Hovedindeksen på Oslo Børs endte torsdag på 1.303,88, etter en oppgang på 0,83 prosent.
Indeksen gjorde ved lunsjtider et byks på kuttrykter fra dagens OPEC-møte, og selv om bykset raskt ble reversert holdt den seg nokså stabilt i positivt terreng utover ettermiddagen.
Blant toneangivende Europa-børser stiger tyske DAX og franske CAC 40 rundt 0,5 prosent, mens britiske FTSE 100 er opp 0,6 prosent.
Wall Street har åpnet opp etter at Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål viste lavere prispress i USA , som ventet. Antall førstegangssøkere på ledighetstrygd (jobless claims) steg mindre enn ventet.
OPEC+ skal være enige
Medlemslandene i OPEC+ har torsdag møttes for å sette produksjonspolitikken inn i 2024. Rundt lunsjtider hevdet Reuters-kilder at det forelå en foreløpig avtale om produksjonskutt om én million fat pr. dag utover Saudi-Arabias frivillige kutt (på én million fat pr. dag). Delegater opplyser nå til både Bloomberg og Reuters at det er enighet om et ekstrakutt på én million fat pr. dag gjeldende i første kvartal 2024.
Enigheten var da Oslo Børs stengte ikke offisielt bekreftet fra OPEC-hold.
Saudi-Arabia, som skal forlenge sine kutt, har presset andre medlemsland til å delta i kuttene for å avverge et tilbudsoverskudd neste år – men møtt motstand fra afrikanske produsenter som Angola og Nigeria.
Brent-olje for januar-levering står i 84,24 dollar pr. fat. Det er opp 1,4 prosent (1,14 dollar) så langt i dagens handel, og ikke minst opp fra 80,97 dollar pr. fat da børsen stengte på onsdag. WTI-oljen stiger 1,3 prosent til 78,78 dollar pr. fatet.
Børsens oljerelaterte tungvektere løftet seg med oljeprisene. Equinor steg 1,7 prosent, Aker BP 1,8 prosent og Vår Energi 2,1 prosent.
Oljeaksjer opp, Frontline ned
Utslagene blant dagens mest omsatte for øvrig var nokså beskjedne, men Frontline utmerket seg negativt ved å falle 5,3 prosent på kvartalsrapporten som viste et svakere driftsresultat enn ventet.
Både ABG Sundal Collier og Pareto Securities drar frem at resultatene var svakere enn ventet, og ikke minst at guidingen for ratene i fjerde kvartal var som fryktet.
«Viktigere er det imidlertid at dette viser at forventningene til 2024 dessverre er for høye. Priset til rundt 1,1 ganger ett års forward NAV er det også her begrenset plass til skuffelse og vi forventer negative revisjoner i dag», skriver meglerhuset.
Produkttankrederiet Hafnia så også rødt torsdag, og endte ned drøye prosenten.
TGS og PGS steg drøye 2 prosent i forkant av morgendagens generalforsamling der fusjonen mellom de to skal stemmes over. SpareBank1 Markets gir i en oppdatering torsdag et (konservativt) anslag på at TGS er i posisjon til å vinne 25-33 prosent seismikk-anbudene Petrobras planlegger i periode 2024-28.
Kontroverser i BW Energy
Øverst på vinnerlisten finner vi solparkselskapet Aega, som spratt opp 39 prosent etter å ha lagt frem forbedrede tall for tredje kvartal. Solselskapet hadde inntekter på 1,1 million euro, opp fra 755.000 i fjor.
John Fredriksen-dominerte Northern Drilling har vært i medvind etter en positiv voldgiftsdom for Awilco Drilling i forrige uke, og steg torsdag nye 30 prosent. Aksjen har siden dommen kom mer enn firedoblet seg.
BW Energy steg over 6 prosent etter Andreas Sohmen-Pao og BW Group har intensjon om å legge inn bud på resten av oljeselskapet. Dette skjer to uker etter at BW Energy slaktet seg selv for åpen scene.
– Manipulerende søppelguiding, raser investor Fredrik Sneve overfor Finansavisen.
Pareto tror tilbudet fra BW Group ikke vil tiltrekke seg mye interesse, men skriver ifølge TDN Direkt i en oppdatering at det er klart positivt, «da det effektivt gir en gratis 1-2 måneders salgsopsjon på aksjen som er verdifull i et volatilt oljeprismiljø.»
Scatec steg 1,8 prosent etter å ha blitt offentliggjort som foretrukket budgiver for batterilagringsprosjektet Mogobe (Ferrum) på 103 MW i Sør-Afrika. Selskapet vil levere kraft over 15 år i tråd med en kjøpsavtale. Estimerte investeringer for prosjektet er i overkant av 163 millioner dollar, hvorav Scatecs EPC-kontrakter utgjør rundt 83 prosent. Scatec vil ha 51 prosent av egenkapitalen.
«Røde-SAS» trakk guiding
Øverst på taperlisten vurderer styret i det sveitsiske satellittselskapet Astrocast at usikkerheten tilknyttet fortsatt drift er betydelig. Aksjen stupte 44 prosent.
SAS opplevde en økning i antall passasjerer, men økte også kostnadene som følge av høye valuta- og drivstoffpriser og tapte 2,1 milliarder kroner i fjerde kvartal. Selskapet trekker samtidig guidingen, og tør nå ikke lenger å spå overskudd i 2024. Aksjen falt over 6 prosent.