Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
I finansbransjen har det lenge gått rykter om at kobber har en doktorgrad i økonomi. Stigende eller fallende etterspørsel etter industrimetaller som kobber har blitt tolket som tidlige signaler på økonomiske vendepunkter. Med kobberprisen nær historiske rekordnivåer, kan vi fortsatt stole på at det gir et grønt lys for verdensøkonomien? Mye taler for at Dr. Kobber risikerer å miste bevilgningen.
Uformell utdanning
Doktorgraden har sin bakgrunn i at kobber er en av de viktigste industrimetallene. Kobber kan lede strøm og varme, er motstandsdyktig mot rust og er enkelt å forme. Kobber brukes eksempelvis i elektriske kabler og ledningsnett, i elektroniske komponenter, i motorer og generatorer, i bygg og konstruksjon, varme- og kjølingssystemer, i bilindustrien, luftfarten, maskiner og verktøy.
Dermed er det også en intuitiv sammenheng mellom endringer i etterspørselen og prisen på kobber, og forventninger om økende eller fallende økonomisk aktivitet. Vi mennesker er dessuten i flere sammenhenger tilbøyelige til å digge tommelfingerregler som forenkler komplekse sammenhenger.
Kina-indikator av rang
Det største økonomiske eventyret de siste 20-30 årene har vært Kina, som lenge hadde en BNP-vekst vestlige økonomier bare kunne drømme om. I stor grad var denne fremgangen drevet av industri, eiendoms- og infrastrukturutbygging. Fortsatt bruker Kina alene 40-50 prosent av tilgjengelig kobber i verden hvert år. Dermed har Dr. Kobber også vært ansett som en indikator for kinesisk økonomi. Fra Kina ble med i Verdens Handelsorganisasjon i 2001 og frem til sommeren 2006, steg kobberprisen over 500 prosent. Derfra og frem til inngangen til 2009 falt prisen derimot nesten 70 prosent.
Akademisk etterrettelighet som på Stortinget
Tommelfingerregler fungerer noen ganger, men ikke alltid. Prisen på kobber og andre industrimetaller som aluminium, stål og nikkel kan påvirkes av andre ting enn endringer i direkte etterspørsel. Variasjoner i produksjon, forstyrrelser i transporten, endringer i politiske rammebetingelser, teknologiske fremskritt, valutabevegelser og ikke minst spekulasjon blant investorer kan påvirke prisene uten at det nødvendigvis gir et signal om økonomisk retning.
At verdensøkonomien er på vei inn i en annerledes æra, gir enda større grunn til å så tvil om kobberets evner som spåmann. Drivkrefter som i økende grad vil påvirke metall- og råvareprisene er energitransisjonen, geopolitisk antagonisme og militær opprustning, klimaendringer og kunstig intelligens. Slike priseffekter vil ikke nødvendigvis gi gode indikasjoner på de økonomiske utsiktene.
Så hvorfor er kobberprisen nær et rekordnivå?
Prisoppgangen for kobber har vært drøye 45 prosent siden juli 2022. De siste månedene har dessuten vært en generell «råvarebonanza» med prisoppgang også for tinn, nikkel, sink, bly, hvete, kaffe- og kakaobønner, ris, gull, sølv og platina.
Det kan være både kortsiktige og langsiktige drivkrefter bak. På kort sikt er det litt mindre pessimisme rundt kinesisk økonomi, samt en svakere amerikansk dollar. Råvarer handles gjerne i dollar og en svakere dollar løfter kjøpekraften for de med annen valuta. Økte råvarepriser fører også til mer etterspørsel fra investorer, som igjen kan forsterke prisoppgangen. Basert på antallet artikler i finanspressen og fra investeringsbankene, er interessen for investeringer i råvarer stigende, noe som eksempelvis har vært reflektert i meget god utvikling for gruveaksjer.
Kortsiktig spekulasjon, samt strukturelle krefter i spill
Bruker vi de lange brillene er det gode argumenter for at prisen på kobber, metaller og andre råvarer kan stige de neste årene. Mye peker i retning av økt etterspørsel, samtidig som tilgangen på bearbeidede naturressurser er begrenset. En meget anerkjent råvareinvestor uttalte til Financial Times denne uken at han tror på en firedobling av kobberprisen de neste årene.
Presset vil stige for å øke utvinningstakten fra eksisterende og nye gruver, et dilemma ettersom sektoren står for rundt 15 prosent av globale drivhusgassutslipp. Investeringene i ny kapasitet stiger, men er globalt fortsatt 30 prosent under toppnivået fra 2012. Det tar i gjennomsnitt 15 år å ferdigstille en ny kobbergruve.
Så hvordan kan de strukturelle endringene nevnt et par avsnitt over her løfte behovet for metaller og andre råvarer?
Energitransisjon
Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at behovet for metaller og mineraler relatert til overgangen til fornybare energikilder i beste fall vil dobles, og i verste fall firedobles allerede innen 2040. Halvparten av veksten vil komme fra produksjon av elektriske biler og strømlagring i batterisystemer. Grafitt, kobber og nikkel blir de mest kritiske metallene, mens litium vil ha den største etterspørselsveksten, opp mot førti ganger dagens produksjon. Behovet for metaller og mineraler knyttet til vind- og solenergi ventes å dobles eller tredobles, avhengig av hvor raskt omstillingen skjer.
En rapport fra Energy Transition Commission anslår et samlet utvinningsbehov mellom 2022 og 2050 på 6,5 milliarder tonn, hvorav 95 prosent vil være stål, kobber og aluminium. Det er svært delte meninger om verden har nok tilgjengelige naturressurser, om tilbudet vil vokse raskt nok til å møte etterspørselen, og om det vil skje på en måte som tar nok hensyn til klima, natur og dyreliv.
Geopolitikk
Økende spenning mellom NATO-land med USA i spissen, og autokratiske land ledet an av Kina, fører til mer nasjonalt orientert politikk fremfor globaliseringsfokus. Dette betyr økende behov for å gjøre egne økonomier mer uavhengige av import, noe som fordrer økte investeringer i lokal industri, sikrere forsyningskjeder og økt kontroll over tilgangen på energi og råvarer. Dette kan bidra til stigende konkurranse om naturressurser og økt bruk av tariffer, eksportkontroller og sanksjoner. Goldman Sachs peker på at omfanget av eksportrestriksjoner på metaller og mineraler har femdoblet seg de siste ti årene. Som motsvar på USA sine eksportrestriksjoner på teknologi og kunnskap relatert til databrikker, har Kina det siste året lansert eksportrestriksjoner på grafitt og sjeldne jordarter. Kina har tilnærmet monopol på flere sjeldne jordarter som er essensielle for elektrifiseringen i USA og Europa.
Militær opprustning gir økt etterspørsel etter metaller i forbindelse med produksjon av militære kjøretøyer, våpen og utstyr. Eksempelvis stål til skipsskrog eller til pansrede kjøretøy, eller kobber til ammunisjon og artillerigranater. Høyteknologiske våpensystemer krever også tilgang til metaller, samtidig som det økte spenningsnivået gir politikerne insentiver til å øke sine strategiske lagre av metaller og andre råvarer.
Klimaendringer
Hetebølger, tørke, flom og annet ekstremvær vil øke behovet for metaller med hensyn til gjenoppbygging og tilpasning av infrastruktur, samt knyttet til preventive tiltak som oppgradering av vind- og solcellesystemer eller beskyttelse av offshore olje- og gassanlegg. Klimakrisen vil føre til økt behov for ny infrastruktur knyttet til vannforsyning og desalinering og/eller bygging av flombarrierer i takt med økte havnivåer.
Kunstig intelligens
Sammenlignet med «vanlig» bruk av datasystemer og internett, krever applikasjoner og systemer basert på kunstig intelligens betydelig mer datakraft og energi. Utbredelsen og utviklingen på området forutsetter bygging av stadig nye datasentre, inkludert i Norge. Byggingen av slike anlegg krever tilgang på store mengder materialer, og slike anlegg er meget energiintensive, også relatert til kjøling. Dette er i ferd med å løfte energibehovet i verden, presumptivt fra fornybare kilder som sol, vind eller kjernekraft. I verste fall kan det føre til at land og virksomheter tvinges til å videreføre bruken av fossil energi.
Doktorgrad i energitransisjonens kostnad
Signalet fra kobberprisen vil de neste årene i mindre grad handle om vendepunkter i økonomiske konjunkturer, men i større grad kunne fungere som en temperaturmåler for hvor kostbar energitransisjonen blir. Signalet den siste tiden er at prisen er i ferd med å øke.
