Eide mottok torsdag en rapport på nesten 400 sider med vurderinger, evalueringer og anbefalinger om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.
Det blir ingen stortingsmelding som gir Stortinget anledning til å følge opp utvalgets arbeid. Det er ikke for å unngå debatt, men fordi det er mer effektivt slik, bedyrer Eide.
Den forrige EØS-utredningen fra 2012 endte med få konkrete oppfølginger, men slik blir det ikke denne gangen, forsikrer Eide.
I stedet for å bruke to år på å omarbeide EØS-rapporten til en stortingsmelding som sier mye av det samme, vil han i stedet ta for seg anbefalingene med én gang.
– Vi syns dette er blitt så konkrete forslag at vi heller går rett på, istedenfor å gå omveien om en melding om helheten, sier Eide til NTB.
– Legger lokk på debatten
Utvalget har kommet med en rekke tilrådninger. Både når det gjelder handlingsrom og avtalen i sin helhet og på politikkområder som næringsliv, arbeidsliv, beredskap og krisehåndtering, klima og miljø samt energipolitikk.
Både ja- og nei-partier mener imidlertid det er synd at utvalgets arbeid ikke får en oppfølging i Stortinget. Det viser at et viktig for regjeringen var å legge lokk på EU-debatten, mener SVs Ingrid Fiskaa.
– Jeg tror det er uklokt. Spørsmålene vil nok tvinge seg fram, sier hun, og peker særlig på spørsmål innen arbeidsliv og energipolitikk.
Også nei-partiet Rødt og ja-partiet Venstre ønsket at Stortinget fikk anledning til å koble seg på.
– Det er synd om utenriksministeren bidrar til å kvele alle muligheter for en reell politisk debatt, sier Venstre-leder Guri Melby.
Undersøkte alternative avtaler
Utredningen ble igangsatt etter at Senterpartiet vant gjennom med dette i regjeringsforhandlingene. Utvalget skulle ikke se på muligheten for EU-medlemskap, men holde seg til å vurdere ulike sider ved EØS-avtalen og se på hvilke erfaringer Sveits, Storbritannia og Canada har gjort seg gjennom sine avtaler.
Utvalgets hovedkonklusjon er at ingen av landene har samme tilgang til det indre markedet som Norge har. Avtalene i disse landene dekker også færre områder, og samlet sett ivaretar EØS-avtalen flere interesser og behov, ifølge utvalget.
Europabevegelsen mener det er en fordel å hoppe over stortingsmelding. De ser for seg at arbeidet må føre til at medlemskapsdebatten blusser opp.
– Det viktigste i dag er at denne utredningen setter punktum for diskusjonen om ja eller nei til EØS. Men den sier også at EØS ikke er nok. Det åpner for en ny realitetsorientert debatt om fullt EU-medlemskap, mener leder i Europabevegelsen Heidi Nordby-Lunde (H).
– EØS er ingen meny
Eide er opptatt av at Norge har handlingsrom innen EØS-avtalen, men at det er størst når vi er tidlig ute i prosessene.
– Ideen om at det er en meny der man velger det man liker, den mener jeg utvalget parkerer. De og vi er folkerettslig forpliktet til å ha det samme regelverket, sier Eide.
EU har blitt mer restriktive når det gjelder særbehandling, særlig i kjølvannet av Brexit, mener han i likhet med utvalget.
– Jeg opplever at vi har handlingsrom, men det er størst tidlig og minst mot slutten. Det har ofte bitt oppfattet som motsatt. Det er rom for innflytelse hvis vi har gode ideer, velger våre slag og er tidlig ute, sa Eide.
Rydder opp etterslepet
Det store etterslepet av EØS-saker er en av de store utfordringene for Norge nå, mener utvalget. I mars hadde Norge et etterslep på 478 EU-rettsakter som ikke er innlemmet i det norske lovverket.
Altfor dårlig, istemmer Eide, som sier dette er et prioritert område å rydde opp i. Generelt skyldes det at man har jobbet for tregt og at det har vært mangel på kapasitet, mener han. Ansvaret må den sittende og den forrige regjeringen dele på, mener han.
Det er viktig å få klarert ut sakene som er politisk uproblematiske.
– Da står man velge å løfte saker der man er uenig med EU, som for eksempel minstelønnsdirektivet. Man står sterkere i en slik sak dersom man ikke har med seg en masse andre saker som bare ligger der, sier Eide.
(NTB)