Da vi avsluttet arbeidet med listen i fjor høst, kunne vi fastslå at Norges 400 rikeste aldri hadde vært rikere. Siden har enorme verdier forduftet. Spesielt to forhold springer i øynene fra den ferske oversikten: Vi kan i år notere oss en negativ verdijustert avkastning, og antallet milliardærer faller for første gang siden finanskrisen. Det finnes med andre ord mange tapere. Verst har det gått ut over eiendomsbaronene, men også flere lakselorder og bilkonger har fått formuene sine barbert. Blant vinnerne finner vi flest redere. Og på topp troner én mann ganske så alene.

Se hele listen her

Fredriksens pengefabrikk

Det ligger ingen stor spenning i å melde at John Fredriksen er Norges rikeste. Det som er fascinerende, er å se hvor mye rikere han har blitt. Vi har i år peilet formuen hans til 205 milliarder kroner. Opp fra 124 milliarder i fjor. Vi snakker altså om en økning på 81 milliarder kroner. Eller 222 millioner pr. dag. Spol noen få år tilbake, og Fredriksens formuesøkning dette året alene ville vært nok til å toppe listen. Det skal sies at vi i år har fått bedre innsikt i hans mindre profilerte aksje- og obligasjonsinvesteringer enn tidligere år, noe som bidrar til den store økningen i formuen. Likevel: Ingen nordmann har noensinne skrapt sammen en tilsvarende formue, uansett hvor mye vi inflasjonsjusterer gamle tall. Det skal mye til å rive Storeulv ned fra toppen. Formuen er nemlig etter hvert så godt diversifisert at han vil sitte med en anselig verdi nesten uansett hva som skjer. På Fredriksens fabrikk produseres det profitt.

Snipp, snapp, ute

Så velstående er John Fredriksen at han er mer enn tre ganger så rik som nestemann på listen. Ingen vil innrømme det, men vi vet at mange er opptatt av hvem som havner hvor. Og særlig blant de øverste. Vi kan derfor nevne at vi i år, som en god nummer to, finner Ole Andreas Halvorsen. Hedgefondforvalteren, med base i USA, har faktisk redusert formuen de siste tolv månedene. Takket være en sterk dollarkurs øker imidlertid pengebingen målt i norske kroner. Da vi satte sluttstrek for prosjektet viste fasiten 63 milliarder, opp 500 millioner kroner. Det gjør at han klatrer én plass fra i fjor til i år.

Dernest finner vi dagligvarekongene Odd Reitan i Reitangruppen og Johan Johannson i NorgesGruppen. De to holder stand i toppsjiktet av listen, men justeres noe ned i verdi i år grunnet økte innkjøps- og strømpriser som spiste av marginene i fjor. Konkurrenten, Bunnpris-arving Christian Lykke, fyker i år ut av listen av samme grunn.

Et luksusproblem

Nedgang i eiendomsmarkedet det siste året har filleristet mange verdianslag. Verst har det gått ut over Ivar Tollefsen. Eiendomsbaronen uttalte følgende til Kapital på denne tiden i fjor: “Mange penger gir mange muligheter, hvilket er fantastisk, men det gjør det også vanskelig å begrense seg. Kanskje et luksusproblem, men like fullt et problem”. Årets formuesfall vitner om at han kanskje burde holdt litt igjen. Stigende rentekostnader, fallende eiendomsverdier og kredittvurderinger under press skaper spennende dager for eiendomskonsernet som snart skal refinansiere flere milliarder i gjeld. Siden i fjor er halve formuen søkk borte. Drøye 51 milliarder har blitt til 20 milliarder i løpet av tolv måneder. Det representerer et av de største tapene i løpet av de 30 årene vi har laget lister over Norges rikeste. Det blir spennende å se hvordan reisen fortsetter.

På vei ned: Eiendomskonge Ivar Tollefsen i Fredensborg står for listens største fall i år. Formuen er redusert fra 51 milliarder til 20 milliarder kroner på tolv måneder. Foto: Håkon Sæbø

Fra springbrett til bråstopp

Det har sjelden vært like spennende og vanskelig å utarbeide listen som i år. For mens det i fjor var oppgang i samtlige sektorer som Norges 400 rikeste var investert i, har det i år forsvunnet enorme formuesverdier innen flere bransjer. Verst har det, som nevnt, gått ut over eiendomsinvestorene. Bygg og tomter har tradisjonelt vært et springbrett til listen. Fallende bankrenter har i flere år gitt esende formuer til de som satset pengene sine her. Nå er det bråstopp. Bare det siste året har, hold deg fast, 100 milliarder eiendomskroner forduftet fra listen.

Også innen sjømat og handelsvirksomhet er fallene store, om enn ikke like dramatiske. Uro, blant annet knyttet til regjeringens innføring av lakseskatten, har sørget for en samlet formuesnedgang for oppdretterne på om lag 35 milliarder kroner, mens det innen handel har forsvunnet 28 milliarder.

Solide byks

Den suverene vinnerbransjen i år er, uten sidestykke, shipping. Til sammen har rederne på listen økt sine formuer med drøye 100 milliarder kroner det siste året. John Fredriksen alene står for 81 av disse milliardene. Ser vi bort fra ham, står vi altså igjen med om lag 20 milliarder. Dersom vi legger til cruiserederne, som vi har valgt å kategorisere innen hotell og reiseliv, kan vi imidlertid plusse på 30 milliarder kroner ekstra. Også denne næringen har lagt bak seg et svært godt år. Blant de aller største byksene her finner vi nå avdøde Arne Wilhelmsens tre sønner, Arne Alexander , Peter Preben og Bent Christian Wilhelmsen. En enorm kursoppgang i RCCL gjør at trekløveret kan plusse solide verdier på en allerede stor formue.

Utover dette har også mange finansinvestorer gjort det godt det siste året. Aller mest imponerende er listebykset til Frederik Wilhelm Mohn. Det siste året har formuen mer enn doblet seg, fra drøye fire milliarder kroner til nærmere ni milliarder.

Sjeldent svakt

De ti største formuesfallene på listen summerer seg til drøye 83 milliarder kroner, mens de ti største økningene er på rett i underkant av 125 milliarder kroner. Ser vi bort fra John Fredriksen og Ivar Tollefsen, beløper tallene seg til henholdsvis 51 og 43 milliarder kroner. Totalverdien faller ca. 0,5 prosent fra 1.884 milliarder til 1.876 milliarder kroner. Dette er langt under fjoråret, da verdiene økte med 11 prosent fra året før der igjen. Over tid har vi funnet at gjengangere blant Norges 400 rikeste i snitt øker formuen med rundt syv prosent i året nominelt. Året 2023 er med andre ord sjeldent svakt.

Den samlede formuen på listen tilsvarer nå drøye 12 prosent av verdien på Oljefondet, eller ca. 20 prosent av det Statistisk sentralbyrå har beregnet var den private nettoformuen til samtlige norske husholdninger pr. utgangen av 2020.

Dramatiske endringer

Da vi startet opp med rikelistene på 1980-tallet, fant vi kun et par milliardærer i Norge. De siste årene har vi hatt rekordmange med milliardærstatus. I år, som i fjor, må man være milliardær for i det hele tatt å kvalifisere til en plass på listen. Likevel er antallet milliardærer synkende. I fjor identifiserte vi 444 personer med formue på minimum en milliard. I år finner vi kun 417. Det synliggjør dramatikken på årets liste godt. At antallet milliardærer går ned har nemlig ikke skjedd siden finanskrisen.

Et tall som holder seg relativt stabilt er imidlertid antallet kvinner på listen. Vi må, som tidligere år, ganske langt ned i rangeringen for å finne Norges rikeste kvinne, en av hovedaksjonærene i Rasmussengruppen, Rannfrid Rasmussen. Blant familieoverhodene, som vi tilordner formuene, er det helt klart stadig flest gråhårete menn.

Skatteflukt

Noen reagerer kanskje på at John Fredriksen fortsatt står på toppen av listen over Norges 400 rikeste. Han er jo ikke norsk statsborger. Dog er han minst like sentral i norsk næringsliv som tidligere. Og da bryr vi oss ikke om hva han gjør for å spare skatter og avgifter. Og apropos det å spare skatt: Det er det stadig flere som velger å gjøre ved å flykte landet. Da vi publiserte listen over Norges 400 rikeste i fjor, hadde Aker-eier og industribygger Kjell Inge Røkke akkurat meddelt at han ville pakke kofferten og sette kursen mot Sveits. Han var nummer 41 i rekken av milliardærer med utenlandsk adresse. “Han blir nok ikke den siste som bosetter seg i utlandet,” skrev vi da. Vi kunne ikke ha fått mer rett. I løpet av de siste tolv månedene har enda 34 familier på listen flagget helt eller delvis ut. Disse kontrollerer i dag nærmere 42 prosent av den samlede formuen. Kanskje blir 2024 året da brorparten av verdiene blant landets 400 rikeste, og virksomhetene de representerer, styres av personer som ikke lenger ser seg tjent med å ha Norge som sentrum for sine livs- og næringsinteresser.