På New York-børsen steg Nasdaq-indeksen 0,20 prosent til 17.628,06. Dow Jones falt 0,04 prosent til 41.607,03. S&P 500 steg 0,03 prosent til 5.634,59.
S&P nådde tidlig i handelsdagen en ny intradag toppnotering på 5,670.81 før indeksen snudde ned. Mandag steg Dow Jones til ny rekordnotering.
Detaljhandelsomsetningen i USA økte med 0,1 prosent på månedsbasis i august, mens det ifølge Trading Economics var ventet en nedgang på 0,2 prosent. Ex. kjøretøy økte detaljhandelsomsetningen også med 0,1 prosent på månedsbasis. Her var det ventet en oppgang på 0,2 prosent.
Rentekutt
Onsdag vil den amerikanske sentralbanken etter alt å dømme presentere det første rentekuttet siden pandemien herjet i mars 2020. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt om FED-sjef Jerome Powell vil kutte med 25 eller 50 basispunkter.
I rentemarkedet er det igjen priset inn godt over 50 prosent sannsynlighet for at Fed onsdag kommer med et rentekutt på 50 basispunkter, og at Federal Open Market Committee (FOMC) signaliserer langt flere kutt fremover.
Mye av grunnen er to artikler i forrige uke, i Wall Street Journal og Financial Times, tror valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
– Etter inflasjonstallene tidligere i forrige uke snudde markedene i retning 25 basispunkter fordi inflasjonen var litt høyere enn ventet. Et døgn etterpå, i det som er «black out period» for Fed-ledelsen, hvor de ikke kan uttale seg, kom de to artiklene. Begge siterte tidligere FOMC-medlemmer som tok til orde for 50 basispunkter, sier Østnor til Finansavisen.
– Et kutt på 50 basispunkter kan godt tolkes som at Fed mener det er problemer i økonomien. Jeg tror likevel dette vil være børspositivt. Et så stort kutt vil tolkes som at inflasjonen kommer ned og at Fed prøver å få til en myk landing, sier Østnor.
Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten har fra starten av september falt fra 3,9 prosent til 3,6 prosent. Tirsdag er renten på 3,64 prosent.
Aksjer
Nvidia -sjef Jensen Huang har blitt styrtrik på AI-aksjens himmelferd, og begynte i sommer å ta gevinst. Siden juni har Huang solgt aksjer i selskapet for 698,7 millioner dollar, rundt 7,4 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs.
Alle salgene har skjedd i like store blokker på 120.000 aksjer, og totalt har han gjort 49 salg i perioden.
På tross av to ruglete måneder, er aksjekursen fremdeles opp over 130 prosent siden nyttår, og har en børsverdi på 2.840 milliarder dollar. Tirsdag falt aksjen 1 prosent.
Microsoft høyner sitt kvartalsvis utbytte til 83 cent pr. aksje, noe som er opp 8 cent (10 prosent) fra det tidligere utbyttet på 75 cent. Det nye utbyttet vil utbetales 12. desember til aksjonærer pr. 21. november, går det frem av en pressemelding sendt ut mandag.
Ifølge samme melding iverksetter styret et tilbakekjøpsprogram for egne aksjer på opptil 60 milliarder dollar. Programmet, som ikke har noen sluttdato, erstatter et tilbakekjøpsprogram som ble annonsert i 2021 – også dette på 60 milliarder dollar.
Tallene er store i absolutte termer, men utgjør mindre enn 2 prosent av Microsofts markedsverdi – som etter over 30 prosent oppgang de siste 12 månedene er i overkant av 3.230 milliarder dollar. Tirsdag endte aksjekursen opp 0,9 prosent.
Tronen som verdens mest verdifulle selskap innehas fremdeles av Apple, med en markedsverdi på 3.320 milliarder dollar. Telefonprodusenten har imidlertid falt de seneste dagene, etter rapporter som viser krevende etterspørsel av nye iPhone 16.
Telefonen selges allerede med rabatter på opp mot 11 prosent i Kina, melder South China Morning Post. Dette skjer før den nye iPhone-modellen engang er offisielt klar for salg. Det skjer fredag – og da uten AI-plattformen Apple Intelligence, som regnes som den nye iPhone-seriens fremste salgspunkt.
Plattformen lanseres ikke på amerikansk-engelsk før neste måned – og i lokale engelske varianter først i desember. På andre språk, inklusive kinesisk, vil systemet først komme neste år. Aksjen endte opp 0,2 prosent tirsdag, etter å ha falt nær 3 prosent mandag.
Av de andre Mag7-aksjene, steg Meta 0,2 prosent, Alphabet steg 0,6 prosent og Amazon steg 1,2 prosent. Tesla steg 0,6 prosent.
Intel steg over 6 prosent på Wall Street mandag etter meldingen fredag kveld om at selskapet har kvalifisert seg for 3,5 milliarder dollar i statlige tilskudd for å produsere halvledere for Pentagon.
Etter stengetid for ordinær handel omtalte flere amerikanske medier en melding på Intels hjemmesider om at kontraktsproduksjonen (foundry business) skal skilles ut i et eget selskap, noe som bidro til å sende aksjen opp 2,7 prosent.
En utskillelse åpner ikke bare for ekstern finansiering, men kilder opplyser til CNBC at en børsnotering er til vurdering.
Olje
Etter en sterk start på uka, fortsatte oljemarkedene oppturen tirsdag, Et fat WTI-olje med levering oktober steg med 1,80 prosent til 71,35 dollar. Brent-olje med levering november steg 1,48 prosent til 73,83 dollar fatet.
Oppgangen er drevet av optimisme til det ventede rentekuttet onsdag, skriver CNBC. I tillegg er det en eskalerende frykt for en regional krig i Midtøsten etter angrepet på en rekke Hizbollah-medlemmers personsøkere tirsdag.
Samtidig er det vedvarende forstyrrelser i Mexicogulfen grunnet orkanen Francine, der nær en femtedel av oljeproduksjonen er slått ut.
Oljeaksjer presterte bra tirsdag. ExxonMobil steg 1,3 prosent, mens ConocoPhillips gikk opp 2,6 prosent. Chevron steg 1 prosent, og Occidental Petroleum steg 1,5 prosent. Halliburton steg 3,1 prosent, mens SLB, tidligere Schlumberger, steg 2,7 prosent.
