<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Jeg taper statspensjonen min på å være født ett år for tidlig

Mens staten sparer millioner, taper jeg og andre i min situasjon både penger og motivasjon til å bidra til samfunnet, skriver Nav-ansatte Arvid Fjellestad (71).

Publisert 16. juni
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 414 ord
TAPER PÅ Å JOBBE: Jeg stortrives i jobben, har gode kollegaer, fine møter med virksomheter og liker å bidra til samfunnet. Og jeg vil gjerne fortsette et par år til, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Debattinnlegg: Arvid Fjellestad, ansatt i Nav

I sin nyttårstale sa statsministeren: «I en tid hvor befolkningen blir eldre, med flere pensjonister, trenger vi så mange som mulig, alle som kan, ut i arbeid og verdiskapning».

Han har helt rett. Vi mangler arbeidskraft i landet vårt, og med den aldrende befolkningen vil alle som kan stå lenger i jobb utgjøre et positivt bidrag. Jeg er en av dem som vil jobbe lenger, men det taper jeg hele statspensjonen min på.

Jeg er nemlig født i «feil år», i 1953 – det siste året hvor den gamle pensjonsordningen skal opprettholdes uten overgangsregler. Nå er jeg 71 år, og har full stilling i Nav i Farsund. Jeg stortrives i jobben, har gode kollegaer, fine møter med virksomheter og liker å bidra til samfunnet. Og jeg vil gjerne fortsette et par år til, så lenge det er bruk for meg.

Samtidig ber den samme staten om at så mange som mulig skal ut i arbeid og verdiskapning

Men jeg blir økonomisk straffet for å følge statsministerens oppfordring. Grunnen kalles samordningsfellen.

Jeg har ikke full opptjening av tjenestepensjon etter 18 år i Statens pensjonskasse (SPK). Hadde jeg pensjonert meg da jeg fylte 67, ville jeg fått en årlig tjenestepensjon fra SPK på 52.000 kroner resten av min levetid. Men siden jeg omfattes av den gamle pensjonsordningen, utbetales ikke pensjonen før jeg slutter å jobbe – samtidig som den reduseres. Jobber jeg til jeg er mellom 72 og 73 år, er den redusert til null kroner. Ingenting.

Ved å jobbe seks år ekstra etter fylte 67, bidrar jeg med over 5 millioner kroner til samfunnsøkonomien. Dette ifølge Ny Analyse, som anslår en arbeidstakers årlige verdiskapning til rundt 820.000 kroner. Samtidig sparer staten 400.000 kroner på at jeg får slettet hele statspensjonen min.

Mens staten sparer millioner, taper jeg og andre i min situasjon både penger og motivasjon til å bidra til samfunnet. Samtidig ber den samme staten om at så mange som mulig skal ut i arbeid og verdiskapning.

Ja, jeg kunne selvfølgelig ha pensjonert meg som 67-åring og ikke tapt statspensjonen. Men jeg trives med å jobbe, tar ikke stillingen fra noen og har lyst til å bidra så lenge det er bruk for meg. Og vi er mange som meg.

Så, kjære politikere som nå er blitt enige om et forlik i pensjonsreformen: Sørg samtidig for at slike kontraproduktive ordninger blir rettet på, så blir det nok flere som ønsker å jobbe etter 67 år, også i staten.

Arvid Fjellestad

Ansatt i Nav