Christian Lie: Bruk finansielle skylapper

(Kilde: Formue, awealthofcommonsense.com)

Den eller de som leste advarslene i januar 2010, ble skremt og valgte å selge seg ut for å vente på at boblen skulle sprekke, har frem til i dag gått glipp av 270 prosent avkastning i globale aksjer eller 533 prosent i amerikanske aksjer. De som siteres i finansavisene er jo tross alt anerkjente analytikere, investorer og akademikere. De burde jo vite hva de snakker om?

USA VS. VERDEN: Historisk avkastning er ingen god indikator for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ. Illustrasjon: Formue

Høy etterspørsel etter prognoser og spådommer

Det fascinerende, men samtidig skumle, med investeringer er at utfallet og utviklingen underveis er beheftet med stor usikkerhet. Vi fester lit til at positiv vekst i økonomien og selskapsinntjeningen vil løfte verdiene over tid, og at kompensasjonen for å ta risiko blir jevnere fordelt over lange perioder enn over korte. Begge deler bidrar til at sannsynligheten for hyggelige resultater øker med tidshorisonten. Likevel vet vi også at det kan skje mye underveis med potensial til å skremme, betrygge eller utløse euforisk optimisme, gjerne utløst av store kursfall eller høy avkastning.

Enten vi snakker om private formuer, om banker og forvaltningsselskaper, pensjonsordninger eller andre profesjonelle og institusjonelle forvaltningsmiljøer, har utviklingen i finansmarkedene store konsekvenser. Den påvirker ikke bare avkastningen, men også kjøpekraften, selskapenes lønnsomhet, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Det forklarer hvorfor det er høy betalingsvillighet og stor etterspørsel etter analyser, prognoser og spådommer. Vi vil høre ekspertenes råd om hvordan ting vil bli i økonomien, i aksjemarkedene, om renter og inflasjon og hvilke aksjer som vil gjøre det best eller valutaer som vil styrkes og svekkes.

40.000 analyser i uken

En studie fra 2018 viste at de 15 største bankene og analysehusene i verden hver uke produserer til sammen rundt 40.000 analyser og rapporter. Riktignok indikerte studien at 95 prosent av rapportene forble uåpnet av mottagerne, og av de 5 prosent som ble åpnet ble kun 20 prosent av disse igjen faktisk lest – altså mindre enn èn prosent av samlet utsendt materiale.

Utfordringen for dem som likevel leser rapporter eller fester tillit til ekspertuttalelser, er at disse ofte uttrykker motstridende forventninger og syn på utviklingen. Personlig er jeg storforbruker av analyser fra internasjonale analysehus og finanstidsskrifter, og oppdager nesten daglig at to like velbegrunnede resonnementer kan ende opp med helt ulike konklusjoner. Eksempelvis om inflasjonen og rentene skal opp eller ned, eller om kinesisk økonomi vil akselerere eller svekkes. Som Dagens Næringsliv nylig påpekte, har norske makroøkonomer i gjennomsnitt bommet med 41 prosent på sine prognoser de siste ti årene – altså omtrent «bingo» som avisen skriver.

Les og lær med sunn skepsis

Det er i den forbindelse lett å glemme to essensielle ting; for det første at finansmarkedene er tuftet på det vi på Hamar kaller «differences of opinion», eller det at enhver transaksjon i aksjer, renter, råvarer eller valuta må ha både en kjøper og en selger – ofte med motsatt syn på fremtidsutsiktene for det gjeldende verdipapiret. Ettersom begge synspunkter kan komme til uttrykk i finansaviser eller andre medier, kan det for mange bli vanskelig å vite hva man skal tro på.

For det andre er det ingen som med sikkerhet kan vite hva som vil skje om tre måneder eller tre år. Mens innholdet i analyser og spådommer begrenses til å inkludere informasjon som er tilgjengelig og kjent, vil det som driver markedene frem i hovedsak påvirkes av informasjon som ingen ennå har tilgang til. Derfor skal man alltid lese spådommer og prognoser med en stor dose salt. Analysene er ofte meget godt begrunnede, inneholder verdifull og opplysende informasjon, misforstå meg rett, men å ta investeringsbeslutninger på grunnlag av slike kan være uheldig – også fordi de aller fleste er kortsiktige og med hyppig skiftende syn og anbefalinger.

Hva betyr dette egentlig for deg?

Jeg minner kanskje litt for ofte i mine skriblerier om viktigheten av langsiktighet og det å unngå følelsesmessige, kortsiktige porteføljetilpasninger. Et enkelt regneeksempel kan forhåpentlig bistå i å få frem poenget i dagens tekst enda tydeligere.

Plasserer man eksempelvis én million kroner til 6 prosent årlig avkastning i 20 år, vil millionen til slutt øke til 3,2 millioner. Dette er imponerende i seg selv, men at 88 prosent av avkastningen skapes fra og med år 5 til og med år 20, setter ting i perspektiv.

Med andre ord har det nyhetsbildet man omgir seg med på investeringstidspunktet, alle advarsler og usikkerhetsfaktorer, i prinsippet ekstremt liten betydning. For hvilket tidsperspektiv har brorparten av analyser, prognoser og spådommer vi leser om? Jo kanskje noen uker, måneder eller maksimalt et år. Men, ettersom den kontinuerlige strømmen av nyheter og spådommer likevel følger oss hakk i hæl gjennom hele investeringsperioden, blir det min anbefaling å utstyre seg med finansielle skylapper av god og holdbar kvalitet.

– Bruk finansielle skylapper

De aller fleste spådommer fra eksperter og analytikere vil få ekstremt lite betydning for dine investeringer på lang sikt. Analyser er ofte meget godt begrunnede, men som oftest også kortsiktige og med hyppig skiftende syn og anbefalinger.

– Bruk finansielle skylapper

De aller fleste spådommer fra eksperter og analytikere vil få ekstremt lite betydning for dine investeringer på lang sikt. Analyser er ofte meget godt begrunnede, men som oftest også kortsiktige og med hyppig skiftende syn og anbefalinger.

Boblen som brister?

«Spåmannen» som snart blir avskiltet

Når investeringsrådgiveren lover deg høyest avkastning