Et par europeiske banker imponerte i torsdagens børshandel. Både britiske Barclays og tyske Deutsche Bank slo analytikernes inntjeningsforventninger, og de to ble belønnet med kursløft på henholdsvis 5 og 3 prosent. Barclays dro særlig nytte av stigende bruk av kredittkort i USA, mens Deutsche Bank skal øke lønnsomheten ved å sparke 800 ansatte.
Også Merck presenterte et overraskende sterkt nettoresultat, og i tillegg ble guidingen for årets topp- og bunnlinje jekket opp. De gode nyhetene skyldtes hovedsakelig skyhøy etterspørsel etter kreftmedikament Keytruda og HPV-vaksinen Gardasil. Svakt salg av selskapets coronabehandling medførte at den samlede omsetningen likevel ble 9 prosent lavere enn i fjorårets første kvartal, og ved firetiden var aksjen ned med nesten 2 prosent.
For en annen legemiddelprodusent, AstraZeneca, var salget i fremvoksende markeder et lyspunkt. Selv om både inntektene og inntjeningen oversteg analytikernes snittestimat, sto aksjekursen på stedet hvil.
Britiske Unilever gir mer pålitelige signaler om fremtidig inflasjon og etterspørsel, ettersom konsernet selger en rekke viktige forbruksvarer over hele kloden. Også her overrasket salget og lønnsomheten, som følge av både saftige prisøkninger og høyere volumer. Aksjen steg med nesten 2 prosent.
På den andre siden av Atlanterhavet var Facebook-eieren Meta Platforms i fokus. Kvartalsrapporten som ble publisert onsdag kveld viste en topplinje på 28,6 milliarder dollar, mot ventet 27,7 milliarder dollar. Inntjeningen på 2,20 dollar per aksje overrasket positivt med 18 cent, og ved firetiden var mediagigantens aksjekurs opp med 15 prosent.
USAs BNP-vekst skuffet derimot stort i første kvartal. Den annualiserte økningen på 1,1 prosent var 0,9 prosentpoeng svakere enn ventet og 1,5 prosentpoeng lavere enn i fjerde kvartal. Samtidig holder antallet ukentlige søknader om arbeidsledighetstrygd seg nær det høyeste nivået på 17 måneder. Det samme gjaldt det samlede antallet amerikanere som får denne typen offentlig støtte.
Man skulle tro oppbremsingen i verdens største økonomi ville resultere i lavere renter, men den gang ei. Årsaken var at BNP-rapporten også avdekket langt verre inflasjon enn det økonomene hadde sett for seg. Både PCE og kjerne-PCE økte dessuten raskere enn i fjerde kvartal. Dermed steg renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner med 0,09 prosentpoeng, til 3,52 prosent. Terminkontraktmarkedet priser likevel inn en 43 prosent sjanse for at USAs styringsrente senkes med minst et halvt prosentpoeng innen utgangen av året. For en uke siden var sannsynlighetsanslaget bare 33 prosent.
