Vi sulter ikke ihjel, nei

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 22. mars 2022.

Krigen i Ukraina har nå vart i fire uker. Nærmere 10 millioner mennesker skal være på flukt innenlands og til utlandet, og de materielle ødeleggelsene er enorme. Vladimir Putin og Russland er i ferd med å ødelegge Ukraina. Det er grotesk.

En spesiell side ved krigen er at Russland og Ukraina står for 30 prosent av verdens hveteproduksjon, og ingen vet i dag hvordan denne vil utvikle seg fremover. Men de internasjonale hveteprisene er opp 30 prosent siden krigen startet. Markedet reagerer med å si at det kan bli produksjonsproblemer, og da går prisen opp.

Dette har store implikasjoner for en rekke land i Nord-Afrika, hvor brødvarer står for en stor del av måltidene. Frykten for korn- og matmangel er stor. Land som Tunisia, Marokko, Libya og Egypt importerer mye hvete fra Russland og Ukraina.

Andres ulykke skal bli hans lykke

Kommer det ikke nok matkorn, kan det bli sult og uro i Nord-Afrika. Følgene av den russiske terrorpolitikken kan altså bli veldig store.

For å unngå brødopptøyer lik dem på 1980-tallet, subsidierer Tunisia varer som sukker og pasta. Et brød skal ikke koste mer enn 50 øre.

Algerie, som også er en stor importør av matkorn, importerer ikke korn fra Russland og Ukraina, men fra Argentina og Frankrike. Det er altså et stort internasjonalt marked for matkorn som hvete.

Les også

Krigen kan koste Europa 2 prosent av BNP

OECD anslår at Europas BNP vil falle med 1,4 prosent på grunn av Ukraina-krigen. Stanser olje- og gasseksporten blir fallet nær 2 prosent.

På denne bakgrunn tør vi si at vi i Norge ikke kommer til å sulte ihjel på grunn av kornmangel. Rike Norge vil alltid få kjøpt korn. Vi har pengene, og det finnes noen som produserer.

Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, som driver med korn og kjøtt i Tistedal i Østfold, ser her sin store sjanse. Andres ulykke skal bli hans lykke.

Han krever (ja da, han krever) at landbruksminister Sandra Borch (Sp) skal garantere at de norske kornbøndene tjener godt på sin kornproduksjon. Hvis han ikke får en slik garanti, vil han ikke så kornene i år, og det haster. Bondelederen vil også at regjeringen skal bruke 50–60 millioner kroner på et statlig kornlager. Altså: Staten skal kjøpe korn så det merkes, og kornbøndene må se det i regnskapene. Men hvordan? Ingen vet.

Årets jordbruksoppgjør kommer til å bli kostbart, og staten må garantere noe som selv ikke bondelagslederen helt forstår, eller later som han ikke forstår.

Les også

Norges råvareavhengighet må reduseres

Norge trenger ikke Putins gass, men også vi er avhengig av råvarer fra diktaturstater. En ny mineralstrategi må dempe sårbarheten, skriver Bjørn Arild Thon i Renas.

Først forhandlet Gimming i fjor høst frem ekstra støtte til kjøp av gjødsel og planker, så ble det subsidiering av strøm (som ingen andre næringsdrivende får), og nå skal staten garantere at kornbøndene gjør det bra med korn. Og deretter kommer jordbruksoppgjøret.

Egentlig kan staten be Gimming dra dit pepper’n gror, og heller sørge for at vi importerer korn, men da vil Norge utkonkurrere alle de fattigste landene i Nord-Afrika som er helt avhengig av importert matkorn.

Vi mener: Hvis ikke bondelagslederen vil dyrke korn, så får han la være. Vi er temmelig sikker på at han kommer strålende ut uansett prisen på verdensmarkedet.

Nå vil han øse inn på alle kanter. Økende matvarepriser internasjonalt er begrunnelsen.