Publisert 2. mai 2022
Oppdatert 6. mai 2022Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 538 ord
Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: NTB
Det er mange på venstresiden, og ikke bare politikere, som ønsker å regulere priser, avanser og marginer innen deler av detaljhandelomsetningen. Det mest aktuelle er et forsøk på å få innført et system hvor alle butikker, fra små og enkeltstående til de store kjedene, skal betale samme pris til leverandørene når de kjøper cola, pizza, kjøtt og melk.
Kjøper NorgesGruppen 1 million pizza fra Orkla, skal butikken på hjørnet ha samme pris.
Den konkurransefordelen de store med stor markedsmakt har, skal fjernes.
Til alt hell er ikke næringsminister Jan Chr. Vestre begeistret for forslaget, fordi det på mange måter kan bidra til å redusere konkurransen og heve prisen i butikkene. Hvorfor skal NorgesGruppen eller Coop gjennomføre harde innkjøpsforhandlinger hvis alle andre kan kreve samme (lave) pris? Resultatet kan bli at alle betaler mer. Vinnerne er leverandørene.
Et marked som knapt får omtale i pressen eller hos politikerne, er bokmarkedet. Ingen bryr seg om vi har dyre bøker i Norge, hvor alt annet også er dyrt.
Forlagene og bokhandlerne gjør som de vil, og de samarbeider som ingen andre. Dette har i alle år vært i strid med konkurranselovgivningen, men politikerne har gitt unntak. Konkurransetilsynet har null å si i bokmarkedet.
Poenget er at i Norge eier de tre store dominerende forlagene også bokhandlerne. Forlagene forhandler med seg selv! I Bokhandlerforeningen er det 480 medlemmer og av disse eies 355 butikker av Ark og Norli, og Ark eies av Gyldendal (Erik Must), mens Aschehoug kontrollerer Norli.
Bortsett fra Nord-Korea finnes det knapt noe lignende.
Bortsett fra Nord-Korea finnes det knapt noe lignende.
Forlagene og bokhandlerne får så lov til å fastsette prisen på alle nye bøker. Det man kan kalle faste høye priser. Fra utgiveråret til mai året etter. Faste bokpriser har man i mange andre land også, men ikke i kombinasjon med at forlagene som utgir bøkene, også eier bokhandlerne.
Og nå skal det bli enda verre, for kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) arbeider med en boklov som skal erstatte den såkalt frivillige Bokavtalen mellom forlag og bokhandlere, og mange mindre forlag ønsker en lov som skal forhindre at store bokhandlerkjeder kan kjøpe inn bøker billigere enn andre. Hvis en bokhandel innen Ark-systemet betaler 50 kroner til forlaget Gyldendal for en bok som selges i bokhandelen for 100 kroner, snakkes det i forlagskretser om en «rabatt» for bokhandleren på 50 prosent. Men det er også slik at store kjeder «tvinger» forleggere til å selge billigere. Bokhandlernes avanse øker.
Denne konkurransen kan fjernes ved at Stortinget, i en boklov, for eksempel bestemmer at den høyeste «rabatten» en bokhandel kan få for eksempel er 35 prosent. Da tjener forlagene mer.
Sannsynligvis har de små forlagene lært av dem som vil at alle matbutikker skal ha samme pris hos leverandørene. Vi får ikke bare en boklov, hvor prisene på bøkenes unntas konkurranse på grunn av fastpris, Stortinget skal også bestemme avansen i bokbransjen.
Et sannsynlig utfall vil da være at inntjeningen hos bokhandlerne går drastisk ned.
For Ark/Gyldendal og Norli/Aschehoug er det trolig likegyldig i hvilken lomme pengene havner i konsernene, men for de frie og uavhengige bokhandlere går inntjeningen ned.
Vi synes dette er for mye av det gode. Statsråd Trettebergstuen bør ha annet å gjøre enn å kontrollere avansen på bøker. Det får være grenser for styringsvilje.