Da har Kinas svar på EIA, National Energy Administration(NEA) kommet med en oppdatering angående lagring. Det er ca.8 Mnd siden sist gang tall ble publisert og det er jo kanskje spennende for den som prøver å forutse fremtiden.

I Juni 2017 så bestod Kinesisk lagring av ca. 270M bøtter. For samme periode 2016 var antall bøtter på ca. 240M bøtter. Økningen for de 12 siste månedene er da på gode 30M bøtter og spekulasjonene angående økte lagring som en følge av lave oljepriser må vel vise seg å være riktig og er et viktig poeng å ta med seg videre i innlegget. For året til og med sommeren 2017 ble det lagret ca. 90 000 bøtter pr dag, mot 52 000 bøtter pr.dag for samme periode 2016. Året 2015 var eksepsjonelt med ca. 240 000 bøtter lagt vekk for å samle støv. Kina har (offisielt) 7 lokalisasjoner for strategiske lagre, men debatten om de har flere er kanskje like godt kjent som disse 7 stedene. For de som følger kinesiske import tall og offisielle statistikker så mangler det f.eks mange millioner bøtter regnskapene imellom, så ingen vet kanskje de eksakte tall.

Kinesisk import for november er også ute og de viser ca. 8,5M bøtter pr. dag for den måneden. Etter at September var særdeles godt (9M bøtter pr.dag) så sank import tallene kraftig til ca. 7,3M bøtter for Oktober. Svingningene kan skyldes økt oljepris, samt at import kvotene til «Teapots» ble brukt opp iløpet av måneds skifte september/oktober. Import kvotene ble forøvrig utvidet i løpet av oktober, noe som også kan forklare oppgangen i November og forventninger om forholdsvis like desember tall. De offisielle kvotene som har blitt gitt til «Teapots» for 2018 er foreløpig på ca. 2,85M bøtter pr.dag. Totale kvoter for 2016 beløp seg f.eks til 1,5M bøtter og Teapots har blitt en stor faktor å se til når man skal prøve å forklare kinesiske import volumer.

I debatten om tonmile og hvem som kjøper olje av hvem, så er det interessant å nevne at Kinesisk import av US shale økte til ca. 290 000 bøtter pr. dag for November. Interessen fra asiatiske kjøpere av de «økonomiske bøttene» til rabattert pris i forhold til «de politiske bøttene», skal visstnok være stor. Så lenge disse bøttene enda ikke fraktes til US vestkyst i rør før eksport til Kina, vil dette slå positivt ut for tank markedet. Spørsmålet er om trenden blir sterkere i 2018 og hvor store volumer dette gir seg utsalg i? Fasiten ligger kanskje også her i pris pr.bøtte og spread. For rederne er vel spørsmålet hvilken klasse dette vil kunne være positivt for?

Kinesisk egen produksjon av olje er på ca. 3,8M bøtter (snitt Q3) og fortsatt svakt fallende. For H1 2018 forventes det ferdigstillelse av raffineri kapasitet på ca. 400 000 bøtter pr.dag i Kina. Teapots står vel for nesten alt dette og mesteparten av disse produktene har historisk sett gått til eksport. Videre jobber Kina f.eks mot i ha ca. 90 dager med oljekonsum på lagre, men vridningen som pågår i Kinesisk energi miks(Hva de konsumere og importerer/eksporterer) vil sannsynligvis påvirke dette i årene som kommer. «De kinesiske» spørsmålene for tank selskapene er da kanskje hvordan? Hvem kjøper Kina (potensielt større) volumer av og hvor går de ferdig raffinerte produktene? Hvor mye synker lagringen pr.dag, etterhvert som oljeprisen øker og hvordan vil dette innvirke på totale volumer i tiden som kommer? Hvordan kinamannen ser på potensielle «Opec exit strategier» for H2 2018 vil vel også være en viktig ingredienser å ta med seg inn i 2018.

Min spåkule tipper Kina når 10M importerte bøtter medio 2018 og at import pr.måned stabiliserer seg over dette mot slutten av H2 2018, samtidig som Kina forsetter å diversifisere sin kjøper base av råolje. Det er med andre ord ikke Kinesiske havner som setter betingelsene for hvilke klasser som vil brukes i større grad, men de ulike eksportørene sine havner.