klart i løpet av neste år.

– Her må vi søke om konsesjon og de prosessene tar litt for lang tid. Vi har en portefølje med 20 prosjekter vi planlegger, men regelverket er litt uklart og det største hinderet vårt er saksbehandlingstiden. Det blir ikke noe grønt skifte i Norge med dette tempoet, mener Jakobsen.

Energeia kontrollerer blant annet børsnoterte EAM Solar, som er notert på Euronext Expand. Selskapet gikk til privat straffesak mot det luxemburgske kraftselskapet Enovos i 2021. EAM Solar mener de ble lurt i forbindelse med en avtale om å kjøpe 31 solkraftparker. Men i fjor høst avviste Borgarting lagmannsrett kraftselskapets anke av Oslo tingretts beslutning om å avvise den private straffesaken.

– Da vi børsnoterte EAM Solar var det et av verdens første solkraftverk på børs, men vi ble svindlet. På grunn av denne saken har vi kjempet hardt for å overleve og det har påvirket utviklingen vår negativt. Vi er fortsatt i en pågående rettssak i Italia.

– Hva er ambisjonene fremover?

– Vi har en vekstambisjon for installasjons- og servicedelen av driften vår. Vi har bygget mange kraftverk og de trenger vedlikehold. På den biten har vi større etterspørsel enn vi klarer å håndtere.

Tapte over 300 millioner i fjor

For et år siden hadde børsnoterte Otovo en markedsverdi på fire milliarder kroner. Men siden den gang har aksjekursen stupt. I dag er store deler av verdiene barbert bort, og markedsverdien har sunket til 1,6 milliarder. Bare den siste måneden har solselskapet falt over ti prosent.

Otovo har laget en markedsplass for solceller, hvor kunder og montører finner hverandre. Ideen er å sammenligne priser fra lokale installatører. Selskapet ble børsnotert på Euronext Growth i 2021, og i januar gikk bedriften videre til hovedlisten.

«2022 blir et rekordsterkt år for bransjen, men 2023 vil overgå det lett», uttalte konsernsjef Andreas Thorsheim til Finansavisen i august i fjor.

I 2021 omsatte Otovo for totalt 285 millioner, med et underskudd på 154 millioner. I fjor økte omsetningen til 637 millioner kroner. Men de sitter fortsatt igjen med en rød bunnlinje. I 2022 økte underskuddet til over 300 millioner. I vår bestemte Otovo seg for å flytte markedsførings- og driftsteamene til Madrid. En av grunnene var rimeligere arbeidskraft.

En annen aktør i bransjen som enn så lenge taper penger er REC Solar. Det norske selskapet er en del av REC-konsernet, som også står bak REC Silicon. De har bygget seg opp som en stor leverandør av solcellepaneler, som bygges i Singapore. I fjor bikket REC Solar en milliard i omsetning for første gang, men hadde samtidig et underskudd på over 300 millioner.

I fjor ble det kjent at det indiske selskapet Reliance New Energy Solar kjøpte bedriften av China Bluestar for over seks milliarder kroner. Det er den indiske næringslivsmannen Mukesh Ambani som står bak Reliance Industries.

Omsetter for over tre milliarder

En av de største, norske aktørene innenfor solenergi er Scatec. De startet opp i 2007 og har over 750 ansatte på verdensbasis. Det børsnoterte selskapet startet først med solparker og solceller, men driver i dag også med vindkraft, vannkraft, hydrogen og batterier.

– Historisk sett har vi jobbet mest med solenergi, og det er fortsatt den største delen av porteføljen vår, men over tid vil det balanseres ut mer og mer, sier Terje Pilskog, adm. direktør i Scatec.

Selskapet ble notert på Oslo børs i 2014. For drøyt to år siden ble Scatec verdsatt til 64 milliarder kroner. I dag har verdien sunket til 13,4 milliarder. Finansavisen har tidligere omtalt utviklingen til Scatec som en boble – som sprakk.

– Det har vært en skepsis i det norske og utenlandske investormarkedet når det gjelder fornybare prosjekter. Derfor er det viktig for oss å synliggjøre verdiskapningen i det vi jobber med. Bransjen vår må sørge for tillit og vise over tid at vi kan levere det vi lover. På den måten vil aksjonærene bli komfortable og komme etter, utdyper Pilskog.

I dag er Equinor største eier, etterfulgt av gründeren Alf Bjørseth med familie.

– For å nå klimamålene må vi akselerere investeringene i fornybar energi, og da må vi vise at det finnes attraktive investeringer.

I 2021 omsatte selskapet for 3,8 milliarder kroner, med et overskudd på 456 millioner. I fjor endte omsetningen på 3,7 milliarder, men med et underskudd på 1,2 milliarder.

– Det er flere ting som har påvirket oss de siste årene. Pandemien gjorde mye av jobben vår krevende. Vi har sett økte priser på viktige komponenter. Krigen i Ukraina førte til energikrise. Og vi har vært påvirket av økte renter. Alle disse makrotrendene har redusert utviklingstakten for fornybar energi på global basis. Men nå tror jeg det begynner å normalisere seg igjen, mener toppsjefen.

Scatec har ingen prosjekter i Norge, og jobber med fornybar energi i for eksempel Egypt, India og Filippinene.

– Akkurat nå er det stor aktivitet for oss, og vi er på vei tilbake. Vi holder på med bygging av prosjekter i blant annet Brasil, Sør-Afrika og Pakistan, forteller Pilskog på telefonen fra Manila.

– Hva er ambisjonene på lang sikt?

– Vi har en overordnet ambisjon om å investere cirka 10 milliarder norske kroner i ulike prosjekter mellom 2022 og 2027. Det er mange som jobber hardt innenfor disse bransjene, men vi har helt klart et mål om å være en ledende aktør i bransjen.

Håver inn på installasjon

Mens noen bedrifter tjener penger på å utvikle råvarer eller bygge solkraftverk, er det andre selskaper som satser på montering og installasjon av solcellepaneler. Solcellekraft er et av dem. De startet opp i 2017, og har opplevd kraftig vekst de siste årene.

– Det har vært en rivende utvikling i bransjen, og vi har vært en del av denne utviklingen. Vi la en strategi tidlig som har vist seg å gi oss solid vekst fra år til år, skriver Nils-Arne Lie, adm. direktør i Solcellekraft, i en e-post.

I 2021 omsatte Solcellekraft for 35 millioner kroner. I fjor sommer fortalte gründeren til Finansavisen at omsetningen skulle øke voldsomt i løpet av 2022. Det hadde han rett i. Fjorårets omsetning endte på 217 millioner med et overskudd på 38 millioner.

– Vi ser selvsagt at strømpris og knapphet på energi er en medvirkende årsak til veksten. Samtidig ser vi at vi også leverer i områder der strømprisene ikke har like stor betydning. Kortreist strøm til forutsigbar pris, bærekraftige løsninger, god tilgjengelighet, høy kompetanse på medarbeidere og kort leveringstid har også gitt oss store fordeler i markedet, utdyper Lie.

Solcellekraft har både privatpersoner og bedrifter på kundelisten. De har blant annet levert solcellepaneler til Statsbygg.

– Vi ser at flere bedrifter tar grep for å få på plass solceller og dekke deler av eget strømforbruk, samt bli mer bærekraftig med dette tiltaket.

– Hva er den økonomiske ambisjonen for 2023?

– Det er fortsatt vekst i markedet, og vi forventer en vekst på mellom 20 og 50 prosent. Vi vil fortsette ekspansjonen, for å gi kundene en bedre helhetlig løsning på sol, batteri, sparetiltak og styringssystem, forteller Lie.

Satser på flytende solparker

Når du leser ordet solcelle ser du kanskje for deg et tak fylt med solcellepaneler. Eller et stort, øde område med mange solcellepaneler på stativer ved siden av hverandre. Men noen har de siste årene begynt å jobbe med solceller på vann. Såkalte flytende solparker.

– Teknologien vår har et utrolig potensial, sier Børge Bjørneklett.

Han er gründeren bak og adm. direktør i Ocean Sun. Bjørneklett hadde erfaring fra REC Silicon og Aker Solutions da han startet selskapet i 2016. Fire år senere tok han bedriften på børs.

– Det var mange noteringer i 2020, og en sterk tro på sektoren vår. Sånn sett var vi heldige med timingen. Vi hentet 100 millioner kroner til noteringen på Euronext Growth, og det har vært utrolig nyttig for oss.

I 2021 ble Ocean Sun plukket ut som en av tre finalister til Future Unicorn Award, som kårer Europas mest lovende vekstselskaper. Men i løpet av det siste året har aksjekursen til Ocean Sun falt over 40 prosent, og i dag er markedsverdien på 270 millioner.

– I utlandet er flytende solenergi mye mer kjent enn i Norge. Her har flytende solenergi blitt sett på som en kuriositet, forteller Bjørneklett.

Oppstartsselskspet har likevel fått flere kjente investorer på eiersiden. Blant annet Jens Ulltveit-Moe og Tor Andenæs.

Anleggene til Ocean Sun ligner litt på et oppdrettsanlegg, men fiskene er byttet ut med store solcellepaneler liggende på en membran. Per i dag har bedriften bygget flere pilotanlegg verden over.

– Vi har for eksempel et større pilotprosjekt i Albania. Man vil også se prosjekter i Sør-Amerika, Brasil og Sør-Europa, men det viktigste markedet er først og fremst i Sørøst-Asia og Kina. Det er tøff internasjonal konkurranse, og de største konkurrentene våre er kinesiske og franske, utdyper gründeren.

I fjor omsatte selskapet for litt over 10 millioner kroner, med et underskudd på 18 millioner.

– Utviklingen har ikke gått så fort som vi opprinnelig hadde trodd. Vi opplever at myndighetene synes denne teknologien er ganske ny, og de har ikke et godt apparat for å utsette konsesjoner for eksempel. Det er vanskelig å forutse akkurat når vi vil gå i pluss, men jeg blir overrasket hvis vi ikke går i pluss i løpet av neste år. Nå planlegger vi for økende inntekter, forklarer Bjørneklett.