<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Cyberkriminelle truer verdens sentralbanker

Sentralbanker over hele verden er bekymret for egen sikkerhet.

Publisert 11. jan. 2023
Oppdatert 11. jan. 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 292 ord
FEDERAL RESERVE: USAs sentralbank er blant de som er svært bekymret for digitale fallgruver og kriminalitet i fremtiden. FOTO: NTB

I en analyse og undersøkelse fra Risk Management Benchmarks 2023, kommer det frem at 43 prosent av sentralbankene er enige om at trusselen fra cyberkriminelle er presserende.

Senest i går ble danmarks sentralbank, Nationalbanken, utsatt for hackerangrep.

Ingen andre trusler mot sentralbanker har økt så mye siden foregående år som cybertrusselen. Dette er andre året på rad cybertrusler trekkes frem som den trusselen som øker mest.

Totalt identifiserte rundt tre fjerdedeler av sentralbankene, cybersikkerhet som en av deres topp tre risikostyrings-objekter.

CBDC-spøkelset

I september i fjor publiserte det internasjonale pengefondet (IMF) en rapport som i korthet forteller at trusselen i cyberdomenet er stadig økende, nå som flere land vurderer innførsel av en digital valuta.

Rapporten sier at forskningsdata fra Atlantic Council GeoEconomics Center (ACGEC), viser at 105 land for øyeblikket undersøker muligheten for å lansere en egen Central Bank Digital Currency (CBDC). 

Den skal hovedsakelig brukes til interbanktransaksjoner.

Siden stadig flere land lanserer CBDC-pilotprosjekter, vokser også bekymringene rundt nettsikkerhet og personvern.

Direktøren for amerikanske Federal Reserve, Jerome Powell, har pekt på cyberrisiko som sin største bekymring knyttet til finansiell stabilitet.

En annen rapport, som nevnes i rapporten fra ACGEC, er en rapport fra overhuset i Storbritannia. Den beskriver spesifikt cybersikkerhet og personvernrisiko som potensielle grunner til ikke å utvikle en CBDC.

Strengt personvern kan ifølge rapporten gi redusert åpenhet for myndigheter og tilsynsorganer. Et lands myndigheter krever generelt nok innsikt til å kunne identifisere mistenkelige transaksjoner, slik at de kan oppdage hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme og andre ulovlige aktiviteter.

I desember i fjor fortalte Kapital historien om Astri Marie Ravnaas, IT-toppen som ble headhuntet til Norges Bank for å passe på våre 12.700 milliarder kroner i Oljefondet. 

– Jeg husker første gang pappa viste meg en internettside. Da var jeg kanskje åtte år gammel. Det var stor stas.