Det skriver amerikanske bankers sikringsfond, The Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) i en uttalelse mandag. Mayoupoulos var frem til 2018 administrerende direktør og president i Fannie Mae (Federal National Mortgage Association). Fra 2019 har han vært adm. direktør i fintech-selskapet Blend.
Fannie Mae er et privat, men statlig støttet, selskap som har som formål å utvide det sekundære boliglånsmarkedet ved å pakke sammen boliglån i lånsbaserte verdipapirer (mortgage-backed securities, mbs).
Alle innskudd (både sikrede og usikrede), samt alle andre eiendeler SVB satt på, er overført til en nyopprettet «brobank» drevet av FDIC. Brobanker er typisk en institusjon opprettet av myndighetene for å drifte konkursrammede banker frem til det kommer en kjøper eller FDIC kan stabilisere banken og komme frem til en bærekraftig løsning.
Overføringen er gjort for å beskytte alle som hadde innskudd i SVB, som ble slått konkurs av amerikanske myndigheter i helgen. Fra mandags morgen, når brobanken åpner, skal alle innskyterne igjen ha tilgang til bankinnskudd gjort i SVB.
«Kundene i SVB vil automatisk bli kunder i SVB N.A. (brobanken, red. anm.), og vil ha tilgang til kundeservice og innskuddene deres via minibanker, debitkort og skriftlige sjekker på samme måte som tidligere. Lånekunder bør fortsette å betale på lånene,» skriver FDIC i en pressemelding.
Konkurs i helgen
På fredag ble SVB slått konkurs, og FDIC tok over driften.
Det som knakk SVB var at de hadde en finansieringsmodell hvor så mye som 89 prosent av bankens penger stammet fra innskudd fra nyoppstartede tech-selskaper, ifølge Andreas Steno Larsen, adm. direktør i Steno Research, tidligere sjefstrateg i Nordea og sjeføkonom i Heimstaden. Store deler av pengene var hentet fra venture fond.
– 89 prosent er en uvanlig høy andel. SVB løp en høy risiko, for de var veldig sårbare dersom venture-fondene skulle be porteføljeforvalterne sine om å flytte pengene til en annen bank, sier Steno Larsen.
Det var det som skjedde i SVB; innskuddene fra kundene ble trukket ut og banken måtte likvidere og realisere tap i obligasjonsporteføljer bestående av blant annet statsobligasjoner og MBS-er (mortgage-backed-securities ). Selv om sentralbanksrentene er hevet kraftig i løpet av det siste året, har ikke det ført til at bankene har måttet bokføre tap på den stadig lavere verdien obligasjonene har i markedet, fordi de er bokført som Hold-to-Maturity-eiendeler, og tapene eller profitten bokføre ikke før obligasjonens utløp.
I Norge er bokføringen annerledes og Håkon Astrup i DNB Markets ser ikke at det har funnet sted en fundamental utvikling blant de norske bankene som skulle øke risikoen for konkurser.
– Snakker man om det fundamentale så ser vi ikke noen klar sammenheng med norske banker. Likviditetsporteføljen til norske banker har en helt annen type renterisiko, og verdieffektene regnskapsføres løpende, i motsetning til Silicon Valley Bank. Så vi ser ikke helt de samme effektene.
