Hver dag tar ansatte og frivillige på Matsentralens lokaler i Oslo imot 30–40 varebiler og lastebiler. Bilene kommer i regi av ulike frivillige organisasjoner. I Oslo samarbeider Matsentralen med 150 slike, på landsbasis er tallet godt over 560. Herfra omfordeles overskuddsmat til de som trenger den mest.
– Matsentralens målgruppe har bare i løpet av de siste to årene økt fra syv til 18 prosent av norske husstander. Våre samarbeidspartnere når hver uke ut til over 77.000 personer, sier Cristiano Aubert, som er daglig leder i Matsentralen Oslo og fungerende daglig leder for Matsentralen Norge.
Han kommer med et forsiktig anslag på verdien av de matvarene som blir delt ut hvert år.
– Det ligger nok på over 300 millioner kroner.
Anslaget er basert på 6.000 tonn mat, multiplisert med 50 kroner.
Matsentralen Oslo sto alene for 2.000 tonn, og i alt er det åtte tilsvarende virksomheter spredt over hele landet. Hovedstaden var først ut i 2013, mens Innlandet er den nyeste fra 2021.
Venter på statsbudsjettet
Matsentralen Norge ble etablert i 2017, og denne overbygningen har som viktigste oppgave å hente inn midler til den daglige driften.
– Den klart viktigste støttespilleren er Landbruksdepartementet. I inneværende år er vi oppe i 25 millioner kroner. Det er ti millioner høyere enn i fjor, sier Aubert.
Antallet ansatte i de åtte matsentalene er beskjedent. Aubert teller opp 20 fast ansatte, men i tillegg kommer nærmere 80 faste frivillige. Lønninger, husleie og drift av bilene skal dekkes av støtten, og Aubert har for lengst merket av 7. oktober på kalenderen. Det er datoen for offentliggjøringen av statsbudsjettet for neste år.
Vi får også inn masse feilvarer, for eksempel pepperkaker der sjokoladetrekket var litt for bløtt slik at kakene klistret seg sammen.Cristiano Aubert, Matsentralen
– I tillegg får vi cirka ti millioner kroner hvert år fra matbransjen, fra leverandører og kjeder, pluss fra stiftelser og private givere. Det årlige budsjettet ligger nå på 35–36 millioner kroner.
– Men dere bruker ikke en eneste krone på å handle inn varene på lageret her?
– Alt vi får inn er gratis, og vi gir det videre gratis. Alt er overskuddmat. Det kan være sesongvarer, gresskar etter halloween eller julebrus etter juleferien. Vi får også inn masse feilvarer, for eksempel pepperkaker der sjokoladetrekket var litt for bløtt slik at kakene klistret seg sammen. Eller flere paller med melkesjokolade med litt for lite sukker. Vi fikk inn 30 paller av dette, forteller Aubert.
– I tillegg til sesongvarer og feilvarer tar vi også imot overproduksjon, varer som er feilmerket eller har fått pakningsendringer, og matvarer med kort holdbarhet.
Bare i Oslo fyller overskuddsmaten til sammen 2.000 kvadratmeter med hyller. Matsentralen Oslo dekker også gamle Viken, det vil si fylkene Østfold, Akershus og Buskerud.
Nede i ressurspyramiden
– Dere er på mange måter en konkurrent til Holdbart og Plateful, selskaper som forsøker å gjøre business av overskuddsmat?
– Ja, både konkurrenter og samarbeidspartnere. Denne uken får vi inn en leveranse fra Plateful.
– Varer som heller ikke de klarte å bli kvitt?
– De kjøper kanskje også inn litt for mye, tar en sjanse, og sitter igjen med for mye. Men vi tar ikke inn alt vi får tilbud om. Jeg vurderer hver enkelt varelinje, sier Aubert.
Aubert henter frem det som i bransjen har fått navnet ressurspyramiden.
– Øverst er de som selger til full pris, så kommer alle som selger til rabattert pris, og under det igjen vi som er avhengige av donasjoner. Helt nederst finner vi matsvinnet, ting som går til biogass eller lignende.
Avgårde med et tonn
Matsentralen tar ikke imot enkeltpersoner. De unngår dermed endel av utfordringene som for eksempel Frelsesarmeen opplever. Sistnevnte organisasjon har tidligere sett seg nødt til å be folk i matkøen om å fremvise papirer fra NAV.
– Det har vi ikke kapasitet til, det går på logistikken. Men Frelsesarmeen er en av våre største mottagere. Det er store forskjeller på de bilene som kommer inn her. Noen kommer kanskje for å hente 30–40 kilo, mens andre kjører av gårde med et tonn.
Lageret på Ensjø er fylt opp med metervis av tørrmat og drikkevarer. Til og med den en gang ekstremt populære energidrikken Prime er blitt overskuddmat.
– Hva mangler dere nå?
– Proteiner, det vil si kjøtt og fisk, meierivarer, melk og yoghurt, er noe vi gjerne skulle hatt mer av. Normalt trenger vi også mer frukt og grønt, men akkurat nå har vi masse poteter og endel salat.
Men alt handler ikke om overskuddsmat, heller ikke hos Matsentralen.
Borte i et hjørne pakker en av de ansatte inn gaver og godteri som skal bli en overraskelse til et eller flere bursdagsbarn.
