Gjestekommentar: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets
Alle som har fulgt Yr-appen med argusøyne vet at det er vanskelig å planlegge dagen, og langt mindre uken, etter raskt skiftende vær. Men nettopp det at Yr er en av våre mest brukte apper er en god illustrasjon på hvor viktig været er for mange.
Og det gjelder slett ikke bare nordmenn som lurer på om de skal ta med solbriller eller regnjakke på søndagsturen, for det er mange steder i verden der værutviklingen spiller en særs viktig rolle for lokal næringsvirksomhet, helse og levevilkår.
Det er en grunn til at det populariserte «rainmaker»-begrepet henviser til noen som kan få utrolige ting til å skje. Fortsatt er menneskeheten et stykke unna å kunne kontrollere selve regnet, til tross for at Kina gjorde et hederlig forsøk på å manipulere regntunge skyer som truet åpningsseremonien under Beijing-OL i 2008.
I stedet har vi fått et stort gjennombrudd for det nest beste alternativet: å kunne bli klekkelig kompensert for uvanlig dårlig vær.
Enron-arven
Værderivater er finansielle produkter som ofte skreddersys for utviklingen innenfor spesifikke steder og tidsrammer. Og ettersom nettopp kompliserte derivater spilte en skurkerolle under den store finanskrisen i 2007-09, var det ingen overraskelse at etterspørselen stupte for en lengre periode i etterkant.
Værderivater er altså ikke noe nytt, men var lenge for spesielt interesserte. Faktisk var Enron, det utskjelte energiselskapet som gikk konkurs på spektakulært vis i 2001, en av de første betydelige aktørene i dette markedet. Dokumentarfilmen om Enron-skandalen hadde den sarkastiske undertittelen «The smartest guys in the room», men selv utskjelte bajasgutter kan ha vært inne på noe.
Markedet for derivater relatert til været anslås å være verdt minst 25 milliarder dollar
Allerede før årtusenskiftet så Enron et stort behov for en hedge mot store variasjoner i energietterspørsel i takt med endringer i været. I land som USA, der det både brukes mye air-condition om sommeren og mye oppvarming om vinteren, kan temperaturavvik få store konsekvenser.
Og nå er det altså en ny vår for slike værderivater. De tradisjonelle energiselskapene er fortsatt viktige kunder når de nå skal drive frem den grønne omstillingen: sol, vind og regn er som kjent viktige, men uforutsigbare, komponenter for fornybar energi.
25 milliarder dollar
Markedet for derivater relatert til været anslås å være verdt minst 25 milliarder dollar, ifølge den ledende markedsplassen Chicago Mercantile Exchange, som opplevde en volumøkning på 260 prosent i fjor.
Bakgrunnen er enkel: kostnader relatert til mer uforutsigbart ekstremvær hugger direkte inn på mange bedrifters bunnlinjer. Det kan være svært vanskelig å budsjettere med hva dette vil koste, og variasjonene kan være store fra år til år. For både finansdirektører og investorer er det av interesse å jevne ut store svingninger fra kvartal til kvartal.
Der man tidligere stort sett nøyde seg med forsikring mot de mest ekstreme tilfellene, såkalte «katastrofe-obligasjoner» mot den klassiske «100-årsstormen», har behovet økt for å kunne kompenseres for mer sannsynlige konsekvenser fra skiftende vær. For eksempel er mange turiststeder utsatt for avbestillinger i hopetall dersom været ikke innfrir, mens bønder kan miste hele inntektsgrunnlaget hvis avlingene ikke får gode nok vilkår.
Tiden er kanskje forbi der finansdirektører kunne bortforklare dårlige kvartalstall med at været ikke spilte på lag med selskapets virksomhet
Værderivater gir en hedge mot de uvanlige utslagene som fortsatt har en ukomfortabelt høy sannsynlighet for å inntreffe. Slik kan en bedrift motta betydelig kompensasjon hvis været passerer forhåndsdefinerte nivåer som er lett målbare, for eksempel makstemperatur eller nedbørsmengde. I noen tilfeller har utbetalte kompensasjoner vært så høye at tilbyderne har sett seg nødt til å innføre maksbeløp.
Strengere krav
Ikke alle påvirkede selskaper har selv tatt initiativ til å evaluere egen risikoeksponering mot ekstremvær, men flere av dem opplever sterkt press fra ulike interessegrupper, det være seg investorer, kunder eller myndigheter.
Både i Europa og USA er det innført nye rapporteringskrav for selskaper av en viss størrelse, som må beskrive hvordan værrelaterte risikoer påvirker deres virksomhet og hvilke grep de har tatt for å håndtere det.
De nye kravene er blitt kritisert av noen for å være unødvendig byråkratiske. På den annen side finnes det de som mener kravene burde vært enda strengere.
Tiden er kanskje forbi der finansdirektører kunne bortforklare dårlige kvartalstall med at været ikke spilte på lag med selskapets virksomhet.
Henrik Sommerfelt
Head of Scandinavia, CMC Markets
