Publisert 16. nov. 2020 kl. 21.00
Oppdatert 22. nov. 2020 klokken 09.07Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 450 ord
Foto: NTB
Mandag denne uken var dagen da sykepleiere, sosionomer og feminister hadde den årlige seansen hvor det hevdes at kvinnene «jobber gratis ut året».
Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser nemlig at kvinner i 2019 hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 43.850 kroner, som tilsvarer 87,6 prosent av menns lønn. Og hvis menn og kvinner hadde samme månedslønn, kunne kvinner tatt fri til nyttår, siden de uansett ikke kommer til å tjene noe mer, hevdes det.
«Det er blodig urettferdig at vi i teorien nå jobber gratis ut året, for å sette det på spissen», sier vernepleier og tillitsvalgt for fagforeningen Fellesorganisasjonen (FO), Marit Frette Opsahl, til Klassekampen.
Vi beklager å måtte si det (igjen), men denne lønnsforskjellen har lite med kjønn å gjøre.
Problemet er at lønningene ofte er lave (for lave) i de kvinnedominerte yrkene
Vi er for full likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet, og det gjennomføres 100 prosent i Hegnar Media, men den lønnsforskjellen som finnes i samfunnet i dag, skyldes noe helt annet, nemlig at kvinner er overrepresentert i yrker innen helse- og sosialsektoren, hvor lønningene ligger klart under lønningene i de mer mannsdominerte yrker som IT og slikt.
En mannlig og en kvinnelig sykepleier tjener omtrent det samme, og det gjør også en mannlig og kvinnelig ingeniør. Problemet er at lønningene ofte er lave (for lave) i de kvinnedominerte yrkene.
Fortsetter det i samme tempo, tar det nesten 50 år før kvinner og menn får lik lønn, hevdes det, men det skyldes altså ikke at kvinner diskrimineres, men at de velger «feil» yrke.
Og da kommer vi ikke utenom at avlønningen i de enkelte bransjer ofte er markedsstyrt, og lønnsforskjeller vil bestå helt til vi får likelønn i hele landet, hvor man ser bort fra utdannelse, kvalifikasjoner, kompetanse og individuelle ferdigheter.
For å utjevne forskjellene mellom mann og kvinne, kan man tenke seg at staten griper inn og bidrar til en lønnspott til de dårligst betalte kvinneyrkene, men det er ikke lett å få til.
Det er lett å si at alt arbeid av lik verdi bør ha samme lønn, slik det hevdes i festtalene, men en kvinnelig hjelpepleier har en lang vei å gå før hun får samme lønn som ingeniøren eller oljearbeideren i Nordsjøen.
Det såkalte «lønnsgapet» vil gå ned, fordi partene i arbeidslivet vil bli konfrontert med forskjellene, men det vil trolig ta lang tid. Og hvis de konkurranseutsatte yrkene får høyest lønnsvekst, hjelper det ikke å snakke om kvinnediskriminering.
Kvinnemaset overser lønnsforskjeller som skyldes sektoren man arbeider i, bransjer og deltidsarbeid, samt ansvarsområde og bakgrunn.
Mange kvinner jobber ikke gratis, men de velger feil yrke hvis lønn er det viktigste. Er de i tvil om dette, kan de se på lønnsslippen til sin mannlige kollega som utfører samme jobb.