– Quantafuel har omtrent vært konkurs tre ganger

drHan virker scenevant. Lar seg ikke sjenere av skarpe lyskastere, tv-kamera og mikrofonen som sitter klistret mot det korte, gråsprengte skjegget.

For Kjetil Bøhn har vært i rampelyset før. Han har både vært genierklært og stemplet som en komplett idiot. Friluftsmannen og jegeren med oppvekst på Lillehammer som har gått i fjellet siden han var fire. Allerede da må han ha drømt om noe større enn Mjøsa:

– Jeg gikk befalsskolen i marinen og endte på ubåt som navigasjonsoffiser. Det var ikke mange på Lillehammer som valgte den samme veien.

Han har tatt av seg mikrofonen nå. Innlegget hans om Quantafuel QFUEL-ME på Finansavisens konferanse Investordagene er avsluttet. Bøhn er gründer og daglig leder av selskapet som skal gjenvinne plast ved bruk av kjemiske prosesser. Et selskap som har gått som ei kule på Euronext Growth (tidligere Merkur Market).

– Å være entreprenør er helt galimatias. Quantafuel har vært omtrent konkurs tre ganger. En gründerbedrift er jo det samme som en barnehage på stereoider. Det finnes mange andre måter å bli rik på. Flere ganger har jeg sagt til meg selv at jeg aldri, aldri, skal bli gründer igjen. Å være entreprenør er selvpining, men motivasjonen har hele tiden vært å bygge opp et internasjonalt selskap.

Journalist som fjortenåring

Bøhn fikk jobb i lokalavisen Lillehammer Tilskuer da han hadde arbeidsuke i åttende klasse.

– Jeg drev med orientering om sommeren og skiorientering om vinteren. Jeg skrev og tok bilder av arrangementene jeg selv deltok på. Litt utfordrende de få gangene jeg var den eneste lokale som hadde utmerket seg.

På NHH fikk Bøhn jobb i Bergensavisen. Han jobbet som journalist på halv tid ved siden av fulltidsstudier.

– Som fersk siviløkonom fikk jeg den eneste jobben jeg noen gang har søkt på. Og kanskje den eneste også. En kompis fikk jobb i Kapital, og hvis han fikk jobb, da måtte i hvert fall jeg få jobb. Jeg ringte til Helge Meland og fortalte som det var, og at jeg hadde jobbet som journalist siden jeg var fjorten.

Bøhn skrev for Kapital i fire år og hadde mye fokus på startups. Entreprenørfag hadde han tatt på NHH, og Bøhn mente han hadde full kontroll på dette feltet.

– Jeg trodde jeg kunne noe om det, derfor skrev jeg boken «Gründerskolen». Jeg ser i ettertid at jeg kunne svært lite. Jeg tror jeg må skrive en oppfølger som heter «Unnskyld».

50-åringen har mer erfaring og selvinnsikt nå. Det første selskapet han startet, hadde en stor Telenor-kontrakt innen rekkevidde. De fikk ikke kontrakten og selskapet gikk konkurs.

– Rune Rinnan hadde blitt fortalt at det ikke var noen verdier i selskapet, og mente først vi måtte legge ned. Vi var for så vidt konkurs, men jeg hang meg opp i begrepet «ikke verdier». Vi hadde kunder i 12 land. Han spurte om jeg klarte meg hvis jeg fikk to millioner kroner av ham. Da måtte jeg jo si ja.

Bøhn snudde selskapet.

– Da fikk jeg en svært nyttig lærdom som jeg fortsatt bruker: Selv når alt ser uløselig ut, er det bare å begynne i en ende og løse ett og ett problem. Det skjer gang etter gang: etter fire til seks uker er floken løst og jeg husker ikke helt hva som var så vanskelig. Begynn med det du kan løse, og fjern ett og ett problem.

Konkurs og atter konkurs

Tross denne lærdommen har problemene stått i kø for seriegründeren. Han startet det norsk-britiske selskapet Vyke Communication i London. Forretningsideen var IP-telefoni over mobilen til lave priser. På et tidspunkt var selskapet verdsatt til over én milliard kroner før alt raknet. Bøhn forklarer det med for store ambisjoner kombinert med finanskrise.

– Vi hadde 1,8 millioner kunder og omsatte for 700 millioner kroner. Så mistet vi halvparten av omsetningen på seks uker. Men jeg ser at det holder på ennå, og det er jo hyggelig.

Bøhn var raskt oppe på hesten igjen og etablerte selskapet Agrinos, et selskap som skulle øke effektiviteten av gjødsel ved hjelp av rekeskall og mikroorganismer.

– Agrinos hadde en voldsom opptur. Vi fikk kontrakt med den mexicanske regjeringen om et subsidieprogram. På det godkjente statsbudsjettet sto det Agrinos og 435 millioner dollar. Vi leverte varer for 30 millioner dollar og fikk 18. Så stoppet betalingene og vi gjorde den klassiske feilen at vi håpet og prøvde litt for lenge. Til slutt innså vi at det ikke gikk og bestemte oss for å trekke i nødbremsen. Jeg satt da i styret og ble bedt om å overta som adm. direktør da det gikk åt skogen.

Selskapet hadde over 900 ansatte i 13 land og var i ferd med å gå tom for penger. Aksjekursen gikk tilnærmet til null.

– Det var svarte natta. En tøff jobb. Jeg reduserte staben fra 900 til 150 ansatte, og fra 13 land til ni. Fikk inn en ny eier, la ned Norge og flyttet selskapet til California. Agrinos var refinansiert og hadde muligheter for å greie seg.

Bøhn hadde aksjer for over 150 millioner kroner. Da han var ferdig med ryddejobben hadde han 2 millioner kroner etter å ha betalt skatten på en formue som var borte.

– Når noe går galt i Norge er du en ubrukelig idiot. Når noe går bra, er du et geni. Men ingen av delene er sant. Jeg mener også at det er en styrke å ha vært gjennom vinterkrigen før. Vi gjorde mange feil under tiden med Agrinos, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan lære av det.

– Agrinos var et helvete!

Starten på det som ble til selskapet Quantafuel er tilfeldig. For snart syv år siden ble Bøhn kontaktet av Inge Berge som sammen med Erik Fareid og Henrik Selstam skulle presentere en idé til landbruket. En type torv de mente kunne passe i porteføljen til Agrinos. Det var ikke noe for Agrinos, men de hadde kjørt langt og det endte med at vi snakket om hva annet de drev med. Det andre konseptet var å omdanne gass til flytende hydrokarboner.

– Jeg brøt da et hellig løfte til meg selv. Agrinos var et helvete, og jeg skulle aldri mer bli gründer.

Nå er Quantafuel mer enn teoretiske løsninger og luftige planer. De har testet i liten skala. I forrige måned åpnet en litt større kommersiell fabrikk i Skive i Danmark. Ved full produksjonskapasitet kan de motta tre lastebillass med totalt 60 tonn plast hver dag. Dette tilsvarer fire millioner plastposer som kan transformeres til 48.000 kilo flytende væske.

– At det skulle bli et så stort fokus på plastavfall visste ikke vi da vi startet Quantafuel. Det var ingen som snakket om plast da. Vi har hatt griseflaks! Enkelt forklart sender vi plast gjennom vårt anlegg. Ut i den andre enden kommer det et petroleumsprodukt, hydrogen, karbon og olje, som vi kan gjøre om til nafta som kan brukes til å lage ny plast. Bøhn er ikke i tvil om at kjemisk resirkulering av plast kommer til å bli en milliardindustri, enten Quantafuel lykkes eller ikke.

– Alle de store petrokjemiselskapene og oljeselskaper som Esso og Shell jobber med dette. Mckinsey anslår at markedet de neste ti årene vil være på 75 milliarder dollar med 25 milliarder dollar i profitt. Vi skal bli ledende i dette markedet.

– Det er en tøff målsetting. Hvorfor?

– Fordi vi har fordelen av å være først ute. Fordi vi har en unik teknologi, og fordi vi har fått med to store samarbeidspartnere. Nederlandske Vitol er et av verdens største råvarehandelsselskap som omsatte for 232 milliarder dollar i fjor. Og Basf er verdens største kjemiselskap. De vil gjøre Quantafuel til standard for kjemisk resirkulering. Og som adm. direktør Russel Hardy i Vitol sa til Financial Times: «We will make Quantafuel the largest plastic recycler in the world.» Det er en grei målsetning for meg.

Åpenhjertig om personlig gjeld

To ting har preget 2020 sett med finansbriller: Corona og grønne aksjer. Quantafuel er et av ESG-selskapene som har fått mye spalteplass. En aksje som svinger som en ekstrem berg- og dalbane. Et selskap med en markedsverdi på åtte milliarder kroner. Flere forvaltere har klokkertro på en videre grønn vekst. Aksjekursen er opp rundt 300 prosent siden børsnoteringen, og aksjeanalytiker Nils Thommesen i meglerhuset Fearnleys mener himmelferden kan fortsette til 220 kroner per aksje. Investeringsøkonom Mads Johannessen i Nordnet er derimot skeptisk til den elleville kursutviklingen når det ikke er noen inntjening som ligger bak. Trygve Hegnar har på lederplass brukt ordene «klar bobleprising» om selskapet til sin tidligere kollega.

– Kan Quantafuel være en boble?

– Øyeblikksbildet akkurat nå med manglende omsetning, har aksjen en høy verdi. Men hvis vi ser på hva vi prøver å få til, er det ikke nødvendigvis slik. Vi skal drive en stor, landbasert prosessindustri som skal omsette for 700 millioner kroner i året og sitte igjen med halvparten bare fra en stor fabrikk. Vitol har sagt at de vil ha 5-6 slike fabrikker og Basf skal sikkert ha enda flere. Det virker sikkert sprøtt for folk, men hvis vi lykkes er ikke dette en boble. Vi tror vi greier det og vi jobber knallhardt for å få det til.

– Det er ikke lenge siden du solgte egne aksjer. Det kan tolkes som om du selv har mistet troen…

– Jeg bestemte meg for ett år siden at jeg skulle selge noen aksjer da vi hadde fått opp anlegget i Danmark. Nå har jeg levert på det. Det var mange små investorer som ble kjempesinte, men av de større, finansielle investorene har jeg utelukkende fått gratulasjoner. De tror jeg er en bedre leder når jeg slipper å fokusere på egen gjeld.

Bøhn fikk 63 millioner kroner på konto for å selge rett under 20 prosent av sine Quantafuel-aksjer. Og han forteller åpenhjertig om hvordan han skal bruke pengene:

– Jeg har gått all in med mye gjeld. Jeg hadde ingen andre verdier enn en rifle, en hagle og fire dresser. Banken eide bilen og jeg eide en gang et hus. Der bor min tidligere samboer. Jeg leier. Selv om jeg har verdipapirer for 350 millioner kroner, blir det feil i balansen. Nå har jeg kjøpt meg nye sko, jeg rydder opp i gjeld og skal finne meg et sted å bo som jeg eier.

Ingen miljøaktivist

På parkeringsplassen står en 44 år gammel Porsche Targa 911s. Eier: Kjetil Bøhn.

– Jeg kjørte en Tesla, men så sa sønnen min at det blir som om Apple-sjefen har en mobiltelefon fra Samsung. Denne bilen kan gå på resirkulert plast i form av fossilt brennstoff, så riktigere blir det ikke.

– Hva er viktigst: Miljø eller business?

– Businessen er den viktigste. Uten business blir det ingen miljøgevinst. 94 prosent av all plast i havet synker. Da hjelper det ikke å rense havet. 15.000 kilo plast går i havet hvert minutt. 90 prosent av alle fugler har plast i magen. Det kommer til å klappe sammen en dag. Vi kan ikke fortsette å spy ut plast i havet. Vi må gjøre det lønnsomt å stoppe plasten før den kommer dit.

– For å snakke om lønnsomhet trenger dere kunder. Hvem er den typiske kunden?

– For eksempel Nestlé. De skal bruke to milliarder sveitserfranc de neste årene på å kjøpe resirkulert plast. De bruker plast i alt fra yoghurtbegre til bleier. Også Pepsico har satt av milliarder for å kjøpe resirkulert plast. Forbrukerne gir ikke faen lenger.

Og det gjør ikke Bøhn heller. Han rister på hodet av menns konkurranseinstinkt. Det har han skrevet en slags selvbiografi om som skal gis ut før jul.

– Boken «Løype!» handler om alt du trenger å vite om langrenn, langrennvettreglene, kvinner, menn med pulk, birkebeinere, folk fra Heming, Petter Northug, anorakk, bikkjer i løypa, folk uten skam, Øyvind Skaanes, greske filosofer, dansker på ski og hvorfor vi skal arrangere vinter- OL i Oslo, slik en middelaldrende, utrent mann uten selvinnsikt ser det – i løpet av en skitur som gikk skikkelig galt.

– Det er en tristesse i menneskelig forfall og ydmykelse som jeg håper får mange til å føle seg bedre. Kvinner vil bli sjokkert over hvor gærne vi menn er, og enhver mann over 40 som noensinne har tatt på seg et par joggesko, et par ski eller satt seg på en sykkel vil trolig kjenne seg igjen.