+ mer
Bekreftet ryktene: Ved årets digitale Jackson Hole-konferanse, varslet Fed-sjef Jerome Powell omleggingen av inflasjonsmålet. Foto: Bloomberg

Fed vil øke stimulansen i oktober

Etter den ferske omleggingen vil Fed trolig kompensere for en brattere rentekurve med økt stimulans fra oktober. Heldigvis for aksjemarkedene.

Christian Lie, Danske Bank Wealth Management Foto: Danske Bank

I min forrige kommentar i denne spalten i juli argumenterte jeg for at ekstreme pengepolitiske stimulanser har utløst lavere risikopremier i aksjer, og at dette har vært en drivkraft for den historiske kursoppgangen siden bunnen i mars. Det er sannsynlig at markedsaktørene nå kalkulerer med ekstremt lave renter i lengre tid fremover enn de har gjort tidligere i sine investeringsbeslutninger. Renteutviklingen representerer derfor også en av de desidert største risikofaktorene for aksjer og obligasjoner de neste kvartalene.

Det kom derfor ikke som noen stor overraskelse at den amerikanske sentralbanken (Fed) nylig endret sin pengepolitiske struktur fra å ha et fast inflasjonsmål på 2 prosent, til det vi nå kjenner som et fleksibelt inflasjonsmål som over tid skal ligge i gjennomsnitt rundt 2 prosent.

Opp til 2,25 prosent

I praksis betyr dette at Fed vil tillate at prisveksten overstiger 2 prosent i en periode for å kompensere for prisvekst under 2 prosent i en annen periode – med hensikt om å oppnå det gjennomsnittlige inflasjonsnivået. Etter vårt syn er dette en positiv endring, ettersom det signaliserer økt beslutsomhet om å få prisveksten opp mot «normalnivå». 

Hvor høy inflasjon vil sentralbanken faktisk tillate, og for hvor lenge?

Eksempelvis, dersom Fed ønsker at kjerneinflasjonen over den neste tre-års perioden i gjennomsnitt skal være 2 prosent, vil dette forutsette en årlig rate for kjerneinflasjon på 2,25 prosent hver måned frem til og med år 2022 – et inflasjonsnivå Fed ikke har lykkes å generere siden før finanskrisen.

Uendret styringsrente

Det er to åpenbare endringer i Feds nye pengepolitiske regime;

1) Fed vil ikke lenger stramme inn pengepolitikken dersom arbeidsmarkedet isolert sett er svært stramt, så lenge dette sammenfaller med dempet inflasjon. Dette i motsetning til pengepolitikken under Bernanke og Yellen, som hevet styringsrenten ved lav arbeidsledighet fordi de ventet at dette ville utløse stigende inflasjon i henhold til Phillips-kurven og

2) Fed vil som nevnt over tillate at inflasjonen overstiger 2 prosent uten å stramme inn. I den nåværende situasjonen betyr dette at selv om økonomien fremover akselererer mer enn vi og Fed forventer, vil ikke dette alene utløse innstramming i pengepolitikken. Derfor tror verken markedsaktørene eller vi at Fed vil heve styringsrenten i løpet av de neste årene.

Ytterligere stimulans

Selv om vi nå kjenner utgangspunktet, gjenstår flere spørsmål; hvor høy inflasjon vil sentralbanken faktisk tillate, og for hvor lenge? Sentralbanksjefen har så langt ikke ønsket å forplikte seg til svar på spørsmål som dette og ønsker å bevare fleksibilitet. Dette forklarer også hvorfor markedsreaksjonen så langt har vært begrenset, for jo større fleksibilitet, desto mindre direkte påvirkning på de økonomiske forventningene.

Et annet spørsmål er hva Fed vil gjøre for å utløse høyere prisvekst nå, som de ikke har lykkes med de foregående årene. Når vi i tillegg vet at Fed har redusert omfanget av kvantitative lettelser og aktiva-kjøp de siste månedene, øker naturlig nok forventningene om ytterligere stimulanser ved neste rentemøte i oktober.

Det store spørsmålet for aksjeinvestorer blir om muligheten for økt volatilitet i inflasjonen og en brattere rentekurve, vil kompenseres ved nye stimulerende tiltak.

Det er ikke utenkelig at Fed vil justere aktiva-kjøpene i henhold til inflasjonsutviklingen. Selv om endringene i liten grad har gitt utslag i nominelle markedsrenter, har inflasjonsforventningene steget videre, og dermed presset realrentene på amerikanske statsobligasjoner til nye rekordlave nivåer – til støtte for aksjer.

Brattere rentekurve

Betydningen av skiftet for aksjemarkedene generelt gjenstår som uklar, ettersom vi ikke vet hvilke grep Fed vil gjennomføre i praksis. Det store spørsmålet for aksjeinvestorer blir om muligheten for økt volatilitet i inflasjonen og en brattere rentekurve, vil kompenseres ved nye stimulerende tiltak.

Vår forventning er at sentralbanken ikke vil skuffe, og at de vil tilstrebe grunnlag for videre kursoppgang for aksjer. Regime-endringen vil kunne få betydning for relativ sektorutvikling, der en mulig brattere rentekurve kan gi uglesette verdiaksjer en renessanse på bekostning av rentefølsomme vekstaksjer.

Tilsvarende vil en ny runde med stimulanser fra Fed i oktober gagne amerikanske aksjer mest, mens tiltak som utløser en brattere rentekurve vil være mer til fordel for det europeiske markedet, som har en mer utpreget verdisammensetning. Uansett forventer vi at amerikansk pengepolitikk vil få stor påvirkningskraft på utviklingen i aksjemarkedene fremover.

Tiåringen litt opp

Reaksjonen i rentemarkedene har som nevnt vært begrenset, dog med en enn så lenge svært kortvarig brattere rentekurve for amerikanske statspapirer. Den kortere enden av kurven holdes nede av sentralbankens regime-endring, og det prises nå inn renteheving først i 2024. Negative realrente-nivåer har blitt drevet av stigende inflasjonsforventninger, men vi tror realrentene vil stige fremover etter hvert som nominelle renter løftes. Vi tror den amerikanske tiårige renten vil stige fra 0,65 prosent i dag til 1,1 prosent innen tolv måneder.

Oppsummert tror vi endringen i amerikansk pengepolitikk isolert sett vil bidra til å holde korte og lange renter på et relativt sett lavt nivå de kommende årene. I jakten på positiv avkastning justert for inflasjon vil dette underbygge investorenes etterspørsel etter aksjer og høyrenteobligasjoner.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

29. augustJan L. AndreassenNorges manglende inflasjonsimpulser
22. augustNejra MacicSmåleiligheter - en gullgruve?
15. augustErik BruceIkke pengetrykking, men populisme
8. augustMarius Gonsholt HovLa folk jobbe hjemmefra
1. augustBjørn Roger WilhelmsenEU får medvind
25. juliØystein Børsum og Anders LundStore tanker om om storbyen
18. juliHarald Magnus AndreassenCoronastatus: Hva vet vi nå og hva vet vi ikke?
11. juliChristian LieMinste motstands vei for aksjer er fortsatt opp
4. juliJan AndreassenHvor god er Kina i Go?
27. juniTorbjørn EikaIkke bunnløst dyp, men lenge til normalitet

Nyheter
Lørdag
Debattinnlegg