Fremtidens karrierer

Alle frykter for fremtidens arbeidsmarked. Men ikke disse fem. – Jeg har en sikker jobb, mener apputvikleren.

FERSK: For første gang har Oslo Kommune ansatt en plastkoordinator. Anja Stokkan fikk jobben.  Foto: Margrethe Hegnar
Lørdag

(Denne saken var først publisert 17. april, 2019) 

Vi har sett det før, flere ganger. Nye maskiner og effektivisering som overtar jobbene og arbeidskraften. Den fjerde industrielle revolusjonen handler om hvordan digitale teknologier, nye forretningsmodeller og automatisering er i ferd med å endre arbeidslivet.

– Noen yrker har forsvunnet som følge av den teknologiske utviklingen, mens andre har oppstått. Og det er grunn til å forvente at denne utviklingen vil fortsette, sier Nils Martin Stølen, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.

– I de siste 20 årene har vi sett at teknologisk fremgang har frigjort arbeidskraft i flere tjenesteytende næringer, slik som bank, finans, transport og nå etter hvert også innenfor varehandel, sier Stølen.

– Hvem kunne sett for seg at jeg kunne leve av dette? Det var vel helt utenkelig for ti år siden.
Marianne Theodorsen

Stølen tror vi fortsatt kan vente en vridning av etterspørselen etter arbeidskraft fra vareproduserende og over til tjenesteytende næringer.

– Etterhvert som vi blir enda rikere, er det ingen grenser for hva vi kan ønske å etterspørre av ulike tjenester, selv om vi historisk har klare eksempler på at vi også har tatt ut en del av gevinsten fra den teknologiske utviklingen i form av økt fritid. Men det er nødvendig av mer av både ulike varer og tjenester for å ha glede av fritiden også. 

Cyber Security-ansvarlig

Som følge av den digitale utviklingen oppstår det jobber knyttet til sikkerheten rundt teknologien. Lillian Røstad (40) er ansvarlig for cyber security hos it-konsulentselskapet Sopra Steria.

– Vi jobber med å finne feil i systemer og vi prøver å hjelpe folk å forstå hva det betyr å være trygg i den digitale verden. Det er folk i mitt team som jobber som etiske hackere og får betalt for å teste sikkerheten og bryte seg inn. Det er kanskje det kuleste. Men den største utfordringen min er å engasjere folk, og å få folk med på hvorfor sikkerhet er viktig. Det handler utrolig mye om mennesker.

Røstad har jobbet i Sopra Steria i drøyt tre år og ble ansatt for å bygge opp satsingen på cyber security i selskapet.

DIGITALISERING: Lillian Røstad er cyber security-ansvarlig i Sopra Steria. Foto: Margrethe Hegnar

– Sikkerhet har endret seg veldig fra å være en it-greie hvor det handlet om hemmelighold av ting, til å handle mer om hvordan man kan sikre at helt essensielle funksjoner i samfunnet funker. Vannforsyningen i Oslo styres for eksempel av it-systemer. Jeg tror det blir mer fokus på det i fremtiden også, forklarer Røstad.

Hun trekker frem pacemakere som et annet eksempel der sårbarheter i teknologi kan ha store konsekvenser for mennesker.

– Kan man hacke en pacemaker?

– Det har blitt gjort ja, svarer Røstad.

Hun sier at jobben hennes har oppstått fordi alt er på nett hele tiden.

– Før måtte man bryte seg inn i huset ditt fysisk, men nå kan de gjøre det langt unna. Det er vanskelig for folk å skjønne tror jeg.

Instagrammer

Marianne Theodorsen (36) lever av å publisere bilder på Instagram. Hun publiserer hovedsakelig bilder av klær, smykker og skjønnhetsprodukter, og har over 70 000 følgere.

– Hvem kunne sett for seg at jeg kunne leve av dette? Det var vel helt utenkelig for ti år siden, sier Theodorsen.

Frem til 2017 var hun PR-ansvarlig i motehuset Høyer, men valgte å forlate jobben for å prøve å leve av sin egen Instagram.

– Hvorfor tror du det har blitt mulig å leve av Instagram?

– Nå har merker skjønt at det lønner seg å legge penger i såkalt influenser-marketing. Det er en ny måte å kommunisere og treffe målgruppen sin på. I tillegg har influensere selv skjønt sin egen verdi. Tidligere var det dritkult å få noe gratis, men nå har man skjønt at man ikke kan betale regningene sine med en gratis jakke, sier Theodorsen.

OVERRASKET: Marianne Theodorsen hadde aldri trodd hun kunne leve av Instsgram, slik som hun gjør i dag. Foto: Margrethe Hegnar

Inntekten hennes baserer seg på å reklamere for produkter fra annonsører.

– 99 prosent av samarbeidene mine går ut på at jeg styler et produkt for et merke, og bringer det inn i min verden, på min kanal. Man vil jo ikke at det skal bli en ren reklame-kanal, så det handler om balanse og å gi følgerne en pustepause mellom hvert reklameinnlegg. Men det er hva det er, og det er business, sier Theodorsen.

Hun forteller at den største utfordringen ved å leve av instagram er den økonomiske usikkerheten.

– Man er mange om beinet.

Gamer

Joachim Haraldsen (26) begynte å spille dataspill med faren som seksåring. I dag lever han av å spille. Han publiserer filmer av seg selv som spiller på YouTube, og får inntekten fra reklamene på YouTube.

– I 2013 begynte jeg å jobbe med dette på fulltid. Da klarte jeg å livnære meg av YouTube-kanalen.

Haraldsen har Norges mest populære norskspråklige spill-kanal, “Noobwork”, på YouTube.

– Jeg driver med hobbyen min fra jeg står opp til jeg legger meg, sier han.

26-åringen har 190 000 abonnenter og 130 millioner avspillinger på YouTube. I 2017 hadde selskapet hans Omaken AS driftsinntekter på 2,1 millioner.

– Men jeg vet ikke hva jeg tjener neste måned, så jeg må bare jobbe hardt for å få resultater, sier Haraldsen.

STARTET UNG: Joachim Haraldsen lærte å spille dataspill av faren sin da han var seks år gammel. Foto: Margrethe Hegnar

I 2018 stiftet han esport-klubben N47, under aksjeselskapet Octagon Esports AS. Og i mars åpnet han Norges første esport-hus, hvor spillere bor og spiller sammen.

– Esport blir stort og det kommer til å gå fort. Det er ikke unaturlig å tro at om 10-15 år er det mer naturlig for de som vokser opp å se på esport-sending enn en fotballkamp, sier Haraldsen.

Han tror at esport-klubben hans kan klare å tjene penger i løpet av året.

– Og vi håper noen investorer ser de store mulighetene det ligger i esport, sier Haraldsen.

Verdenscupen i Fortnite begynner 13. april, og da spilles det om 100 mill dollar, omtrent 858 millioner kroner.

– Det er allerede enormt mye penger i dette, og det vokser for hvert år som går. Det er ikke bare meg, det er en hel generasjon her. YouTube-kanalen min har 191 000 abonnenter, og den er norsktalende. Det er et bevis på at det er et marked her, sier Haraldsen.

Plast-koordinator

Sommeren 2018 ble Anja Stokkan (32) ansatt i Oslo kommune som Norges første plast-koordinator.

– Det er en helt ny satsning. Oslo er første by i Norge som jobber med plast-problematikken så omfattende og med en så helhetlig tankegang. Vi skal forhindre marin-forsøpling, jobbe med opprydning, sette i gang tiltak som forhindrer at avfallet havner på avveie og jobbe med å redusere unødvendig bruk av plast og engangsartikler, sier Stokkan.

Den ferske stillingen har et budsjett på totalt ti millioner kroner, for 2018 og 2019.

– Det er nok til å få gjort mye, men det er jo et potensial for å gjøre mye mer. Foreløpig har vi bare midler ut 2019, men jeg blir veldig overrasket om det viser seg at dette er noe Oslo kommune ikke vil jobbe videre med. Det er ganske stor enighet i de politiske partiene om at dette er noe man burde jobbe med, sier Stokkan.

MILJØ: Anja Stokkan har fått jobben som Oslos første plastkoordinator. Foto: Margrethe Hegnar

Hun tror jobben har oppstått nå fordi det er et internasjonalt fokus på miljøutfordringene.

– Marin-forsøpling er en av de store miljøutfordringene vi har i dag, og det er det ingen tvil om. Oslo har også en sterk miljøprofil, så det har nok noe med at Oslo vil ta et ansvar her hjemme og at man har et potensial til å være en eksempel utover Oslo, utdyper Stokkan.

Selv synes Stokkan at stillingen burde blitt opprettet tidligere.

– Men jeg skjønner kanskje hvorfor den ikke har kommet før. Nå er det kanskje litt press internasjonalt og nasjonalt på at det er et tema man skal jobbe med. Det er nok et ønske for Oslo at vi skal bli løftet frem som en aktør som jobber med utvikling, forklarer hun.

Apputvikler 

Parallelt med at smarttelefonene har blitt en nødvendighet for mange, inkluderer det også alle appene på smarttelefonen. Marius Ylven Westgaard (23) er en de som utvikler appene på mobiltelefonen din. Han jobber som apputvikler i selskapet Brainify.

– Prosjektlederne finner ut hva kundene trenger, men jeg er med på å velge teknologien og om det er mulig å få til med en app eller ikke. Vi har designere som planlegger hvordan appen skal se ut, men det er jeg som får det til å funke. Jeg koder, sier Westgaard.

SIKKER JOBB: Marius Ylven Westgaard er apputvikler og synes han har en sikker jobb i en usikker fremtid. Foto: Margrethe Hegnar

Han har jobbet som apputvikler siden begynnelsen av 2018 og tror etterspørselen etter apper er grunnen til at yrket har blitt vanlig.

– Jeg regner med at apper har kommet for å bli, så jeg tror det bare blir et større og større behov. Det blir flere apper og flere duppeditter man kan ha apper på, så det vil hele tiden komme noe nytt.

Westgaard tror ikke det er et yrke som vil forsvinne med det første.

– Det et sikkert yrke, og sånn det er i dag så får du jobb. Alt blir jo teknisk og det må lages av noen, forklarer han.

margrethe.hegnar@finansavisen.no

jobb
arbeid
fremtidsutsikter
influencere
plast
plastforbud
app
cybersikkerhet
cyberangrep
internettangrep
hacking
hacker
spill
dataspill
datasport
youtube
esport
e-sport
koding
Lørdag