Feil at private equity knuses av økte renter

Når Finansavisens kommentator Karl Johan Molnes skjærer private equity-bransjen over samme kam, og hevder at den «knuses av økte renter» og at sektoren nå ser ut som «tusenvis av selskaper av typen Enron», er det påstander som må besvares.

Molnes hevder «private equity meldte full overgang til skyggelånebankuniverset etter finanskrisen». Riktignok har «private credit» økt i omfang, men tradisjonelle banker og obligasjonsmarkedet er fortsatt en betydelig finansieringskilde. 

Les også

Knuses av økte renter

De mest stabile selskapene tåler høyest belåning og økte renter. Dette er gjerne selskaper som leverer kritiske varer og tjenester til samfunnet, og som har vekst og lønnsomhet over gjennomsnittet.

Etter finanskrisen har private equity vridd seg mer bort fra sykliske investeringer til stabile sektorer som eksempelvis teknologi og helserelaterte investeringer.

Økt rentenivå påvirker private equity-investeringer på samme måte som andre investeringsklasser. Men at sektoren blir «knust av økte renter» er en spissformulering som faller på sin egen urimelighet.

Belåningsgraden er ulik i ulike fond, og enkelte kan være utsatte. De mest robuste verdiskapningsmodellene er de som er operasjonelt drevet med fokus på organisk vekst, vekst gjennom oppkjøp og driftsmessige forbedringer, og dette er hovedfokuset for Argentum og mange med oss i bransjen.

Disse fondene står seg godt også i vanskelige tider, og dette har gjort at vi har levert 14,4 prosent årlig IRR (etter egne kostnader) siden 2002 til vår eier, staten.

NYANSERER BILDET: Adm. direktør Espen Langeland i den statelige PE-aktøren Argentum, mener mange PE -fond klarer seg utmerket, selv om rentekostnadene øker i disse dager. Foto: Ilja C. Hendel/Argentum

Molnes skriver også at oppkjøp av selskaper nå gjøres i konkurranseutsatte auksjoner. Vår erfaring er at fondsforvalterne vil unngå dette, og heller utvikle egne investeringsmuligheter gjennom dedikert og langsiktig arbeid mot selskapers eiere. 

De søker best mulig innsikt i selskapene for å forstå verdipotensialet. Verdiskapningen skjer gjennom en styringsmodell der eierne sørger for at det er en ledelse og et styre med de rette kvalifikasjoner og incentiver for å gjennomføre verdiskapningsplanen. 

Selskapet posisjoneres så for et best mulig salg. Argentums analyser viser at i løpet av de fem siste årene er porteføljeselskapene i snitt solgt på en lik eller høyere multippel (TVPI) sammenlignet med verdsettelsen et halvt år tidligere.

Verdsettelser i private equity gjøres kvartalsvis og metodisk (IPEV Valuation Guidelines) og med minimum årlig gjennomgang av revisor. Samtidig er det sentralt å forstå at et PE-fond er et langsiktig partnerskap, ofte over ti år, mellom forvalter og investorene. 

Forholdet er basert på tillit mellom partene. Fasiten på verdien av selskapene skjer ved realisasjonstidspunktet. Investorene opplever som hovedregel at realisasjonene skjer til en høyere verdi enn det som var rapportert verdi. Argentums erfaringer bekrefter det. 

Fondsforvaltere som opererer med overvurderte tall vil fort miste tillit hos investorene og få utfordringer med å reise ny kapital, med tilhørende negative konsekvenser.

Avslutningsvis er det på sin plass å påpeke at private equity ikke kan sees på som en investering uten risiko.

På grunn av den langsiktige styringsmodellen og et vesentlig interessefellesskap mellom fondsforvalter og investorene, er vår klare oppfatning at PE står seg godt i dagens marked og at det vil være attraktivt å investere i private equity også i fremtiden.

Espen Langeland
Administrerende direktør i Argentum