Betyr neppe stort for økonomien

Selv om USA-Iran-konflikten skulle eskalere igjen, vil ikke de rent økonomiske utslagene bli særlig store.

Kan bli stengt: Men selv om Hormuz-stredet strupes, vil oljeprisen neppe stige nok til virkelig å skade økonomien. Foto: NTB Scanpix

Christian Lie i Danske Bank Wealth Management Foto: Eivind Yggeseth

Risikoen for en militær konflikt mellom USA og Iran synes å være redusert etter Trumps forsonende tone onsdag. Det iranske tilsvaret på drapet av Qasem Soleimani har i tillegg virket nærmest symbolsk. Det er likevel lite som tilsier at forholdet mellom partene har blitt bedre, snarere tvert imot. Trumps varsel om ytterligere sanksjoner vil legge press på en allerede skadeskutt iransk økonomi, samtidig som Iran tydeliggjør sin ambisjon om å øke aktiviteten i sitt kjernefysiske program. 

Legg til kombinasjonen av flertall i det irakiske parlamentet for å tvinge utenlandske styrker ut av landet, samt den iranske presidentens uttalelse om at deres endelige svar på drapet av Soleimani vil være å «sparke alle amerikanske styrker ut av regionen», så bør det ikke være noen tvil om at dette fortsatt vil være en «het geopolitisk potet»

Små utslag

For verdensøkonomien og finansmarkedene er konflikten av mindre betydning, reflektert i relativt små utslag i aksje, obligasjons – og råvaremarkedene den siste uken. Årsaken er at investorene ikke tror Iran vil våge å utløse et større amerikansk angrep, samt at en eventuell krig mellom partene trolig vil vært kortvarig, med begrenset varighet for en påfølgende oljeprisoppgang.

Om Iran skulle stenge Hormuz-stredet viser anslag fra Bank of America at oljeprisen kan stige 20-40 dollar per fat, men dette scenarioet synes lite sannsynlig ettersom USA trolig vil reagere militært for å unngå en kraftig oljeprisøkning. Fordi USA tidligere har reagert kraftig ved tap av amerikanske liv, men mer dempet ved eksempelvis angrepet på de saudiarabiske oljeinstallasjonene, er det mer sannsynlig at Iran fremover vil teste den amerikanske tålmodigheten ved å gjennomføre mindre angrep på amerikanske eller USA-allierte interesser, som for eksempel oljeinstallasjoner.

Fire faktorer

Fire grunner til at konflikten ikke rammer verdensøkonomien eller finansmarkedene:

- Situasjonen bidrar trolig ikke til å øke frykt-nivået blant investorer, næringslivsaktører og husholdninger vesentlig, ettersom både politiske og økonomiske forhold gjennom 2018/2019 har bidratt til å etablere et allerede høyt generelt usikkerhetsnivå.

- Den potensielt største negative effekten ville komme gjennom en økning i oljeprisen, men prisøkningen må være kraftig og vedvarende for å gjøre alvorlig skade på den økonomiske aktiviteten. Det er også forhold som tilsier begrenset fare for et skadelig oljeprissjokk, som en mer energieffektiv verdensøkonomi, et mer olje-uavhengig USA, allerede begrenset oljeproduksjon i Iran som følge av sanksjoner, samt potensial for produksjonsøkning både i USA og fra OPEC-landene.

- «Fed-put»: Selv om den amerikanske sentralbanken ønsker noe høyere inflasjon, har pengepolitikken nylig vært mer rettet mot å unngå resesjon. Selv om pengepolitikken allerede er stimulerende, vil Fed nok heller respondere lempelig for å unngå et oljepris-drevet økonomisk tilbakeslag, enn innstrammende for å motvirke inflasjonseffekten ved en truende oljeprisoppgang.

- «Trump-put»: Risikoen for en omfattende militær konflikt begrenses også av Trump administrasjonens ambisjon om å ha en sterk økonomi, stigende aksjemarkeder og akseptable oljepriser som bakteppe inn mot presidentvalget i november. En nylig spørreundersøkelse viser at et flertall av amerikanere er kritiske til presidentens håndtering av Iran. I tillegg til å tone ned krigsretorikken mot Iran er det også fristende å forvente en moderat nedtrapping av handelskrigen med Kina, samt økt varsomhet rundt andre omstridte temaer som kan skade hans popularitet.

Bremser investeringer

Selv om konflikten har større nyhetsverdi enn direkte betydning for finansmarkedene, representerer den likevel nok et moment som bidrar til å begrense den økonomiske og politiske transparensen for næringslivet. Til tross for fase 1-avtalen mellom USA og Kina og redusert risiko for en avtaleløs Brexit, har vi fortsatt en forstyrrende handelskrig og hverken britiske eller europeiske selskaper vet hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU vil se ut. 

Dermed er det liten sannsynlighet for at kapitalinvesteringene vil stige markant, noe som ikke bare vil begrense vendepunktet i industrisektoren, men som også kan dempe det langsiktige vekstpotensialet dersom usikkerheten vedvarer.

Svake PMI-er

De økonomiske lyspunktene gjennom andre halvår var knyttet til stabiliseringstegn i ledende indikatorer for industrisektoren, samt vedvarende styrketegn fra arbeidsmarkedet i USA. Sistnevnte tror vi vil fortsette å gi støtte til amerikansk og global økonomi, mens førstnevnte fortsatt ser usikkert ut. 

I USA har ISM-indeksen falt til laveste nivå siden 2009, mens PMI-indeksene for eurosonen og Tyskland fortsatt signaliserer resesjonslignende tilstander. På globalt nivå har Markits industri-PMI løftet seg marginalt over 50-streken men setter vi inn den offisielle kinesiske PMI og amerikansk ISM fremfor Markit sine data, er også global PMI godt under 50.

Trenger ikke nye bekymringer

Uten nye negative overraskelser tror vi verdensøkonomien vil holde noe høyere marsjfart i 2020 enn i 2019, men det er takket være sterke arbeidsmarkeder i vestlige økonomier og forventet bedring i fremvoksende økonomier som India, Russland og Brasil. 

Siden vi forventer at BNP-veksten i USA, Eurosonen, Storbritannia, Japan og Kina vil bli lavere i år enn i fjor, tilsier dette at verdensøkonomien fortsatt er i en skjør tilstand med behov for færre fremfor flere bekymringer å forholde seg til.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city
14. desemberKyrre AamdalNy monetær økonomi - ingen mirakelkur
7. desemberJørgen GudmundssonKommer Minsky-øyeblikket?
30. novemberEgil Herman SjursenØkonomiens moral og moralens økonomi
23. novemberØystein Børsum og Kjetil MartinsenPessmismen lenge leve
16. novemberMarius Gonsholt HovSvak krone gir høyere renter. Eller...?
9. novemberHarald Magnus Andreassen og Synne Holbæk-HanssenNOK er fryktelig svak
2. novemberJan L. AndreassenZombieland