Gründerintervjuet: NASA vil ha NTNU-studentenes smarthansker

NTNU-studenter lagde en hanske som kunne styre droner. Så ville NASA være med på moroa.

SMARTHANSKEN: Ntention leverer teknologien som bringer smarthansker og applikasjoner sammen.  Foto: Nicolai Giil

Da dronetrenden tok av for et par år tilbake tenkte NTNU-studenten Magnus Arven at han ville lage en hanske som kunne styre dem. Akkurat som i sci-fi-filmene. Med på laget fikk han en rekke medstudenter. Så endret de fokus. Med fingrene av forbrukerteknologifatet har Ntention nå rettet teleskopet mot Mars – og det har NASA lagt merke til. Attpåtil har de i coronakrisen  fått et plutselig potensielt behov i nye segmenter. 

Ntention AS

Navn: Moina Tamuly (25) er medgründer, co-CEO og teknisk sjef. 

Selskap: Ntention AS.

Forretningsidé: Software som assisterer gjenkjenningen av bevegelser ved hjelp av sensorhanske. Den første kommersielle applikasjonen er interaksjonssystemer til bruk i VR i bygg- og eiendomsbransjen.

Ambisjon: bBli ledende på intuitive interaksjonssystemer, og drive et paradigmeskifte i hvordan mennesker samhandler og kontrollerer teknologi. 

Finansiering: 1,2 million kroner.

Eiere: Magnus Arveng (21%), Moina Tamuly (21%), Haakon Fuhre Pettersen (13%) og Harald Fredrik Ulltveit-Moe (7%). Samt Else, Lina og Mariane Høeg Sundfør (7,5%). 

– Den røde tråden er at vi ønsker å oversette kropsspråk til maskinkommando. Så hansken er bare et verktøy for å skaffe seg bevegelsesdata. Og det er nettopp det å fange opp bevegelsene vi gjør. Vi ønsker å bygge et nytt paradigme innenfor menneske-maskin-interkasjon, i en tid hvor en beveger seg bort fra todimensjonale interaksjonsflater, som knapper, spaker og skjermer.

Det sier Moina Tamuly (25). Han er co-founder og co-CEO.

– Ved å kunne styre en dronen med en hanske trengs det mye mindre kognitiv kapasitet enn ved å bruke en tradisjonell kontroller.

– Januar 2017 begynte vi på bar mark med nytt fokus. Vi gikk rundt på campus, så på fagplaner for å finne ut hvor de relevante studentene var. Vi besøkte forelesninger for å lete etter andre studenter som kunne være nysgjerrige på om dette lot seg gjennomføre, fortsetter Tamuly. 

DEN FØRSTE: Dette er protopypehansken Ntnention lagde først. Etter å ha funnet et alternativ som allerede var i produksjon har de nå folkusert på å levere programvare i stedet. Foto: Nicolai Giil

 Nå er de 13 stykker. I løpet av levetiden har de hatt omtrent 25 ivrige med-studenter innom bedriften. 

 Alle er vel ikke studenter nå lenger?

– Nei. Nå er vi endelig første mann på fulltid. Han har gått kybernetikk og robotikk og skrev masteroppgaven sin hos oss. Vi har flere mastergrader i produksjon, og håper på noen doktorgrader etter hvert, forteller Tamuly. 

Men med fast ansatte og investeringsbehov gikk det tungt med økonomien for gründerne før jul. Da bestemte de seg for å ta en tur til Kina. 

– Der vi fikk et kjempefint nettverk med skolen CKGSB hvor alumninettverket står for nesten 20 prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt. Vi kunne ikke knytte offisielle bånd, men her var det absolutt interesse. Likevel trenger i å hente litt penger i Norge også, sier han med et blunk. 

Med NASA på kroken

– Det mest magiske eventyret for vår del så langt var å være med å gjøre forskning og testing i Arktis. Dette var i regi av NASA-støttede Mars Project. 

NASA har ikke lov til å jobbe direkte med utenlandske selskaper. For å gjøre det må aktiviteten skje gjennom deres heleide ideelle organisasjoner. Nylig var de i Houston på en workshop i regi av den amerikanske romfartsorganisasjonen. Der listet NASA opp en rekke teknologiske mangler som de søkte hjelp til eller var på utkikk etter kompetanse innen, samt erfaringer med relevante løsninger. 

– Det var et veldig pragmatisk opplegg, sier Tamuly om konferansen som handlet om utstyr til aktiviteter utført av astronauter utenfor romskipet. 

I dag jobber Ntention med Mars Institute, SETI Institute og Haughton Mars Project. Sistnevnte er et av de lengste NASA-prosjektene som har holdt på i over 30 år.

CO-CEO: Moina Tamuly (25) har vært med i Ntention siden ideen om smarthanske for dronestyring. Nå sikter selskapet mot Mars, men fokuset ligger på programvare fremfor selve hansken. Foto: Nicolai Giil

Bort med forbrukeren

Så det er ikke lenger et mål å selge en hanske som alle forbrukere kan kjøpe?

– Vi har gjort mye rart, og solgte et par dronehansker gjennom en DNB Startskuddskampanje. Det var vel knapt 20 stykker som ble solgt da. Det er veldig høy kost, forklarer Tamuly.

Fokuset nå ligger på salg til bedrifter. Nylig gjorde de sitt første salg, til Norconsult. Ntention skal da levere løsningen tilpasset byggutvikling. Brukeren av hansken kan eksempelvis ta på vegger og hente ut data.

– Ingeniører kan for eksempel diskutere detaljer ved søyler og vegger i VR ved å styre med hansken.

Bort med hansken

Da selskapet var i prat med Norconsult i sommer hadde de sin egen hanske klar. Så fant de ut at et nederlandsk selskap hadde kommet dem i forkjøpet med produksjonen av dette.

– Jeg skjønte ingen ting. Min research tilsa at ingen andre hadde produksjonslinje for slike hansker. Da var bare å kaste seg på et fly for å snakke med dem.

Tamuly fikk se hva de gjorde, og ble etterhvert gode venner med sine nederlandske konkurrenter.

– De har separate deler som lar seg sette sammen på egne kontorer. De har rett og slett fått til kabalen med underleverandører. Det ble vi egentlig veldig glade for. Da slipper vi å tenke på hardware og kan fokusere på software i stedet.

«Made in Trondheim»

Gründerne har ifølge dem selv vært heldige med hvor de har gått på skole. 

– Vi har vært litt underdogs hele veien og pratet stort om at vi skal gjøre noe spennende. Vi har hatt muligheten til å vise oss frem, uten å være så flinke å spille på skolens ressurser. Sånn sett er Ntention utvilsomt et produkt av økosystemet der oppe, sier Tamuly og referer til NTNU. 

Derimot har det ikke alltid vært et fortrinn å være studenter.

– I fagfeltet var det et vakuum da vi begynte. Men så har vi vært litt studenter, og hadde dermed litt andre ting å fokusere på samtidig. Da fikk nok de profesjonelle konkurrentene våre en head start.

Men nå har de, ifølge dem selv, begynte å hevde seg skikkelig. Fokuset er skiftet til kun software. Hanskene leverer et selskap fra Nederland. 

USYNLIG MAGI: Ntention oversetter hanskens bevegelser til maskinkommando. Foto: Nicolai Giil

 Hva med fremtiden?

– Jeg kan ikke si så mye om hva vi tester mot neste sommer, men vi jobber med interaksjonssystemer, det å bygge komfortable måter å styre diverse plattformer på, primært fra innsiden av en trykkbelagt romdrakt.

 Hva betyr det for oss som ikke er ingeniører?

– Vel, ironisk nok, kan du i første omgang tenke deg at det handler om å styre droner.

Tamuly viser også til andre funksjoner de kunne tenke seg å levere.

– Så enkelt som det å åpne en luke, eller hente inn informasjon på skjermen i visiret. En god å enkel måte å gjøre det på vil vi lage. Alle mulige «robotic assets» en kan tenke seg å styre.

Ønsker flere investeringer

– Det er en intern konkurranse blant potensielle NASA-leverandører. Det er konkurranse mellom dem og oss, men også med NASA internt. De tenker slik at om de kan lage noe enklere og billigere selv, så gjør de det bare internt.

Før jul fikk de støtte av European Space Centers inkubator. De har samtidig fått 460.000 kroner i følgemidler av Norsk Romsenter.

– Vi har nå også hentet 1,9 millioner kroner i en broemisjon, da i forbindelse med en større planlagt emisjon hvor planen er å skaffe 12-30 millioner kroner. 

Så kom også coronakrisen til Ntention og de Trondheim-baserte gründerne. 

– Vi hadde egentlig en veldig fin internasjonal prosess med en kar som ville inn, samt hans nettverk, men så forsvant investeringsviljen i samsvar med coronautbruddet. Nå har vi nok penger til å holde ut til litt utpå høsten, fortsetter Tamuly. 

Til tross for at selskapet prøver seg på mange områder, mener de selv at de er rustet for fremtiden. 

– Det kan godt høres ut som at vi går ut veldig bredt, men vi oversetter kroppsspråk til maskinkommando, og så tar vi de bruksområdene vi finner.

FØR: – Prototypen vår var til å fly droner for moro skyld. Så har vi den nederlandske hansken med IMU-sensor på tommel, håndleddet og i alle fingre. Kombinert med en tracker får man et komplett bilde av hva hånden gjør. Den selger vi i dag, sier Moina. Foto: Nicolai Giil

Coronavisning

Tamuly viser en demo, hvor han styrer en bil i et program på PC-skjermen. Den kjører rundt etter hans bevegelser med hånden.

– Hansken blir et slags high-tech alternativ til den tradisjonelle PC-musen?

– Ja, det kan du si. Det handler om alt kan styres og interageres med på en enkel og intuitiv måte.

Et sett med hansker koster 30.000 kroner. Så kommer programvaren, som selskapet utvikler, i tillegg. 

– Vi har forskjellige alternativer, og snart er vi klare med videoanalyse. Det kan du bruke om en er stasjonær og har et sted der en vil jobbe. Altså kan du styre ting med kroppsspråk, uten verktøy.

For tiden holder de på å rulle ut en ny produktlinje som skal brukes i visninger av boliger. 

– Kombinerer du vår software med VR-briller kan de som vil gå rundt og interagere med for eksempel en leilighet. Besøke alle rommene. Bytte farger på veggene og sette inn andre møbler. Sistnevnte kan vi samarbeide med møbelprodusenter for å implementere. Det er tanken, og er en stor value-add. 

I all ydmykhet

I 2020 jobber de mot ti salg. Det betyr omtrent en million kroner i omsetning, ifølge Tamuly. 

– Etter hvert som vi greier å produsere en «off-shelf»-løsning, hvor kunder kan komme med ønsker som vi enkelt kan tilpasse – da begynner vi å snakke. 

Han fortsetter. 

– I all ydmykhet, hvis vi treffer her, så vet vi at vi har en teknisk relevanse i det nye paradigmet hvor vi går bort fra spaker og tastaturer. Da handler det om å bli størst, og derfor har vi ikke spisset oss på bare hansker eller videoanalyse. Vi prøver alt der vi tror softwaren kan levere. 

– Hvis det går som det skal kan vi forhåpentligvis ha mellom fem til syv millioner kroner i omsetning fra neste år.