Dørene er gått opp for et byggverk som skal endre norsk skisport. Navnet er SNØ.

Olav H. Selvaag tråkker skoen ned i den nylagde snøen og smiler. De sa det ikke var mulig, selv de som står på hans egen lønningsliste. Men det gikk. Drømmen ble virkelig.

I dag ser du den i en åsside langs E6 gjennom Lørenskog. Et innendørs alpinanlegg med tre heiser og en langrennsløype på én kilometer. Det siste er kanskje det mest forbløffende. Langrennsløypen er bygget som en mesanin og henger som en gigantisk lysekrone i taket.

Utenfor inngangen er det premierenerver. En vekter ber oss snu og kjøre tilbake for å finne parkeringshuset. En bygningsarbeider kan fortelle at parkeringshuset ikke står ferdig før i 2021.

Ti års historie

Den første tanken ble tenkt langt herfra.

– Fra ganske tidlig alder reiser unge alpinister til utlandet for å finne skihaller. Det er kanskje ikke så kjent utenfor alpinmiljøene, men dette er vanlig praksis hos klubbene på Østlandet, forteller Selvaag.

Han fikk oppleve dette selv, som alpinpappa i Bærum Skiklubb.

Noen løser billett med Norwegian og velger seg den trøtte småbyen Wittenburg utenfor Hamburg. Andre kjøper klimakvoter og oppsøker den minst like søvnige Landgraaf helt syd i Nederland. Begge steder er det bygget skihaller.

– Vi er verdensmestere på ski og vi er i verdenstoppen når det gjelder å produsere snø. Så sender vi unge skiløpere til Nederland, et land som hverken har snø, fjell eller en skikultur. Det er jo helt idiotisk!, utbryter Selvaag.

Fullstendig idiotisk, men samtidig litt fascinerende. Alpinpappaen ble imponert da han var med datteren på treningsleir til Nederland.

– Jeg så hvordan de hadde greid å lage en pakke av tilbud rundt en skihall. Jeg begynte å tenke på dette på flyet hjem fra Nederland. Hvorfor har vi ikke noe sånt i Norge?

Selvaag kom hjem og begynte i det små. Han spurte en av sine ansatte: Er det mulig å bygge en skihall på denne tomten i Lørenskog? Hva skal til?

Det var Kjetil Fladmark Larsen som kom tilbake med svar.

– Han kom tilbake ganske raskt. Han sa at egentlig gikk det ikke an å finne et bedre egnet sted. Det var gneis i grunnen, som kan brukes som kjølelager. Forholdene for å etablere en permanent isbre var gode og høydeforskjellen var fin.

Starten var god, men det skulle ikke holde ned til første mellomtid.

– Vi engasjerte flere i Selvaag. Da møtte vi mye skepsis. Det var klare meninger om tekniske, finansielle og kommersielle utfordringer. Vi kunne ingenting om skihaller, hvorfor skulle vi drive med sånt?

Men Selvaag ville ikke gi seg.

– Det var som å begynne på en lang gate med røde lys. Etterhvert ble noen av dem gule. Etter mye jobbing ble noen grønne.

En av utfordringene var å lage en forretningsmodell som kunne forsvare en skihall med en prislapp på over én milliard kroner.

– Jeg har aldri jobbet med et prosjekt som bankene har vært så skeptiske til, smiler Selvaag.

Vi måtte lage inntektsmodeller på noe ingen hadde bygget før.

Eierne

Selskapet som står bak heter Snøporten. Her er det kjente folk i styret, som Henrik Baumann, Nils Selte, Peter T. Malling og tidligere skipresident Sverre Seeberg.

GJENNOMBRUDDET: Miljøverndepartementet ga tillatelse til å krysse markagrensen. Det var viktig for å bygge en skihall med riktige dimensjoner. Foto: Iván Kverme

Selvaag er største eier med sine 40 prosent. Hakk i hæl følger Stein Erik Hagens Canica med 30 prosent. Andre aksjonærer som har gått av på Lørenskog stasjon er Malling & Co, Baumann Invest, Oslo Pensjonsforsikring og Lørenskog kommunale pensjonskasse.

– Vi måtte lage inntektsmodeller på noe ingen hadde bygget før. Det er litt som da Apple lanserte ipod for første gang og innførte en helt ny måte å betale for musikk på. Uten sammenligning forøvrig.

– Hvordan fikk du med Stein Erik Hagen?

– Vi har hatt et team som har utviklet forretningsmodeller og sammen med meg presentert dette for potensielle partnere. Disse har utfordret oss hele tiden, noe som har presset oss til å gjøre prosjektet enda bedre. Nei, det er ikke sånn at vi er blitt enige med de andre over et glass vin, en sen kveld.

Milepælene er kommet som leddporter nedover henget i Kitzbühel.

– Det jeg husker best er den dagen Miljøverndepartementet sa ja til å bygge den øverste delen av anlegget innenfor markagrensen etter anbefaling fra Lørenskog kommune. Det var avgjørende for å kunne bygge et anlegg som har tilstrekkelige dimensjoner.

En liten del av anlegget var tegnet inn på et område som er innenfor markagrensen. Noe friluftsparadis er det ikke snakk om, det er et markaområde som ligger kloss inntil E6 og som også er bebygget med høyspentmaster. Men det var likevel en modig beslutning av lokalpolitikerne.

– Også husker jeg veldig godt den dagen vi fikk et nei som virkelig satte oss tilbake. Vi jobbet med en stor og viktig partner som var interessert i å gå inn med 50 prosent i prosjektet. De holdt styremøte og styret sa nei. Det var en tøff dag. Men det tvang oss til å revurdere hele forretningsplanen og starte om igjen fra begynnelsen. Det bidro til at det endelige prosjektet ble bedre.

En annen milepæl som henger høyt er dagen da Olav Thon besluttet å bygge et hotell vegg i vegg med skihallen.

– Hotellet har ski-inn ski-ut. Å få med Olav Thon er en fjær i hatten for oss. Det viser at vi har greid å lage en destinasjon som er attraktivt og tilbyr noe helt annet enn forutsetningen som lå her fra før.

Tidlig opp

Olav Selvaag har parkert en svært beskjeden Volkswagen Up utenfor hovedinngangen til Snøfonna 1, Lørenskogs nyeste gate. Han er like slank som langrennsentusiastene som sannsynligvis vil stå her ved åpningen klokken 06, for å legge inn en mil på ski før jobb.

Inngangen til skihallen ser ut som inngangen til et nybygget kontorbygg. Men innenfor er alt annerledes. Håndverkere, leverandører, ansatte og servicefolk er travelt opptatt med å få alt i stand til åpningen. Søndag skal det arrangeres et stort alpinrenn her.

Hovedbygget som utgjør den varme sonen er på hele seks etasjer. Her finner vi konferanselokaler, restauranter, butikker, møterom, garderober og et treningssenter. En av butikkene er et Atomic Pro Center, det tredje av sitt slag i verden.

Man må gå gjennom to dører for å komme inn til den kalde delen. Her er det kaldt, men på en lun måte. Bakken er 500 meter lang, med 80 høydemeter. Stolheisen har fire seter og i tillegg er det en koppheis og en transportbånd i nybegynnerområdet. Vi finner også en park med rails, bokser og bigjump.

Fotografen tar med Selvaag på tur oppover i løypa.

En ny bydel

Men skihallen er bare halve historien. Selvaag er en av landets fremste eiendomsutviklere så selvsagt er det mer i vente. Skihallen er starten på en ny bydel, en bydel som også har fått navnet Snøporten. Den skal by på alt fra nærings- og kunnskapspark til boliger, hotell, butikker i tillegg til nye aktivitetskonsepter. Noen av stjernene innen sportsbransjen er på vei inn. Amer Sports som importerer Salomon og Atomic skal etablere sitt nordiske hovedkvarter her. Ferd-eide Brav (Swix) etablerer seg i et nytt bygg. Selvaag kan også avsløre at det er lagt til rette for at toppidrettsgymnaset Wang skal få plass.

Når alt er ferdig vil det være bygget 200.000 kvadratmeter i bydelen, som også skal by på 2.000 arbeidsplasser.

For de som bor i området vil skisporten få en lavere terskel. Her får man et årskort som som ikke koster mer enn et medlemskap på SATS.

– Vi håper og tror at SNØ vil bidra til å senke terskelen inn til skisporten.

DE TRE STORE: Tjuvholmen er i boks. Det samme er skihallen. Dersom Olav H. Selvaag også får til et akvarium på Fornebu har han skrevet seg inn i historien om utviklingen av Stor-Oslo. Foto: Iván Kverme

En slalomfamilie

Det ble noe av skihallen på Lørenskog og det ble skiløper av datteren som reiste til Nederland i ung alder.

I dag studerer Josefine i USA og er med på skilaget til University of Vermont. 21 åringen er på tredje året i økonomistudiene og skal etter planen ta en mastergrad i økonomi.

Sønnen Nikolas er også alpinist på toppnivå etter tre år på skigymnaset Dønski. Selvaags yngste sønn på 14 år har valgt andre idretter, som bandy og ishockey, selv om også han trives på ski.

– Min kone Kristin er også glad i å stå på ski. Noen av våre beste dager sammen som familie er i skibakken.

– Hva med din farfar som gikk bort i 2002. Hva ville han sagt om alt dette?

– Jeg tror han ville synes dette var kjempegøy. Jeg opplever at det er i tråd med hans visjoner og tanker. Ikke langt fra her vi sitter nå bygget han Stovner Senter, som da det sto ferdig var landets største og mest moderne kjøpesenter. Også Veitvet senter var nybrottsarbeid.

Farfar er en bit av norsk historie. Han ble født på Lista i 1912. Jens Olav Walaas Selvaag. Han var sivilingeniøren fra Norges tekniske høgskole som ble ansatt i et lite entreprenørfirma i Oslo. Han viste seg raskt som en som ville sprenge grenser. Etter krigen var det et skrikende behov for boliger i Oslo. Selvaag hadde lenge stilt spørsmål ved datidens byggemetoder. Resultatet ble det kjente «Ekeberghuset», et prøvehuset på Ekeberg. Resten er historie, A/S Selvaagbygg ble en av landets største boligentreprenører.

Vil Olav H. Selvaag også skrive seg inn i Norgeshistorien? Farfaren brant for utviklingen av Tjuvholmen og da arkitektkonkurransen noen år senere ble utlyst kastet Selvaag seg på. De vant og bygget det Tjuvholmen vi kjenner i dag. Nå blir det også en ny skibydel på Lørenskog og kanskje kan tredje generasjon sette sitt preg på Fornebu, med et nytt akvarium.

– Fornebu mangler et sted folk oppsøker for å hygge seg og være sosiale. Vi jobber hardt for å etablere et marint senter som også åpner for en hel liten bydel, ved endestasjonen til Fornebubanen. Det blir et område der vi ønsker å skape liv og aktiviteter hele døgnet.

Men først handler det om ilddåp minusgrader.

– Det er klart jeg har litt sommerfugler i magen. Det er et prosjekt jeg har jobbet med i ti år. Da er det fantastisk moro å se at det blir til.

– Tar dere med dere noe kunst til Lørenskog?

– Vi jobber med en skulpturvandring fra Lørenskog stasjon og opp hit. Familien har alltid vært interessert i kunst og særlig norske billedhuggere, forteller han.

Det har vært en idé om at kunst skal gjøre områder der folk ferdes bedre. Nå er det kommet bevis.

– I forrige uke kom WHO med en forskningsrapport som dokumenterer at kunst er bra for helsen.

Kunsten er direkte, i motsetning til litteraturen som må inn med ord.

– Jeg sliter litt med dysleksi, sier Selvaag, som innrømmer at nattbordet er fullt av bøker som er påbegynt, men ikke ferdiglest.

Olav Selvaag, Selvaag og SNØ vinterparken på Lørenskog Foto: Iván Kverme

Innspurten

Det er fortsatt mye som kan gå galt på Lørenskog. Vil det komme nok besøkende? Vil det komme for mange besøkende? Vil restaurantene og butikkene få nok kunder. Vil kundene være fornøyde? Vil Ski-Norge trykke hallen til sitt bryst? Eller vil den bli okkupert av topplag fra utlandet, til nordmenns forargelse? Vil Finansavisen om et år fortelle om gigantunderskudd i driftsselskapet?

– Det er klart jeg har sommerfugler i magen. Det har tatt ti år fra idé til åpning. Nå står vi her. Alt vil ikke gå på skinner fra dag én. Men ingen kan ta fra oss at vi har greid å bygge den flotteste skihallen i Europa.

Les også

Aksel Lund Svindal er pensjonert, men på ingen måte parkert

Aksel Lund Svindal har gjort seg bemerket bedre og på flere måter enn de fleste av oss. På ski er han fortsatt rå.