Restaurantene og barene har hatt en forferdelig tid etter at coronapandemien slo ut i midten av mars i fjor. Noen har vært helt stengt et halvår eller mer, og noen har stengt, åpnet, stengt og åpnet igjen. Alt etter nasjonale og kommunale myndigheters påbud og regler. Skjenkestopp og skjenking med og uten mat. Holder en pølse på deling eller må vi kjøpe et fullt måltid?
Et godt eksempel er Reitan-familiens flotte Britannia Hotel, som åpnet for en uke siden, for så å bli stengt igjen forleden da en ny smittebølge rammet Trondheim. Foreløpig stengt til neste onsdag.
Restaurantbransjen er ingen lønnsom bransje. Kun noen få tjener penger. De driftige, som eier flere barer og restauranter, taper på noen og tjener på andre. Coronapandemien har ikke gjort dette lettere.
20 restauranter har derfor, ifølge VG, gått sammen og dannet Norsk Restaurantforening, og de er åpenbart ikke fornøyd det arbeid NHO Reiseliv og direktør Kristin Krohn Devold har gjort for bransjen. Vårt inntrykk er at Krohn Devold og NHO har vært høyt og lavt med avhjelpende tiltak, men mange er likevel misfornøyde.
Det er selvfølgelig legitimt å være misfornøyd med egen organisasjon, men vi stusser over at det primære målet skal være å gjøre det dyrere å spise ute.
Hvis de tenker seg å samarbeide om priser, er dette klart ulovlig
Restauranteier Tony Pedersen, med restaurant Plah i Oslo, sier at «hvis vi skal kunne tiltrekke oss flinke folk, må vi kunne tilby dem en karriere. Derfor må det bli mer kostbart å spise ute».
Han hevder videre at det billigere å spise ute i Oslo enn i byer som Stockholm, Paris og London.
Dette er ikke vår erfaring. Alt er dyrere i Oslo. Et måltid på restaurant inkluderer jo drikke, og er det noe land i verden som har samme påslag på vin som Norge? Neppe. Da skal man lete godt.
At 20 restauranteiere må ha en egen forening for å få prisene opp, er ganske spesielt. Hvis de tenker seg å samarbeide om priser, er dette klart ulovlig, og forøvrig burde vel enhver som har egen restaurant, klare å kalkulere prisene selv. De bør trolig bli bedre på innkjøp og drift, og kanskje sette prisene ned. Ikke opp.
Akkurat i disse dager, hvor vi er ville etter å komme ut, og Oslo-folk reiser til Trondheim for å smake på Odd Reitans luksus, betaler vi kanskje hva som helst. Det bør alle restauranter vite å utnytte. Både priser og marginer bør bli gode.
Men generelt å heve dagens priser for å spise ute, synes temmelig amatørmessig. En egen restaurantforening for å gjøre det dyrere å spise ute er en forening med amatører.