Mr. India

Johan F. Aasen tapte 20 millioner kroner på sitt første forsøk for 15 år siden. Men sunnmøringen hadde ingen planer om å gi opp. Nå tjener han endelig penger i India.

STA SUNNMØRING: Johan F. Aasen og flere andre investorer tapte 20 millioner kroner i India, men sunnmøringen nektet å gi opp. Foto: Erlend Kjernli
Profil

AHMEDABAD, INDIA

– Jeg er gal, sier Johan F. Aasen.

Bilen svinger seg forbi lokale markeder, boliger som aldri er blitt ferdigstilt, men der folk likevel ser ut til å ha flyttet inn. Små hus med blikktak, men også store, moderne boligkomplekser. 

Johan Fredrik Aasen

Alder: 68.

Sivilstand: Gift, to barn og to barnebarn.

Bakgrunn: Utdannet økonom og sivilingeniør. Har jobbet som adm. direktør i ulike selskap med eksportrettet virksomhet i flere tiår. Har også vært, og er fortsatt, styreleder i flere selskap.  

Aktuell: Bygger seg opp i India. Har blant annet planer om å lage et helt nytt kufór som gjør at kua produserer 20 prosent mer melk. 


Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Politikers manglende respekt for den andre part. Det er trist å se hvordan politikere ser det som mer

viktig å påpeke andre politikeres feil, enn å ha fokus på å løse landets problem i fellesskap. Tenk

dersom en politiker fra et parti, kunne si til et annet partis politiker: Der kom du med en god ide, la

oss få gjennomført dette sammen.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Utbygging av dyre broforbindelser. Bruk heller mer penger på flere ferger/fergeavganger og redusert

pris på fergebillettene.

Hva er din dårligste investering?

Min kone og jeg bruker til vanlig svært lite penger. Jeg har en dyr lidenskap, og det er biler. Å kjøpe

ny bil i Norge er en meget dårlig investering, men jeg må innrømme at dyr, fin og ny bil, gir meg

svært mye.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«I hennes Majestets tjeneste» av Jan Guillou. Når man reiser rundt omkring i verden som jeg, så trenger man noe lett og spennende å fokusere

på – få tankene litt vekk fra alle oppgavene som ligger foran deg. Tunge romaner er ikke min stil.

Hvor går drømmereisen?

Jeg har de siste 40 årene vært svært heldig og opplevd og besøkt mange land i de fleste

verdensdeler. Min drømmereise er å reise med kona til et hotell med masse luksus og passe varme.

Intervjuet er gjort i India 25. og 26. februar, før coronakrisen virkelig skjøt fart. 24. mars eklærte statsminister Narendra Modi total nedstengning av landet i tre uker for å bekjempe smittespredning.

Vi er på vei ut av sentrum av Ahmedabad, på vei til en liten landsby der Aasens neste store prosjekt har sitt utspring. Målet for turen er gården til Gaurav Patel. Han har store områder der han blant annet dyrker hvete, bomull og ulike grønnsaker. Etter å ha blitt kjent med Aasen har han nå også plantet 1.000 Paulownia-trær.

– Det er en av de raskest voksende tretypene i verden. De vokser opp mot seks meter i året, forklarer Aasen.

Sunnmøringen forteller at næringsinnholdet i bladene høyt, på linje med mais, og kan passe veldig godt som fór til kyr. Til sommeren kjøper han 20 kuer for å teste ut prosjektet. Det er en liten bit av en større satsing. Aasens India-drøm. Men mye må forklares, og vi tar det fra starten.

Smittet på sykehuset

Johan F. Aasen ble født i 1952 i Ålesund. Den nyfødte gutten hadde mye eksem og ble sendt til Sophies Minde i Oslo for behandling. 

På vei tilbake igjen fra hovedstaden merker moren at guttungen er lam på hele venstre side av kroppen. Sykehuset gir liten informasjon, det er vanskelig å få vite hva som nå feiler Johan.

– Heldigvis kommer jeg fra en ressurssterk familie. Morfar dro til sykehuset og forlangte å få vite hva som hadde skjedd før han dro igjen.

Det viste seg at Johan hadde blitt smittet med polio på sykehuset. Siden har han vært delvis lam i venstre fot.

– Jeg har brukt det som en styrke. Det har aldri hindret meg.

Han var med på fotballbanen og i alpinanlegget. Der gjorde han ting på sin egen måte.

– Jeg kunne ikke være utespiller, men ble en god keeper. Jeg tok heisen opp på toppen av alpinbakken og kom meg ned igjen.

Han var sta. En skinne og en stokk skulle gjør det enklere for ham å bevege seg, men det gjemte han bak et tre i hagen. Aasen skulle klare seg uten hjelpemidler.

– Jeg er blitt en person som ikke gir opp. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om det ikke hadde vært for lammelsen.

Vi jobbet i tre år uten en eneste ordre. Nå skjer det, og inntektsmessig ser det veldig lovende ut
Anmol Sharma, Segel India
BLADER TIL KUFÓR: Johan F. Aasen står sammen med 1000 nyplantede Paulownia-trær. Foto: Erlend Kjernli

20 millioner gikk tapt

Han gikk handelsgym i Ålesund. Søkte seg til militæret, men kom ikke inn. Han dro i stedet til Hamburg som praktikant hos en maskinprodusent og fulgte på med treårig teknisk ingeniørhøyskole. Så giftet han seg og utdannet seg til sivilingeniør i Michigan i USA.

– Jeg trodde vi reiste til et mildt klima, men vi holdt på å fryse i hjel om vinteren.

Tilbake på Nordmøre ble han disponent for en eksportrettet bedrift i en liten bygd utenfor Ålesund. Reisene rundt om i verden begynte.

– Jeg var i Sovjetunionen før jernteppet falt. Det var veldig interessant og ga meg perspektiver på hvor bra vi hadde det i Norge.

På oppdrag for Nordic Industrier dro han i 1992 for første gang til India for å selge selskapets maskiner. Han kom til et land med mye fattigdom, men også et land i økonomisk vekst. Aasen så muligheter for et eget prosjekt i det folkerike området.

– Ideen var å rotasjonsstøpe karosseriet til trehjulede taxier, forteller han.

Taxiene er et kjent skue i det asiatiske gatebildet, ofte omtalt som tuk-tuk. Som turist har du helt sikkert sittet på med en, og samtidig hatt en heftig diskusjon med sjåføren om hva turen skal koste. 

Etter ett år visste vi fortsatt ikke hva vi skulle selge
Johan F. Aasen

Aasen forhørte seg med nettverket i Ålesund og Norge. Fikk med seg investorer og de kjørte totalt 20 millioner kroner inn i prosjektet. Han prøvde også å få med seg indiske partnere. De med nok penger takket nei fordi de ville ha mer enn 50 prosent av aksjene. De som sa ja hadde ikke nok å bidra med.

– Da var jeg dum nok til å slå meg på brystkassa og si at vi skulle klare oss på egenhånd.

Fabrikken ble åpnet i byen Pune med 50 ansatte. Aasen fortsatte å bo hjemme i Norge og dro til India annenhver måned for å sjekke fremdriften.

– Fabrikksjefen fortalte meg bare det han trodde jeg ville høre. Jeg fikk aldri det reelle bildet av hvordan det gikk.

Bildet var bekmørkt. Etter to år hadde pengene tatt slutt uten at noen ferdig produkt sto klart på fabrikken. I februar 2007 ble avgjørelsen tatt om å legge den ned. Aasen jobbet i flere måneder med å selge utstyr for å kunne betale kreditorene.

– Jeg ville ikke gjemme meg, men kunne gå med hevet hode i Ålesund etterpå. Alle kreditorene fikk pengene sine. Kun investorene tapte innskuddene.

Selv satt han igjen med ingenting. Alt var tapt. Banken gikk med på at han bare betalte renter på huslånet. Den nye Audien ble byttet ut med en brukt Golf.

– Det var en fryktelig tøff periode. Vi gjorde alt vi kunne for å få det til å gå rundt. Jeg tror det fortsatt sitter igjen hos kona.

SJEKKER INN: Anmol Sharma (fra venstre), Gaurav Patel og Johan F. Aasen på plass i Ahmedabad. Foto: Erlend Kjernli

Stanget hodet i veggen

Fra 2007 jobbet han som konsulent og satt som styreleder i flere selskap, men klarte ikke helt å glemme India. Han hadde noe uoppgjort. Og fortsatt mange kontakter. I 2012 bød det seg en ny mulighet gjennom konsulentselskapet Segel.

– Klok av skade startet jeg i andre enden denne gangen, sier Aasen.

Han reiste til New Delhi og besøkte sin venn Rajan Sharma for å fortelle om sitt nye prosjekt.

– Jeg tilbød ham en større del av selskapet for en veldig liten sum. Han trodde jeg var gal som nærmest ga bort aksjene, men i gjengjeld ønsket jeg en partner med kunnskap, ressurser og kontakter i India. Jeg gir ikke bort noe gratis. Jeg er tross alt sunnmøring.

Vi har serviceinstillingen til nordmenn og forretningsteften til indere. Det er bakgrunnen for vår suksess
Johan F. Aasen

Segel India ble opprettet og etablert med lokaler i Sharmas kontorbygning. Sønnen ble ansatt som daglig leder.

– Vi stanget hodet i veggen. Etter ett år visste vi fortsatt ikke hva vi skulle selge.

Den første kontrakten ble skrevet med Orkel på Fannrem i Trøndelag. Segel fikk eksklusivitet på å selge Orkels kompaktorer til landbruket. Det er maskiner som lager rundballene for lagring av fór.

– Vi måtte ansette selgere og ta regningen selv.

Ingen indere ønsket å kjøpe den første maskinen. De måtte se den først. Aasen tilbød gratis reise til Norge, eller hvor som helst i verden for å se på maskinen, men det hjalp ikke. De måtte se maskinen på plass i India.

– Vi la 200.000 kroner på bordet og fikk Orkel til å sende bort en maskin. Etter én måned hadde vi solgt den. Det neste året solgte vi to, så fire og deretter åtte. I år har vi håp om å selge minimum 10 maskiner.

Det er en solid investering for de indiske kjøperne. Maskinen koster rundt to millioner kroner.

15 containere med sand

Segel India var i gang. Nye avtaler ble signert. Med italienske Dinamica Generale. Selskapet tilbyr et produkt som enkelt måler næringsinnholdet i fóret. Tatoma produserer fórmiksere. Claas har slåmaskiner og skurtreskere.

– Alt henger sammen. Nå kan vi tilby bønder en helhetlig pakke.

Det stopper likevel ikke med landbruket. Segel India ser også mot husholdningsavfall og vannfiltrering. En avtale er gjort med vannverket i New Delhi om levering av flere containere med leca-sand til rensing av drikkevannet.

– Det var nylig lokalvalg i New Delhi. Partiet som vant har vann som det nest viktigste på sin agenda, sier Anmol Sharma, daglig leder i Segel.

De første 15 containerne på 40 fot har ankommet hovedstaden. 45 nye skal komme med sand fra Rælingen i Norge.

– Vi jobbet i tre år uten en eneste ordre. Nå skjer det, og inntektsmessig ser det veldig lovende ut. Du må ha et langt perspektiv når du jobber i India, sier Sharma.

Husholdningsavfallet skal håndteres av store maskiner de selger fra Irland før det ender opp i en Orkel-kompaktor. Traktoregg på 1.000 tonn sendes så videre til en “Waste to Energy”-fabrikk.

– I starten gikk vi bredt ut til Norge og Europa, men etter hvert lærte vi hva vi er gode og mindre gode på. Nå fokuserer vi på landbruk, melkeindustri, vann og avfall. I tillegg har vi et IT-selskap, sier Aasen.

DRAMATISK START: Johan F. Aasen er delvis lam i venstre fot etter å ha blitt smittet med polio på sykehuset da han var nyfødt. Foto: Erlend Kjernli

Nesespray og kuer

Vi nærmer oss igjen jordene utenfor Ahmedabad, men først må vi innom et selskap til. Viiral på Ørsta utenfor Ålesund produserer nesespray. Ved hjelp av neuraminsyre hentet ut fra sjøpølser hevder Viiral at sprayen forebygger forkjølelsesvirus i luftveiene. 

Pilene pekte oppover. Ved en emisjon i 2018 ble selskapet verdsatt til 97 millioner kroner. Sprayen var til salgs i mange apotek rundt om i landet, men så kom en betydelig smell. 

Flere av apotekene trakk produktet fra hyllene da Helsetilsynet reagerte på en studie gjennomført av selskapet. Studien ble gjort på kabinansatte i SAS, som viste at de som jevnlig brukte Viiral hadde færre sykedager. Helsetilsynet påpekte at studien ikke var godkjent på forhånd, og at den måtte forkastes.

– Viiral er godkjent og selges i en rekke andre land. Spillerne til fotballaget FC København benytter for eksempel nesesprayen som en del av sine helseforebyggende tiltak, sier Aasen.

Han er dermed overbevist, og har en avtale om å selge Viiral i India. Det er også her kuene kommer inn i bildet.

– Neuraminsyre er den viktigste ingrediensen i morsmelk og kuas råmelk, sier Aasen.

Planen er å mikse bladene fra Paulownia-trærne med neuraminsyren og lansere et helt nytt kufór på markedet. Målet er å øke kuas melkeproduksjon med 20 prosent.

– Amul, Indias svar på Tine, får melk fra 1,5 millioner kuer hver eneste dag. Hovedutfordringen er å få tilgang på god melk, hevder Aasen.

Alt henger sammen. Neuraminsyren skal øke produksjonen. Kompaktoren fra Orkel skal sikre at fóret kan lagres trygt uten å tape næringsinnhold.

– India har 25 prosent av alle melkekyr i verden. Problemet er at fire måneder i året er det dårlig tilgang til næringsrik mat. Jordene er tørket ut. Vår løsning sikrer kuene næringsrik mat året rundt.

Sharma forteller at nordlige staten Punjab har startet et forsøk med regulering av dyrefór for å sikre bedre matkvalitet.

– Det er bra for oss. Nå er det mange bønder som ikke vet hva de får. Høy som blir lagret uforsvarlig kan få sopp, som igjen kan utvikle kreftfremkallende stoffer, sier han.

FORKLARER: Johan F. Aasen og Anmol Sharma får omvisning på gården til Gaurav Patel. Foto: Erlend Kjernli

Den indiske metoden

Og så er vi tilbake på gården til Gaurav Patel. Han peker og forklarer. Om bærekraftig landbruk. Han viser frem kontrollrommet til det automatiske irrigasjonsanlegget som styrer vanning og gjødsel. Ingenting er tilfeldig. 

I et stort drivhus vokser tomatplanter uten jord. Næringen de får tilført blir nøye kontrollert og sjekket. Plantene blir pollinert for hånd.

– Vi brukte et halvt år på å bli kjent med Patel før vi valgte han som partner, sier Aasen.

Det er den indiske metoden. Bruk god tid. Bli kjent med den mulige partneren og familien. Ikke gjør noen forhastede konklusjoner.

– Mange som prøver seg i India gir seg før de kommer til målet. Du må bli kjent med kulturen. Tidsperspektivet må i hvert fall være tre år før du kan håpe på et gjennombrudd.

Jeg har sagt til Anmol at om et par år vil jeg bare sitte og telle penger. Dette kan bli stort
Johan F. Aasen

Nå er spisebordet igjen dekket hos familien Patel. Kvinnene holder til på kjøkkenet og sørger for at tallerkenene aldri er tomme. Mennene sitter rundt bordet og forbereder de neste stegene for Segel. 

Veggene er lyse og bare. Kun to bilder av Gaurauvs foreldre og besteforeldre bryter opp i huset der fire generasjoner bor sammen. En liten gutt på tre år er familiens siste tilskudd.

– Vi har fått inn noen gode søknader, forteller Sharma.

Nye forretningsområder fører til nye datterselskap av Segel India. Kufóret ligger under Frugalis, men Sharma snakker om Nordic Wellnes, der ledere og selgere må på plass. Det er gjennom dette selskapet at Viiral skal selges. Og Norgesplaster. Aasen er i dialog med flere selskaper innen helse og velvære.

– New Delhi er en av verdens mest forurensede byer. Vi vil nå undersøke om Viiral nesespray kan redusere faren for sykdom fra forurensing.

Stokk fra Malaysia 

Aasen er fortsatt sta. På bussen fra flyet til terminalen blir han tilbudt sitteplass, men nekter å ta imot. Indere er flinke til sånt. Det utvikler seg nesten til en diskusjon. Den indiske mannen nekter å godta at en mann med stokk skal stå på bussen. 

For nå er stokken med. Den fant han på sin Paulownia-ekskursjon i Malaysia. Forarbeidet er gjort. Han har også besøkt en professor i USA som har forsket på de nevnte trærne. Norske investorer er igjen med på laget, også mannen som tapte mest på forsøket med tuk-tuk.

– Han liker meg fortsatt, sier Aasen.

Smilet kommer. Endelig er han i ferd med å lykkes i India. I år regner han med et beløp på «flere millioner» kroner på bunnlinjen.

– Det tok fem år før vi begynte å tjene penger, så det er nå vi er ordentlig i gang. Jeg har sagt til Anmol at om et par år vil jeg bare sitte og telle penger. Dette kan bli stort, tror Aasen.

IT-delen har fått egne ben å stå på etter avtaler med Trainor i Tønsberg og Ilder i Bergen. Visjonen strekker seg videre. Til import av fisk, vann og whisky til high end-markedet i New Delhi.

– I november og desember arrangeres det 10.000 bryllup daglig i New Delhi. Antallet gjester er fra 500 til 1.000. Det er altså én million gjester som daglig skal ha mat. Da kan vi tilby norske, eksklusive varer, sier Aasen.

– Det er et enormt marked for nordmenn i India. Det er 50 millioner veldig rike indere og over 200 millioner som har penger nok til å kjøpe dyrere ting som for eksempel bil. I 2030 er det estimert at tallet er oppe i 500 millioner. Tenk hvilke muligheter som ligger der.

Aasen har bodd til sammen 32 uker på Radisson i New Delhi. Nå blir det færre reiser til India. Han har funnet partnere og en daglig leder som skjøtter driften bra og tar hånd om pengene. Partnere som tør å være ærlige og male det korrekte bildet av tingenes tilstand.

– Vi tar med oss det beste fra Norge og India. Vi har serviceinstillingen til nordmenn og forretningsteften til indere. Det er bakgrunnen for vår suksess.