Til tross for en sterk prisvekst får Felleskjøpet Agri et fall i omsetningen i tredje kvartal. Både forbruker- og landbruksomsetningen opplever volumnedgang, og dette bidro til at selskapet fikk et resultat før skatt på minus 135 millioner kroner, opplyser selskapet.
Felleskjøpet skylder på at det er dyrtid, som sammen med ekstremvær har vært de største bidragsfaktorene for nedgangen. Men også større hendelser med kvalitetsavvik og valutatap har bidratt til det skuffende resultatet.
– Høye priser og økte renter setter kundene våre under press. I tillegg har ekstremvær, sen og redusert innhøsting og reduksjoner i dyrehold påvirket salget av kraftfôr, mineralgjødsel og plantevernprodukter til landbruket, sier konsernsjef i Felleskjøpet Agri, Svenn Ivar Fure.
– Vært svært uheldige
Til sammen falt omsetningen med 4,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Omsetningen endte på 4,6 milliarder kroner. En nedgang på drøyt 200 millioner kroner fra samme periode året før.
Med det ble tredje kvartal det første kvartalet med en omsetningsnedgang i år, og nedgangen har kommet fra samtlige forretningsområder, med unntak av bakeri- og møllevirksomheten.
For årets ni første måneder er omsetningen opp 3,0 prosent, til 15,3 milliarder kroner, og er i hovedsak blitt drevet av økte kostnader og inflasjon, opplyser selskapet.
Ebitda for tredje kvartal endt på 18 millioner kroner, ned fra 132 millioner i samme periode året før. Ifølge Fure er det flere hendelser som har preget resultat negativt i perioden. I tillegg til omsetningsnedgangen som følge av en uvanlig dårlig sesong i Sør-Norge, har kvalitetshendelsene knyttet til kraftfôrproduksjonen på Skansen og kornlagringen i Grue satt sitt preg på resultatet.
– Værmessig har en forsesong og vår med kulde og tørke i sør, og en sommer og høst med mye nedbør og ekstremvær, vært svært uheldig for de største markedene våre. Større kvalitetshendelser har i tillegg forårsaket tap og skapt merarbeid for organisasjonen, sier Felleskjøp-sjefen.
– Til sammen har dette påvirket resultatene betydelig negativt, legger han til.
Gjeld på 4,4 mrd.
Den svake kornsesongen i 2023 har ført til at nivåene på kornlagrene i løpet av tredje kvartal har falt. Dette e senker kapitalbindingen, men øker importbehovet og reduserer inntektene fra mottak og videresalg av korn frem mot neste kornhøst.
Samtidig har investerings- og kapitaldisiplin, redusert lagerbinding og andre arbeidskapitalreduksjoner gitt god effekt for konsernet.
– Høyere priser, kombinert med høye renter, gjør at ytterligere tiltak for å få ned kapitalbindingen er noe av det viktigste vi i Felleskjøpet nå gjør, sier Fure og legger til:
– Hele konsernet jobber med å identifisere kortsiktige og langsiktige tiltak for å sikre at vi har en sunn og solid finansiell posisjon, samtidig som at vi er leveringsdyktige inn i neste sesong.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Felleskjøpet Agri en netto rentebærende gjeld på 4,4 milliarder kroner, ned fra 5,2 milliarder på samme tidspunkt i fjor.
