+ mer
ANALYSEHÆREN: Det startet med astrofysikk, senere ble det oljeanalyser. I dag vil hele verden vite hva Jarand Rystads korps av 260 analytikere finner ut om oljemarkedet.  Foto: Varfjell, Fredrik

Stort intervju: Slik ble Jarand Rystad hele verdens oljehjerne

På én dag denne uken ble Rystad Energy nevnt i 1.821 artikler verden rundt. Oljemarkedene skjelver, og alle vil vite hva Jarand Rystad mener.

Det sorte gullet setter verden på hodet.

Arabiske prinser som leker med kranene. Supermakter som ber på sine knær. Investorer som ser grunnen forsvinne under føttene. Alle er desperate etter å vite mer. Peker pilene opp eller ned?

I kampen for å finne svaret, er et norsk selskap blitt en vekstvinner. Rystad Energy har nå 260 ansatte i sving verden rundt for å kna ut tall om energimarkedet. Bak selskapet står en ganske alminnelig nordmann med ualminnelige analytiske evner. Oppvokst i Bærums mest nøkterne nabolag. 56 år. Gammel nok til å huske oljekrisen i 1973.

– Jeg husker vi spilte fotball på Lommedalsveien. Den var fri for biler, sier Jarand Rystad, som vokste opp på Belset i Bærum.

Under dagens oljekrise har han ikke tid til å henge med gutta. Han viser oss en morgenrapport fra en medieovervåker. Selskapet han driver, er referert til i 1.821 artikler verden rundt i løpet av én dag. The Phnom Penh Post, Bangladesh Sangbad Sangstha, Le Télégramme. Det Jarand Rystad vet, vil verden vite.

For kunnskap er også en råvare.

Og Rystad startet foredlingen allerede på 1980-tallet. Til å begynne med siktet han høyt. Han begynte med verdensrommet.

Han skrev diplomoppgave om hvordan man kan simulere hvordan stjernene roterer rundt hverandre. Lyset, vibrasjonene og trykkbølger. Svaret lå i å lage modeller som forsøkte å vise hvordan stjernene beveget seg. Han lærte seg programmering. Og modellering.

– Det er håndverket mitt. Store datamengder og programmering, sier Rystad.

Han greide aldri å komme til bunns i regnestykket. Men det var visstnok ikke noe å skamme seg over. Albert Einstein hadde forsøkt det samme uten å lykkes.

– Det handler om å forstå og forutsi svingninger. Astrofysikk kan ha mye til felles med det å simulere oljeprisbevegelser. Datasimuleringene er de samme.

Den seneste måneden har selskapet hans også brukt verktøyet til å forsøke og forutsi hvordan coronaviruset vil spre seg, rapporter som er lest av titusenvis verden rundt.

Jarand Rystad

  • Alder: 56 år
  • Sivilstand: Gift, tre barn.
  • Stilling: Adm. direktør i Rystad Energy.
  • Aktuell: Oljemarkedene i endring.
  • Bakgrunn: Fysikk og industriell økonomi fra NTNU. Vitenskapsassistent NTNU, konsulent i McKinsey & Company, Rystad Energy fra 2004.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Først, jeg ville ikke brukt tiden min til å rakke ned på våre politikere, jeg har stort sett respekt for det politiske systemet vi har i Norge, og synes ofte politikerne handler når det trengs. Men utover det ville jeg sagt at vi trenger en reform mot mer prosjektorientert høyere utdanning, nå sløser vi bort mye ressurser på å formidle teorier til studenten uten at de er koblet til reelle situasjoner i forskning eller yrke.

Hva bør Norge nå bruke mer penger på?

Staten har vært veldig generøs den seneste måneden. Vi trenger ikke være mer generøse nå. Det er sunt med noen sjokk i økonomien, slik at næringslivet restruktureres.

Hva er din dårligste investering?

En båt som bare brukes noen få ganger hver sommeren.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jostein Gaarders «Vita Brevis». Den gir et svimlende perspektiv for hvordan verden kunne sett ut dersom kristendommen hadde tatt en annen og mer menneskelig retning.

Hva er ditt drømmereisemål?

Japan. Jeg har veldig sans for den spesielle kulturen.

Toppen kan være nådd

Med sine verktøy ser Rystad nå for seg et scenario i oljemarkedet som var utenkelig bare for noen måneder siden: At vi aldri igjen vil komme tilbake til den oljeproduksjonen vi hadde i 2019. Altså at «peak oil» allerede er skrevet inn i historiebøkene.

Tidligere har Rystad spådd at oljetoppen vil komme tidlig i 2030. Neste spådom var at toppen kommer sent på 2020-tallet. De seneste ukene har han sett en utvikling som gir et helt annet bilde.

– Jeg kan begrunne det, sier han og åpner kranen til datagrunnlaget:

– Oljeforbruket i verden faller nå rekordfort. Vi anslår et oljeforbruk i april på 72 millioner fat per dag, mot normal 100 millioner fat per dag, altså ned 28 millioner fat per dag. Dette kan vi se fordi vi har trafikkdata fra byer i hele verden. Det vil selvsagt ta seg opp igjen, men det vil fortsette å være ekstremt mye lavere en normalt resten av året.

Den normale livssyklusen i oljemarkedet er at nye oljebrønner hele tiden åpnes, mens gamle stenges.

– Produsentene må hele tiden bore nye brønner for å opprettholde verdens oljeproduksjon.

Under tidligere kriser har oljeoverskudd blitt møtt med en utsettelse av åpning av nye brønner. Men nå skjer det to ting samtidig: Oljeprodusentene utsetter åpning av nye brønner. Men i tillegg må de stenge brønner som står i produksjon i dag. Dette skjer fordi lagrene er i ferd med å bli fulle, snart er det ikke flere steder å lagre oljen. Og hva skjer da når hjulene i verdensøkonomien går rundt som vanlig igjen?

– La oss si at verden kommer tilbake til normalen sommeren 2021. Da kan produsentene åpne de brønnene som ble stengt. Men verdens oljeproduksjon har gått glipp av lang tid med tilførsel av nye brønner. Da blir det plutselig for lite olje i verden.

Det er rett og slett fysiske begrensninger på hvor mye produksjon som kan komme igang igjen.

– Tilbudssystemet kollapser.

STAKE UT KURSEN: Jarand Rystad har vært en ivrig orienteringsløper. Han prøver fortsatt å få med seg veteran-NM hvert år. Foto: Privat

Og da kan oljeprisen gå himmelhøyt.

– Om ett og et halvt til to år. Da tror jeg to krefter vil virke inn. Den ene er smerten over den høye oljeprisen. Det andre er det at hele verden har vært gjennom en praktisk innføring i mindre reisevirksomhet. De to tingene kan sammen føre til at verden mister appetitten på olje. Og gjøre at vi kanskje aldri kommer opp til det nivået vi var på i fjor, sier Rystad.

Toppen var altså der før vi rakk å se den.

– Det er et scenario. Det er ikke noe jeg er sikker på eller overbevist om. Men det er ikke usannsynlig, sier Rystad.

Rapportene fra Rystad fikk til og med landets største avis til å ta i bruk store ord denne uken. «Et jordskjelv vil treffe Norge», skrev VG.no. Rystad Energy har funnet at investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel ligger an til å bli redusert med mellom 38 og 49 prosent. Det er ikke bare dramatisk for oljebransjen, det er dramatisk for norsk økonomi.

Professorene gjorde sitt beste for å legge min forskning også i en skuff.

Bærumsgutten ble en mann som setter dagsorden når det kommer til olje.

– Noe påvirkning har vi. Men jeg tror også folk danner seg et bilde basert på mange kilder. Vi er en av mange kilder. Alle har litt rett og litt feil. Det jeg er stolt av, er at vi har vært uavhengig av andre fordi vi har basert oss på egne, grundige data, for eksempel når det gjelder amerikansk oljeproduksjon. Vi sa lenge at det kom til å bli mer produksjon enn markedet trodde. Mange var skeptiske til det vi sa. Vi var utenfor konsensus. Men så endte vi opp med å treffe bra. Jeg har tro på å være analytisk.

– Hva er hemmeligheten?

– Vi er 260 ansatte som er flittige maur som hele tiden samler data verden rundt. Vi er så grundige som mulig. Vi gjør mer beregninger enn andre og synser mindre.

STORT LAG: I juni 2019 var mange av de ansatte i Rystad Energy samlet i Istanbul. Foto: Privat

En viktig kunde er nettopp oljeanalytikerne og meglerhusene.

– Vi er analytikernes analytikere. Da jeg startet opp med dette i 2004, var det fordi jeg mente det var et marked for mer systematisk informasjon om oljebransjen.

Men han så allerede da at det kunne være lurt ikke bare å satse på olje. Navnet ble Rystad Energy, ikke Rystad Oil.

– Fremover vil fornybar energi bli et viktigere forretningsområde for oss.

Og grunnlaget er lagt ved at selskapet allerede i dag er en stor kjøper av rådata fra satellitter. Det spiller ingen rolle om aktørene driver med olje, hydrogen eller fornybare energikilder. Kunnskapen er fortsatt en råvare.

STEG FOR STEG: Jarand Rystad er ikke redd for mange mil på asfalt. Dette bildet ble tatt etter et maraton i fjor. Foto: Privat

Kværner på 1980-tallet

Allerede i ungdommen så han hvor volatilt oljemarkedet kunne være. På begynnelsen av 1980-tallet hadde han to søstre som jobbet i Kværner Engineering. Det var kjent at den unge studenten med det sjeldne navnet Jarand hadde lært seg programmering. Slik kompetanse var etterspurt. Han fikk først sommerjobb og senere deltidsjobber i Kværner Engineering ved siden av studiene. Han kom inn under oljebonanzaen i 1982, og husker også godt oljeprisfallet som fulgte.

– Jeg husker godt da lederne i Kværner Engineering løp rundt i gangene og ropte at det ene prosjektet etter det andre var stoppet.

Unge Rystad satt den gang lent over skjermene og laget programvare som skulle overvåke de ulike oljeprosjektene.

Han har alltid interessert seg for hvordan vi mennesker tar til oss læring. Og aldri vært særlig interessert i å bli populær.

Det fikk kollegene erfare da han jobbet som forskningsstipendiat ved NTH på begynnelsen av 1990-tallet. Som en del av forskningen undersøkte han hvordan ingeniører, som tidligere hadde avlagt eksamen, husket det de hadde lært.

Rystad valgte ut ni tilfeldige SINTEF-forskere og åtte erfarne studenter med gjennomsnittlige gode karakterer på sin eksamen i matematikk. De opprinnelig 18 prøvekaninene fikk ikke vite at de skulle ha eksamen på forhånd, men møtte bare opp for å delta i en undersøkelse. Da de fikk utlevert oppgavene, stakk en av dem av. Resten strøk med glans.

Rystads eksperiment nådde media og ble til flere artikler i Aftenposten.

«Studentene lærer seg å drive taktiske eksamensforberedelser, men engasjerer seg ikke i studiene», fant Rystad.

– Gjennom denne forskningen ble jeg kritisk til hvordan høyere utdanning var lagt opp. Det er vel og bra med teori, men når studentene ikke skjønner hva teorien skal gi svar på, blir det meningsløst. Studentene greier ikke å koble fagene til praktisk problemløsning. Jeg mente utdannelsen burde legge mindre vekt på pugging av teori og mer på prosjektbaserte studier.

Dette var heller ikke unikt for NTH, som i dag heter NTNU.

– Jeg fant at denne typen undersøkelser dukker opp ved lærestedene omtrent hvert tiende år. Som oftest blir de lagt i en skuff.

Han forsøkte å få ledelsen ved NTH til å legge om til mer prosjektbasert læring.

– Men det gikk imot alle de tankene professorene hadde om sin egen fagretning. De ville gjøre det slik det alltid hadde vært gjort. Professorene gjorde sitt beste for å legge min forskning også i en skuff.

Jakten på lidenskapen

Nei, det handler ikke kun om olje. I hagen på Vinderen står et drivhus. Ja, det er kanskje ikke den store lidenskapen, men det viser at Rystad er opptatt av så mangt.

– De siste årene har jeg valgt å fokusere på mest mulig biomasse for færrest timer i drivhuset. Ved å investere rundt en time, kan jeg få ut hundrevis av druer og fersken. Det er ikke så verst, sier han.

Orienteringsløp er derimot en større lidenskap.

– Jeg var ganske aktiv tidligere, nå løper jeg noen få løp i året. Jeg prøver å få med meg veteran-NM.

I tillegg er det både vinklubb og lesesirkel.

– Det er ikke altoppslukende, men jeg er glad i å smake vin. Vi lager temaer og smaker blindt. Det er underholdende.

Bind for øynene. En viss likhet med å lage prognoser, vil kanskje onde tunger si.

Hvis det er noe som har preget analysen etter coronautbruddet, er det at alle analytikere verden over som har bommet. Likevel later de ikke til å ha mistet sin posisjon. Verden vil fortsatt ha nye analyser. Mer enn noen gang.

– Vår jobb er ikke å forutse sorte svaner, men å samle den kunnskapen og informasjonen som er der ute.

– Du har tegnet et dystert bilde av fremtidig oljeproduksjon. Hva innebærer det for den norske leverandørindustrien, Norges nest største næring?

– Jeg er fortsatt optimistisk på vegne av industrien, og tror de kan bidra til langsiktig verdiskapning for Norge. Det vil fremdeles være et stort oljemarked i flere år som gjør et kjempecomeback i 2022. Samtidig vil det vokse frem nye markeder og særlig da innen offshore vind, som kan bli større enn offshore olje innen ti år, sier han.

Han tror det kan installeres så mye som 7.000 til 8.000 vindturbiner offshore globalt hvert år.

– Det er mer enn nok areal, og miljøinngrepet er lavt sammenlignet med mye annet.

– Til det trenger vi mange fartøyer og mye kompetanse. Her har Norge mye å stille med.

Han nevner norske selskaper som Subsea 7, Technip og DOF som kan være aktuelle i disse markedene.

Og det trenger man ikke være Einstein for å se.

Lørdag
Profil
Les også