Høyfrekvent radiosjef

Merete Berdal ledet Larvik-selskapet Jotron til en omsetning på en halv milliard kroner i fjor. På fritiden har hun vært loppegeneral for det lokale skolekorpset i snart 20 år.

GØY PÅ JOBB: Merete Berdal med finansdirektør Karin Haslestad i bakgrunnen. Foto: Iván Kverme
Profil

TJODALYNG, LARVIK

Hun ler. En genuin latter fra langt nede i magen. Den kommer ofte. Og den kommer med intensitet. Nå er det kollegene på lageret som blir servert en god dose latter.

– Det er en fordel med et lyst sinn og godt humør når jeg har så høyt tempo. Jeg graver meg ikke ned i problemer, sier Merete Berdal.

Merete Stavik Berdal

Alder: 55

Sivilstand: Gift, tre barn

Stilling: Daglig leder i Jotron

Aktuell: Jotron flytter til nye lokaler i Larvik. Selskapet nådde omsetningsrekord i fjor med en halv milliard kroner.

Bakgrunn: Utdannet ingeniør og tok ett år med bedriftsøkonomi på Handelshøyskolen BI. Har hatt mange ulike roller i Jotron siden 1986. 

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Det er mange ungdommer med mye talent og kunnskap innen programmering og koding som faller utenfor det ordinære skoleløpet. For å få en utdanning på det feltet må de på universitetsnivå. Her i Larvik er jeg engasjert i Get Academy som lager et utdanningsløp innen programmering og koding. Programmet er tilpasset unge som ikke har fullført ordinært skoleløp, og foreløpig kommer mange av studentene fra NAV, som er en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Ungdommene lærer sosiale ferdigheter, programmering og koding og får praksis i en bedrift. Flere som har fullført løpet er nå i fast jobb. Jeg ville bedt politikerne se mer på alternative og differensierte skoleløp som en mulighet for å hindre utenforskap. Nå jobber vi med å få Get Academys utdanningsløp anerkjent som en fagutdanning.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Skattelette. Vi trenger de skattene vi har for å opprettholde et godt offentlig helsevesen og gode offentlige skoler. Skattenivået i Norge er ikke spesielt mye høyere enn i andre land. Bedriftsskatten er helt grei og vi klarer fint å leve med formuesskatten.

Hva er din dårligste investering?

Vi investerte 50 millioner kroner i utvikling av satcom-antenner. Det var en riktig satsing da vi startet i 2008, men markedet endret seg underveis. Vi besluttet å legge ned prosjektet.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg er glad i å lese bøker, men jeg kan ikke ha dem liggende på nattbordet. Jeg blir litt manisk og må lese boken ferdig med en gang. Da begrenser lesingen seg til ferier og lange flyturer. En bok som gjorde inntrykk var “Saman er ein mindre aleina” av Anna Gavalda.

Hvor går drømmereisen?

Jeg er ikke så opptatt av å reise. Det er ikke et spesielt sted jeg veldig gjerne vil dra til. Drømmeferien er på hytta med barn og barnebarn. En ting jeg kunne tenkt meg er å padle i kajakk langs Helgelandskysten og sykle i Lofoten.

Kalenderen hennes er som en tettskreven roman. Hun svømmer to dager i uken, synger i kor, er loppegeneral for skolekorpset, padler kajakk, har barnebarna på overnattingsbesøk midt i uken, trener før jobb eller løper til jobb og har en aktiv rolle i Larviks vei tilbake i norsk topphåndball. 

Hun drar på en av familiens hytter så ofte som mulig. Merete Berdal har hverken tid eller lyst til å sitte hjemme i sofaen og se på TV.

– Jeg er ikke veldig tålmodig. Jeg vil at ting skal skje fort. Da er det ikke like lett for alle å henge med i svingene.

Nå snakker hun primært om jobben. Berdal er daglig leder og majoritetseier i Jotron, et radioteknologiselskap med røtter tilbake til 1960-tallet. 

Fjoråret endte med en halv milliard i omsetning og 37 millioner kroner i resultat før skatt.

– Vi vokser kraftig.

Spesielt innenfor Air traffic control (ATC) er veksten god. Jotron leverer utstyr som gjør at kontrolltårn og fly kan kommunisere sikkert og effektivt. Avinor og andre luftfartsmyndigheter verden over står på kundelisten. 

For fem år siden landet selskapet en avtale med det engelske forsvaret på 250 millioner kroner i leveranser, pluss 250 millioner kroner i vedlikehold over 22 år.

– Noe av det viktigste med den kontrakten er signaleffekten. Det engelske forsvaret har tro på at Jotron er på topp i minst 22 år.

For få år siden var en kontrakt på 10 millioner kroner et stort prosjekt. Nå har vi flere kontrakter på 20-30 millioner

Verdens første nødpeilesender

Vi holder oss på bakken. Eller reiser til sjøs. Jotron utvikler og produserer kommunikasjonssystemer for land, luft og sjø verden over.

– Vi skal være i front med de beste produktene og de beste løsningene, og gjerne være billigst i tillegg. Det er tøff konkurranse, forteller Berdal.

– Derfor har vi en visjon om å være verdensledende. Hvis vi ikke legger listen der tror jeg ikke vi lykkes.

Da smakte avtalen med det engelske forsvaret ekstra godt. En av de største konkurrentene holder til i England. Jotron vant en betydelig kontrakt i konkurrentens egen bakgård.

– En god følelse, beskriver Berdal.

I 1986 startet hun i selskapet som fikk sin spede start i Levanger i 1965, og etablert som et aksjeselskap to år senere. På 70-tallet produserte selskapet verdens første nødpeilesender, men slet likevel økonomisk. 

MYE LATTER: - Det er bedre å leve livet med et smil, sier Merete Berdal. Foto: Iván Kverme

Eierne valgte å flytte bedriften til Larvik for å få en mer sentral beliggenhet. Der kom de i kontakt med Olaf Stavik, Meretes far, som gjennom Ringgruppen var engasjert i mange lokale bedrifter. Faren gikk inn ledelsen og inn på eiersiden. Etter hvert ble han hovedeier.

– Jotron startet ikke som en familiebedrift, men er blitt det.

Merete eier 52 prosent. Hennes eldre søster og yngre bror eier 15 prosent hver.

– Faren min var veldig klar på at vi skulle ha et aktivt eierskap, der forvalter skulle ha majoritet og jobbe i ledelsen i bedriften. Med min historie i selskapet var det naturlig at det ble meg.

– Hva er bakgrunnen for navnet Jotron?

– En av gründerne heter Jostein Gjermstad. Navnet er en kombinasjon av fornavnet og ordet elektronikk. Det var visst tannlegen hans som kom med forslaget. Haha.

Navnet har altså ingen link til Jotun, suksessbedriften i en annen Vestfold-kommune.

Naboene følger med og ringer om kvelden hvis de ser noen mistenkelige bevegelser inne i bygget

Lopper for 500.000

Hennes egen bakgård er Horten. I ungdomsårene gikk det med mye tid til den lokale roklubben. I voksen alder har hun beholdt gleden av å være på vannet. 

Kajakkpadling er en av hennes store hobbyer. Det er også jobben som loppegeneral for Østre Halsen Skolekorps, selv om det er mer enn ti år siden hennes yngste datter takket for seg i korpset

– Mitt eldste barnebarn er fem år og begynner vel snart å spille. Da kan jeg jo bare fortsette. Haha.

Det hører med til historien at Berdal og mannen forsøkte det de kunne for å overtale døtrene til ikke å begynne i korps. 

De hadde hørt skrekkhistorier om at korps var en dugnadsversting. Den eldste datteren ble overtalt. De to to yngste trosset foreldrenes ønsker.

– De har fått mye glede av korpset, og også spilt i Gardemusikken. Det har vært vellykket. Vi hadde forutinntatte holdninger uten rot i virkeligheten.

Nå har hun vært loppegeneral i snart 20 år.

– Det er morsomt. Vi prøver hele tiden å bli litt bedre, og det er alltid noe å optimalisere. Nå omsetter vi for rundt 500.000 kroner. Det er bra.

Produksjonen i Litauen er med på å subsidiere lønningene her

Fra 15 til 300 ansatte

Berdal startet i Jotron med dokumentasjon. Siden har hun jobbet i de fleste deler av bedriften, med innkjøp, logistikk, organisasjonsutvikling og i ledelsen. 

Mannen hennes, som hun møtte på ingeniørstudiene, har jobbet i bedriften like lenge.

Når ble du sjef?

– Det er ikke godt å si. Haha. Jeg har vært sentral i ledelsen i mange år, blant annet som arbeidende styreleder. Da vår daglige leder sluttet i 2014 fant jeg ut at det var bedre om jeg tok den rollen selv og hentet inn en ekstern styreleder.

Da hun begynte på midten av 80-tallet var det en bedrift med 14-15 ansatte som sto for kjernefunksjonene produktutvikling og markedsføring. 

Selve produksjonen ble gjort av underleverandører. I dag består Jotron av nærmere 300 ansatte.

– For få år siden var en kontrakt på 10 millioner kroner et stort prosjekt. Nå har vi flere kontrakter på 20-30 millioner.

Planen videre er å vokse organisk med 5-10 prosent i året. Veksten skal være lønnsom og det skal investeres kraftig i produktutvikling.

– 10 prosent av omsetningen bruker vi på forskning og utvikling. Vi skal berede grunnen for fremtidig vekst. Det kommer noen nyansettelser også.

FLYTTER: Merete Berdal lageret i Tjodalyng. Snart kan selskapet boltre seg i større og splitter nye lokaler. Foto: Iván Kverme

Gammel sjokolade 

De nye medarbeiderne får komme til splitter nye lokaler i et bygg som er under oppføring. Med 10.000 kvadratmeter er det plass til å vokse ytterligere, og også plass til en etasje som skal leies ut. 

Det er noen kilometer fra der vi sitter nå, på Tjodalyng, hvor bedriften flyttet til på 70-tallet. Den eldste delen er allerede revet. Det nyeste bygget fra 2007 skal også lide samme skjebne.

– Her ligger vi midt i et boligfelt. Naboene følger med og ringer om kvelden hvis de ser noen mistenkelige bevegelser inne i bygget. Haha. Spesielt da vi var i det gamle bygget hadde vi noen uoffisielle vaktmestere.

Jotron har også hatt en avdeling på Skoppum. Nå er alle sammen midlertidig innlosjert på Tjodalyng. Trimrommet har måttet vike for finansavdelingen. Rommet for gruppetrening er blitt møterom.

– Nå har vi kun én enslig tredemølle igjen. Når vi flytter får vi tilbake et skikkelig trimrom.

Hun viser frem lokalene. Berdal slår av en spøk og får latter tilbake fra kollegene.

– Sent eller tidlig? spør hun og viser til en sjokolade-adventskalender som ligger på bordet.

Det viser seg å være sent. Når hun blir utfordret til å ta en bit åpner hun motvillig 16. desember og spiser den ett år gamle sjokoladen.

– Den var jo god! Haha.

Omvisningen fortsetter. De brede smilene sitter i veggene.

– Vi har det gøy på jobb. Det er en viktig del av Jotron-kulturen, sier Berdal.

Hun mener arbeidsmiljøet er så godt at det er et konkurransefortrinn. Ansatte blir værende i mange år. Folk som har sluttet ønsker å komme tilbake ved neste korsvei.

– Vi deler kunnskap og gjør hverandre gode. Hos oss har det vært sånn lenge, men når det begynner nye medarbeidere blir jeg oppmerksom på at det faktisk ikke er en selvfølge. Flere av dem blir overrasket over hvordan vi har det.

Når jeg hører de roper mormor legger jeg alt annet til side

Produksjon i Litauen

Av de 300 ansatte jobber en håndfull ved kontorer i Houston, Singapore og Newcastle. 100 ansatte jobber med produksjon i Litauen. 

Det er vanskelig å konkurrere på pris i verdensmarkedet hvis alle skal ha base i Norge.

– Produksjonen i Litauen er med på å subsidiere lønningene her. Hadde vi ikke etablert oss der hadde ikke Jotron vært her i dag. I årene rundt 2000 slet vi med lønnsomheten.

Særlig de maritime produktene er konkurranseutsatt på pris. Det er hyllevare.

– Kvalitet og renomé spiller selvfølgelig inn på de produktene også. Rederier som har brukt Jotron nødpeilesender i mange år vet at den fungerer, og kjøper det igjen. Likevel må vi være konkurransedyktige på pris.

Planen var at de bare skulle produsere enkle produkter i Litauen, men nå gjør de også tester og har en liten utviklingsavdeling.

– Vi har mye god kompetanse i Litauen med mange ingeniører og høyt utdannede medarbeidere.

 Hva mer har dere lykkes med?

– Vi har gode produkter og jobber riktig i markedet. I tillegg representerer vi stabilitet. Når kunden kjøper et produkt og ringer tilbake etter 10 år for å spørre om reservedeler, får hun sannsynligvis snakke med den samme personen. Sånt er det ikke mye av lenger, og det setter kundene pris på.

MAJORITETSEIER: Merete Berdal eier 52 prosent av Jotron. Selskapet som utvikler og produserer kommunikasjonsutstyr for land, luft og sjø. Foto: Iván Kverme

Utstyr i feil hender

Enkelte kunder har hatt onde hensikter. FN mener Jotrons salg av sambandsutstyr til Myanmars flyvåpen kan ha bidratt til menneskerettighetsbrudd. 

Den burmesiske hæren, kjent som Tatmadaw, er beskyldt for å ha utført etnisk rensing av Myanmars muslimske rohingya-minoritet.

– Vi selger over hele verden og følger med på retningslinjene til Utenriksdepartementet (UD), forteller Berdal.

I dette tilfellet var det en kontrakt selskapet hadde jobbet med over mange år, håndtert fra Singapore, via lokale partnere.

– Strengere restriksjoner fra UD ble innført i 2018, men i Singapore forholdt de seg til retningslinjene fra lokale myndigheter. Vi skulle søkt eksportlisens fra Norge. Nå har vi ryddet opp i rutinene så det ikke skjer igjen.

Er det vanskelig å kontrollere hvor utstyret havner?

– Nei, det er ingen unnskyldning. Det skal vi vite. Vi kan ikke skylde på at vi ikke visste.

Jotron har lenge prøvd å komme inn på det kinesiske markedet. For to år siden fikk selskapet den nødvendige godkjennelsen fra myndighetene. Noen mindre prosjekter er vunnet og et større prosjekt er i sluttfasen.

– Vi jobber systematisk for å komme inn i Kina og India. Det er de markedene innen flyplasser som vokser mest.

Tyrkia var et av de første landene Jotron solgte utstyr til. Leveransene er blitt mange. Berdal beskriver landet som et “hjemmemarked”.

 Hvordan forholder Jotron seg til Tyrkia etter angrepene i Syria?

– Utviklingen i Tyrkia er krevende, og det er jo spesielt at Tyrkia faktisk er et Nato-land. Men vi forholder oss til Tyrkia på samme måte som andre land med utfordrende regimer, som er å følge UDs retningslinjer. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap til å gjøre egne vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det blir for krevende. 

Heidi Løke tok kontakt

Noen ganger passer det seg ikke med smil og latter. Når fotografen finner frem kameraet tar det likevel ikke lang tid før latterbrølene fyller rommet igjen.

– Det er et problem. Eller, ikke et problem, men lokalavisene har nok bare smilebilder i arkivet. Det er ikke så greit hvis det er en alvorlig sak. Heldigvis er det ikke så mange av dem. Og det er vel bedre å leve livet med et smil?

Da Anja Hammerseng-Edin og Heidi Løke tok kontakt tidligere i år var det mer enn det gode humøret de søkte. De ville redde fremtiden til Larvik håndballklubb. 

Storheten i norsk kvinnehåndball gjennom en årrekke hadde fått store økonomiske problemer etter flere år med kostnader som var mye høyere enn inntektene.

– Klubben var preget av økonomisk rot og flere redningsaksjoner. Lokale sponsorer hadde gått lei og mistet troen.

Jotron var allerede med som sponsor, men uten profilering. Så dårlig sto det til at Jotron ikke ønsket å være assosiert med Larvik håndball.

– Hammerseng-Edin og Løke ville begynne fra scratch med unge, lokale spillere. De ville bygge en kultur med mange av de samme prinsippene vi har i vårt selskap.

Jotron er nå en av hovedsponsorene. Berdal har hjulpet til med å etablere en ny økonomisk modell der utgiftene er tilpasset inntektene. 

Hun sitter ikke i styret, men har det hun omtaler som en halvformell rolle ut mot sponsorer for å bygge tillit.

– Jeg liker utfordringer. Dette prosjektet var ikke akkurat rett frem.

Larvik unngikk konkurs, men mistet elitserielisensen og spiller denne sesongen i 1.divisjon.

– Vi slo Charlottenlund med 10 mål nå nylig. Vi skal rykke opp igjen. Om det ikke blir i år, så i hvert fall neste år.

Nytt barnebarn

Berdals kalender hadde altså plass til litt håndball. Og enda fullere skal den bli. Et nytt barnebarn er på vei.

– For meg er det ren terapi å være med barnebarna. Når jeg hører de roper mormor legger jeg alt annet til side.

Les flere profiler: 

Camilla Krogh: Spenstig utbygger

Roy André Tollefsen: Roy-André har som mål å bli milliardær

  

Arne Skogheim: Arne kjøpte aksjer i sin egen arbeidsplass - nå er de verdt 230 millioner kroner

Espen Galtung Døsvig: Skal selge Porscher for én milliard kroner

Lørdag
Profil