Aksjen har tatt gondolen til topps

– Hey Sofia. Hur är läget? sier han til en ansatt i skiheisen.

Mannen i rødt var en gårdsgutt som vokste opp blant 10.000 griser på den svenske vestkysten, men som etter en solid lederkarriere i svensk næringsliv endte opp i den internasjonale konsernledelsen i Ikea.

For to år siden ble han konsernsjef i Skistar, selskapet som eier alpinanleggene i Hemsedal og Trysil, pluss en rekke svenske destinasjoner. Som for eksempel Åre.

Oppturen

Pudderalarmen gikk i aksjemarkedet da Skistar la frem sitt halvårsresultat i mars. Inntektene hadde økt med 57 prosent til 2,3 milliarder svenske kroner. Resultatet økte med 280 prosent til 438 millioner svenske kroner sammenlignet med foregående år.

Været kan leke med Skistar, men markedet skal ikke lenger leke med skigiganten slik som under pandemien.

– Vi har koll på läget. Det er forretningsideen vår. Det eneste vi ikke kontrollerer er været, sier Stefan Sjøstrand.

Halvårsresultatet som ble lagt frem er første halvår. Skistar har selvsagt avvikende regnskapsår. Ingen seriøse skibums setter en strek den 31. desember.

Skistar har gitt ok avkastning tross pandemien. På fem års sikt er aksjen opp nesten 100 prosent.

Stefan Sjøstrand inviterer Finansavisen med på Åres store sjarmøretappe.

Åre Bergbane ble bygget i 1910 og gynger oppover bakkene fra Åre sentrum. Vi får stå ute, bak på vognen, og Sjøstrand myser ned mot byen. Vel fremme smeller han på skiene og kjører ned til området som skal gjennomgå den største endringen de neste årene. Her peker han med stavene.

– Den toseteren der skal rives. Så skal vi bygge en ny gondol. Den starter der, sier Sjøstrand og peker mot et nybygget fundament.

– Og skal gå opp dit, sier han og peker videre på en fjelltopp i det fjerne.

Det er et helt nytt Skistar som tar i mot gjestene denne påsken, hevder svensken.

– Dette er Skistar 2.0. Vi har gått fra å være et heisselskap til å bli et selskap som legger til rette for sunn fjellturisme.

– Vi har hatt to tøffe år, men når vi nå kommer ut av det står vi sterkere enn noen gang. Vi har en bedre balanse, lavere gjeldsgrad, bedre cashflow og bedre resultat. Vi har 33 prosent flere besøkende og 44 prosent flere skidager, forteller Sjøstrand.

En gutt blant griser

Gården med de 10.000 grisene ligger i den bittelille bygda Slöinge, midt mellom Falkenberg og Halmstad. Men dette er ikke fortellingen om den stolte gårdsgutten som elsket livet i fjøset.

Han ser ut av vinduet på Hummelstugan, hvor han har satt seg ned for å nyte utsikten over dalen.

– Jeg trivdes egentlig ikke så godt på gård. Jeg hadde aldri interesse for landbruket. Ja, jeg lærte meg å jobbe, men på et sånt sted har du egentlig aldri fri.

Gården tilhørte Göran, som var morens samboer. Hverken Stefan eller hans halvsøsken var interessert i å ta over gården, som ble solgt for åtte år tilbake.

15 år gammel fant han likevel sitt kall. Han ble reiseleder på alpeturer, de klassiske bussturene til St. Anton som var årets høydepunkt for mange ungdommer på 1980-tallet.

– Der fant jeg en jobb som passet meg perfekt. Jeg hadde alltid likt å stå på ski og jeg hadde alltid likt å omgås og jobbe med mennesker.

Etter at skolen var avsluttet ville unge Stefan bli politi. Men for å komme inn på politihøgskolen i Sverige måtte man ha avtjent verneplikten, og det var flere års ventetid på å få komme inn i militæret. Imens måtte han begynne å jobbe.

Og dermed fant han mer arbeid som han kunne like.

Han ble selger i Freia og Marabou, gjorde det bra, ble hentet til et selskap som het OLW som senere blant annet kjøpte KIMs i Norge.

Først var han salgs- og markedsdirektør, senere ble han adm. direktør. Så startet han et bemanningsselskap og deretter ble han sjef i Weibull. For en god del år siden ble han hentet inn til Ikea.

Av utdannelse har han gått på det han omtaler som LHS.

– Livets harde skole.

– Jeg har alltid jobbet mye, jeg kom rask til lederjobber. Jeg var i 20-årene da jeg fikk min første direktørjobb.

Skimakten

Skistar sjarmerer og provoserer på stedene de opererer.

– Vi er en hjørnestensbedrift, med alt det medfører, sier Sjøstrand.

Finansavisen har for eksempel omtalt en strid i Trysil, der en eiendomsutvikler som driver et bookingselskap ble nektet å ha nøkkelutlevering ved bakkene i Trysil. Dette måtte flyttes vekk fra området og ned i Trysil sentrum.

Formelt var det Utmarkslaget i Trysil som var motpart i konflikten, men Utmarkslaget har avtale med Skistar om at de skal ha enerett på skiutleie og booking. Saken var på vei mot rettssystemet, men ble løst gjennom et forlik.

– Det er sikkert dem som fortsatt mener at vi er store, stygge Skistar. Men jeg tror helt oppriktig at vi i dag oppfattes som en god samarbeidspartner. Mer enn noen gang.

– Ta Hemsedal som eksempel. Det var frustrerende for oss da kommunelegen plutselig stengte ned Hemsedal i mars 2020. Men jeg mener vi oppførte oss som en veldig ansvarlig aktør den gangen. Da vi skulle åpne opp igjen samlet vi alle aktørene. Det ble starten på en ny type samarbeid. I dag har vi et fantastisk samarbeid med ordføreren og kommunelegen i Hemsedal.

Han forteller om hvordan de jobber med kro- og restauranteierne.

– Stavkroa i Hemsedal hadde hatt betydelige økonomiske utfordringer uten vår hjelp. Vi gikk inn med lånegarantier og hjalp dem gjennom pandemien. Det at vi holdt åpent gjennom hele pandemien har bidratt til å holde hjulene i gang i lokalsamfunnene og det lokale næringslivet i Trysil og Hemsedal.

Sjøstrand påpeker at Skistar må bruke sin innflytelse til blant annet å sørge for trafikkavviklingen i skibakkene.

– Alle steder vi opererer jobber vi med en destinasjonsplan som legger retningen for de neste fem til ti årene. Her er det to viktige ting. Det ene er hvordan vi utvikler vårt eget skiområde. Like viktig er hvordan vi kan sikre at det er riktig overnattingskapasitet på stedet. Ikke for lite, men heller ikke for mye. På en del av våre destinasjoner er det blitt bygget for mye, utenfor vår kontroll. Da er det vi som får kritikk når det er kø i heisen. Derfor har vi nå veldig tett kontakt med kommunen og andre aktører i området. Vi regner mye på investeringer og utviklingen av områdene.

Skistar eier 5,0 millioner kvadratmeter med arealer. 2,5 millioner er mulig å bygge ut.

– Det er viktig for oss å sikre at det finnes gode detaljplaner og et godt samarbeid med andre aktører på stedet. I Trysil har for eksempel Utmarkslaget vært en veldig god samarbeidspartner.

– Dere har stor makt i to ganske små kommuner i Norge. Er det lett å gå over streken?

– Når Hemsedal og Trysil er blitt Norges to største alpinsteder, skyldes det nettopp at det har vært et godt samarbeid på stedet. Dette fortsetter i dag. Uten et godt samarbeid blir det ingen utvikling.

Sjøstrand snor seg elegant unna spørsmålet om ikke Skistar har vært på kjøperen overfor andre norske skidestinasjoner, som Beitostølen, Alpinco og Norefjell.

– Vi har flere veldig dyktige konkurrenter i Norge. Vi er fornøyd med der vi er i dag.

– Hvordan har det vært å få John Fredriksen inn som storaksjonær?

– Dette er en misforståelse. Det er fondet og investeringsselskapet Aeternum Capital som er kommet inn med en eierpost på 19,6 prosent i Skistar. Vegard Søraunet, som leder Aeternum, er et veldig godt tilskudd til styret. Det er positivt for oss å ha fått inn en storaksjonær med norsk base. Så stemmer det at stiftelsene til John Fredriksen er store aksjonærer i Aeternum Capital sammen med andre familier med samme langsiktige horisont.

Tøff start

Sjøstrands skikarriere startet på verst tenkelig måte.

– 2. mars 2020 var første dag på jobb. Jeg satt i bilen på vei til Trysil og hørte på radioen. Der fortalte Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell at WHO hadde klassifisert covid-19 som en pandemi. Jeg var ny i jobben og Skistar sto overfor en situasjon som selskapet aldri hadde opplevd tidligere.

Aksjen satte utfor og kjørte «störtlopp», som Sjøstrand sier. De gikk til banken for å sikre seg en trekkfasilitet. Samtidig startet det Sjøstrand omtaler som et knallhardt mediekjør.

– Vi ble utfordret på hvorfor vi valgte å holde åpent i Sverige når vi stengte ned i Norge. I tillegg begynte to svenske mediehus å hevde at Skistar hadde tatt covid til Sverige.

– Det var selvsagt bare oppspinn. Vårt produkt er aktivitet og mosjon i frisk luft. Det har også vist seg at covid i veldig liten grad smittet utendørs, i en skiheis.

I kampens hete bestemte konsernledelsen at de måtte bruke tiden til å rydde opp. Selskapet skulle rendyrkes. Digitalisering og bærekraft ble løftet frem. Skistar tok avgjørelsen om å selge seg ut av St. Johan i Østerrike.

Sjøstrand mener det var et samfunnsansvar å holde skiheisene i gang i en periode da det omtrent bare var hytteeierne som brukte anleggene i Norge.

– Pandemien hadde store konsekvenser for oss. Vi tapte 700 millioner kroner i Norge. Vi holdt åpent på hverdager selv om vi på det verste bare hadde 60 besøkende i anlegget per dag. For alle som var i tvil, det viste at vi var «the good guys».

– Dere har gått fra å være en av de selskapene som er hardest rammet av pandemien til å levere rekordresultat?

– Ja det er helt vilt!

– Vi er veldig stolt av det vi har fått til. Neste år skal vi investere for 550 millioner kroner - og det er ny rekord.

150 år med turisme

Turismen i Åre startet da Kong Oscar II beordret byggingen av en jernbane mellom Östersund og Trondheim i 1882. Folk valfartet til Åre for å kjenne på den friske luften og vandre opp til toppen av Åreskutan. Senere vokste Åre frem som et skisted.

Aksel Lund Svindal tok sine første VM-gull her i 2007, i utfor og storslalåm. Petter Stordalen tok også gull da han fløy inn med helikopter under finanskrisen og kapret prestisjehotellet Copperhill Mountain Lodge, som var slått konkurs. I dag er rundt 20 prosent av gjestene i Åre fra Norge. Mange nordmenn fra Midt-Norge har hytte her.

Stefan Sjøstrand derimot, har på forunderlig vis gjort danske av seg. Og her må han skynde seg å forklare.

– Jeg har en tålmodig familie som har flyttet sammen med meg gjennom fem land. Alle steder har barna gått på internasjonale skoler. På et tidspunkt skulle jeg til Malmø for Ikea. Da satte min kone ned foten og krevde at vi skulle bo i København, fordi de internasjonale skolene der var bedre. Og siden har vi blitt der.

Heldigvis er ikke hans kone til stede på siste turen ned i løype 71, et brattheng merket med sort på løypekartet.

Sjøstrand er god på ski og drar avgårde i et rasende tempo. Skiene vibrerer i den løse snøen. Plutselig spretter en ski til værs og snøføyka står.

Han reiser seg med et smil og er heldigvis like hel.

– Det der er det mange år siden jeg har gjort. Jaja, du får ta et bilde, sier konsernsjefen.