Iskrigeren

KRISTIANSAND

Fabrikkbygningene rett utenfor Kristiansand sentrum er like uangripelige som Fort Knox. Det er høye gjerder og låste porter over alt. På nabotomten ligger nikkelverket som tidligere het Falconbridge. Heller ikke det et vakkert skue. Lenger unna Sørlandsidyll er det ikke mulig å komme. Men så hører vi et knepp i metallslusen og vi er inne bak murene til nordens eldste iskremfabrikk. Østergapet kommer rett inn og vi blir møtt av et ungt vesen som på bløtt sørlandsk tilbyr så mye is og kaffe vi ønsker. Sørlandsidyllen er komplett.

– Hei og velkommen! sier Paal Hennig-Olsen og hilser smørblidt med høyre albue. Både barten og de buskete øyenbrynene får oss til å tenke på en lykkelig hvalrosskalv. Han strutter av entusiasme og bruker setningen «det var kult» ganske ofte. At han nettopp har prøvesmakt iskrem og blodsukkeret er på oppadgående, fyller også energilagrene til ham som er tredje generasjons sjef for kremen av iskrem.

Men det var ikke hugget i stein at det skulle bli slik. Foreldrene hans leide i andre etasje på en bondegård, og Paal, som er eldstemann av fire søsken, kunne endt opp som ostebonde.

En ekte ostenerd

Allerede som ulovlig ung arbeidskraft, jobbet Paal på iskremfabrikken. Han rev tape av kartonger som skulle gjenbrukes. Lønnen var fem øre per tapebit. Som litt eldre fikk han jobb i produksjonen hvor han lærte å lage is, syltetøy og sjokolade.

– I Danmark hadde de en meieriskole som var virkelig god. Etter det første året ble jeg meierist. Etter to år var jeg utdannet meieritekniker. Det var virkelig gøy å komme til Danmark, for da fikk jeg øynene opp for teknologien. Da jeg var ferdig ville jeg finne meg en jobb i Danmark for å lære mer om å lage ost. Det var kjempegøy med teori, praksis, kjemi og bakteriologi. Ganske kult, faktisk!

Men ostebonden in spe flyttet likevel hjem til Norge. Etter tre år på BI, som da lå på Frysja i Oslo, hadde han papirer på at han var en av diplomøkonomene fra 1980-kullet.

– Det var helt på begynnelsen av IT-revolusjonen. Jeg startet i økonomiavdelingen, og vi utviklet salgsrapporter ved hjelp av noen enorme datamaskiner. Vi glemte nok å spørre brukerne om hva de ville ha, men det var utrolig kult.

Bomben som rystet Norge

Paal hoppet videre i organisasjonen og begynte i produksjonen, for senere å få rollen som fabrikksjef. Da var både iskremproduksjon og markedet i en rivende utvikling. På 60-tallet var det 50 produsenter i Norge. På 80-tallet var det tre spillere igjen: Diplom Is, Drammens Is og Hennig-Olsen Is. I 1991 utfordret riktignok svenske GB-is den norske trioen, men de måtte gi tapt etter fire år. Konkurransen fra de norske produsentene og en lobbykampanje, som nærmest fremsto som en mobbekampanje i norske medier, skviset dem ut.

I 1996 var tiden på ny inne for et generasjonsskifte, og Paal Hennig-Olsen tok over som adm. direktør. Året etter, klokken 23:44 den fjerde dagen i juni, skjedde det noe som ikke bare rystet hele iskremmarkedet, men en hel nasjon:

Et voldsomt bombesmell høres over hele byen. Hovedkvarteret til Bandidos ble sprengt, en kvinne i 50-årene ble drept og tre måtte til sykehus. Nabobygget Drammens Is sto i flammer i timevis etter eksplosjonen. Mer enn 60 års tradisjon med iskremproduksjon i Drammen ble en del av byhistorien.

– Eieren solgte distribusjonsapparatet og kundene til Nestlé, som etter ganske kort tid trakk seg ut av Norge. Da var det bare Diplom Is og oss igjen, sier Paal, som eier familiebedriften sammen med broren Martin. Den mellomste broren Espen solgte seg ut for å starte flyselskapet FlyNonstop i 2012. De skulle fly fra Kjevik til åtte destinasjoner i Europa. Den første flygningen var i april 2013. En tøff og djerv satsing som skapte begeistring i byen, men som det viste seg vanskelig å holde flyvende.

I ettertid er det lett å se at yngstemann skulle holdt seg til iskrem. Hennig-Olsen Is har en markedsandel i Norge på rett under 50 prosent, målet er en omsetning på over en milliard kroner i år.

Nye konkurrenter dukker opp

Det norske markedet er interessant for de internasjonale gigantene, for nordmenn spiser mer is enn de fleste. Nesten 13 liter i året gafler og slikker vi i oss. I Europa er det bare finnene som er i samme divisjon som oss. I USA, Australia og Canada spises det enda mer is per hode, hvilket vi til stadighet ser eksempler på fra filmverdenen: alle kvinner slukker sine kjærlighetssorger foran tv-en med å spise enorme mengder is rett fra boksen mens tårene fosser.

– Hva er dine personlige favoritter?

– En god sjokolade- eller pistasjis er godt. Men den absolutte favoritten er vaniljeis. Og båååådis, sier Paal så blidt at hvalrossbarten nesten peker oppover.

– Den nye melkesjokoladeisen er også god. Har du smakt den? spør han.

Vi nikker tilfreds. Det er første gang Freia Melkesjokolade lanseres som iskrem, og er et resultat av et langsiktig samarbeid med Freia og nåværende Freia-eier Mondelez. Det første Freia-produktet som ble lansert, var Krone-is Daim i 1987.

I tillegg til melkesjokoladeisen på pinne, handler samarbeidet om bøttene på 0,45 liter Hennig-Olsen produserer sammen med Freia: Daim, Oreo, Japp, Melkesjokolade og Nonstop-is. Dette bøtteismarkedet vokser desidert raskest i ismarkedet for tiden.

– Målet er å passere en milliard kroner i omsetning i år med hjelp av disse bøttene, sier iskrigeren.

Men konkurransen hardner til. Rema 1000 får fart på salget av Isbjørn Is, som produseres på Askøy utenfor Bergen. Diplom Is er ute av Rema 1000. Dessuten har Unilever, en av verdens største produsenter av dagligvarer, begynt å røre på seg på det norske markedet med Magnum og Ben&Jerry´s.

– Frem til nå har Norge vært et av få land hvor Unilever ikke har vært i markedet. I de andre markedene er de ofte nummer to. De er kjempestore!

– Rent produksjonsmessig kan vi lage hva som helst, men vi må følge med, for det handler om branding. Og både Magnum og Ben&Jerry´s er sterke merkevarer, sier Paal og smiler lurt:

– Men vi satser på at norske forbrukere vil være lojale.

– Hva kan ta fra deg nattesøvnen?

– Salget er ekstremt væravhengig, og da blir det en utfordring med produksjon og logistikk. Å ikke kunne levere nok is, slik at isdiskene blir stående tomme, er rett og slett et helsike!

Verdens første is med null kalorier

For fem år siden satt Hennig-Olsen verdensrekord, som også har fått plass i Guinnes rekordbok: Verdens største krone-is. Isen var over tre meter høy, det gikk med 1.080 liter iskrem og kjeksen veide 110 kilo. I tillegg besto isen av 40 liter hjemmelaget syltetøy og 60 liter sjokolade for å fylle bunnen. De snappet rekorden fra en italiensk iskremprodusent, og det tok fem timer å servere iskremen.

– Nå har vi satt rekord igjen. ZERoh! er verdens første fullverdige saftis med null kalorier. Det har vært moro å samarbeide med Lerum, en annen norsk familiebedrift, om dette. Mange var skeptiske, men vi fikk det til.

– Null kalorier kan fort bli en trend. Hvilke andre trender gjelder årets sesong?

– Vegansk, altså en plantebasert is som ikke er laget på egg og melk, men kokosfettolje og rismelproteiner, sier den tidligere fabrikksjefen og rister nærmest umerkelig på hodet når han fortsetter:

– Men vi må hente råvarene fra Asia og Sør-Amerika. Det er ikke så veldig bærekraftig så lenge vi har melkeproduksjon her. Samtidig tror jeg vi nå i disse coronatider får øynene opp for det naturlige uten så mye dill. Nude spår jeg også til å bli en trend; neste generasjons fruktis med 80 prosent frukt og kun laget på naturlige ingredienser. Ikke er det mer enn 82 kilokalorier heller.

– Apropos neste generasjon?

Hennig-Olsens øverste leder forstår hvor vi vil. Det som begynte med at hans farfar Sven, mer av eventyrlyst enn nød, dro til Amerika i 1921. Han var forlovet med Ebba som skulle komme etter. Hennes mor ble syk, og hun skrev og beordret ham til Norge. Sven hadde fått seg en god jobb i iskrembransjen i Chicago, og motvillig kom han hjem. Med seg i amerikakofferten hadde han iskrembøtten i tre og oppskriftene som utviklet seg til kremen av iskrem. Tre år etter at han dro til mulighetenes land, leide han lokaler i Kristiansand sentrum og startet en beskjeden iskremproduksjon på bakrommet i et par sommermåneder. Men at entreprenøren drev med is, var ikke lett å forstå ut fra annonsen han rykket inn i Fædrelandsvennen i mai 1924, for isen var fordekt som «etc»: S. Hennig-Olsen aapner mandag 5. ds i Aug. Henning´s gaard, Markensgt 29, en forretning i chokolade, confekt, frugt, tobakker etc. Jeg tillater meg at anbefale min forretning paa det bedste.

– Vi har tre sønner og alle er involvert i familieselskapet. De er flinke til å samarbeide og alle er engasjert, så det ligger til rette for at neste generasjon skal ta over, men ikke nå. Jeg skal jobbe i mange år til, sier Paal som også erfarer at femte generasjon, de to barnebarna, har lagt sin elsk på produktene til bestefar:

– Når de får is, bli de helt, helt stille.