Tall fra amerikanske myndigheter viser tirsdag at konsumprisindeksen i USA steg 0,4 prosent fra januar til februar. Fra februar i fjor steg prisene 6,0 prosent, den laveste årsveksten siden september 2021.
Kjerneinflasjonen (konsumprisindeksen eksklusive mat- og energipriser) var 0,5 prosent på månedsbasis og 5,5 prosent på årsbasis, den laveste årsveksten siden desember 2021.
Energiprisene trakk ned
Konsensus pekte ifølge Trading Economics mot 6,0 prosent totalinflasjon og 5,5 prosent kjerneinflasjon på årsbasis, ned fra henholdsvis 6,4 og 5,6 prosent i januar. På månedsbasis var 0,4 prosent forventet for både totalinflasjonen og kjerneinflasjonen.
Den månedlige oppgangen i totalinflasjonen ble i hovedsak forårsaket av husleieprisene, nærmere bestemt over 70 prosent. Matindeksen steg 0,4 prosent, mens energiindeksen falt 0,6 prosent.
På årsbasis trakk energiindeksen opp 5,2 prosent, mens matindeksen steg 9,5 prosent.
«Super core» kraftig ned
Inflasjonen holder seg altså fortsatt langt over Federal Reserves årlige inflasjonsmål på 2,0 prosent.
Men den såkalte «super core» – prisveksten på tjenester fratrukket husleiekomponenten, kom inn på 0,1 prosent på månedsbasis i februar. Dette var ned fra ikke-reviderte 0,6 prosent i januar.
– Både ved rentemøtet i desember og det siste møtet, gjorde Jerome Powell det klart at det er der slaget står om man skal få inflasjonen godt ned og ned mot målet, sa seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til Finansavisen i forkant av inflasjonsrapporten for januar.
Den amerikanske sentralbanksjefen gjentok budskapet under høringen i Kongressen i forrige uke. Skal vi dømme ut fra dette tallet, ser altså amerikansk inflasjon ut til å være på vei ned.
Bakgrunnen for at Federal Reserve har løftet frem betydningen av «super core», er at det er denne størrelsen som best uttrykker presset i arbeidsmarkedet – som sentralbanken altså er mest opptatt av å få ned.
Pekte på oppsiderisiko
Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote hevdet i sin morgenrapport tirsdag at investorene trådde forsiktig frem i frykt for en reprise av skuffelsen fra januar.
«Baseeffekten, der vi endelig vil sammenligne krigsmåneder med krigsmåneder, kommer ikke i spill før i mars, ettersom Russland invaderte Ukraina innen utgangen av februar i fjor. I tillegg steg Manheims bruktbilindeks – en indikator for amerikansk inflasjon (men dog langt mindre kraftfull enn i pandemi-månedene) betydelig i februar», skrev hun og åpnet for en ny «utfordrende» inflasjonsrapport.
Det kraftige snøfallet i California i februar, med et påfølgende kraftig oppsving i fyringsutgiftene i USAs mest folkerike delstat, bidro også til oppsiderisiko.
