– Hovedmålet i bransjeavtalen er å halvere matsvinnet gjennom hele verdikjeden i Norge innen 2030, sammenlignet med 2015, forteller kommunikasjonsrådgiver Jo Randen i Klima- og miljødepartementet.
Tilbake i 2017 ble det inngått en bransjeavtale om matsvinn mellom fem departementer og tolv organisasjoner fra hele matbransjen. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet. Blant de involverte organisasjonene finner vi blant annet Dagligvareleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke, Norges Bondelag og Sjømat Norge.
Avtalen har et delmål på 15 prosent reduksjon i 2020 og 30 prosent reduksjon i 2025. Nordmenn kaster 85 kilo mat hvert år.
– Hva er status så langt?
– Tall fra første hovedrapport viste at det ble kastet om lag ti prosent mindre mat i 2020 enn det som ble målt i 2015. Dette var ikke nok til å nå delmålet om 15 prosent reduksjon i matsvinn innen 2020, men det viser at arbeidet under avtalen har fått oss et godt stykke på vei, sier Randen.
Eget matsvinntvalg
– Hvilke konkrete tiltak er kommet på plass?
– Regjeringen er opptatt av at vi skal få på plass et helhetlig sett med tiltak og virkemidler for å redusere matsvinn. Derfor satte regjeringen ned et eget matsvinnutvalg. Matsvinnutvalget leverte sin rapport nå i januar, der de anbefalte 35 ulike tiltak som de mener vil bidra til å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinn innen 2030.
Han forteller at forslagene nå er til behandling i departementene. Klima- og miljødepartementet har også bevilget midler til Matvett i 2024, som blant annet vil gå til deres arbeid med å redusere matsvinn hos forbrukerne. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap som arbeider med å forebygge og redusere matsvinn.
Over 100 ulike bedrifter fra matindustrien, dagligvarehandelen og serveringsbransjen har sluttet seg til avtalen de siste årene.
Forbrukerne kaster mest
– Hva er de viktigste årsakene til matsvinn? Hvem er de største synderne?
– Årsakene til matsvinn er godt dokumentert. Matsvinnet oppstår langs hele verdikjeden, fra produksjon til feillagring eller håndtering og at produkter er utgått på dato. Omtrent halvparten av dagens matsvinn kommer fra forbrukere og husholdninger, hvor mat som blir glemt i kjøleskapet er en stor bidragsyter.
Ifølge tall fra Matsentralen Norge står husholdningene for nesten halvparten av matsvinnet (48 prosent), etterfulgt av matindustrien (19 prosent), dagligvarehandelen (15 prosent), jordbruk (ni prosent), serveringsbransjen (tre prosent) og sjømatindustri (tre prosent). Grossistleddet, kiosker/bensinstasjoner og offentlig sektor står for én prosent hver.
De største kategoriene av matsvinn er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester.
