Den russiske rubelen er under et massivt press, og faller mandag til over 100 pr. dollar for første gang siden mars 2022. Svekkelsen på over 30 prosent hittil i år har mer enn visket ut styrkelsen fra i fjor, da invasjonen av Ukraina ble etterfulgt av en kraftig oppgang i olje- og gassprisene.
Svekkelsen tiltok i forrige uke, noe som fikk Russlands sentralbank til å suspendere en budsjettregel der den kjøper eller selger utenlandsk valuta fra sine statlige investeringsfond når olje- og gassinntektene legger seg over eller under et visst nivå.
Krig og eksport
Presset mot rubelen og russisk økonomi kommer først og fremst fra kraftig økende utgifter til krigføringen og kraftig fallende eksportinntekter.
Tall fra Russlands sentralbank viser ifølge Bloomberg at disse falt fra 16,8 milliarder dollar i juli i fjor til 6,9 milliarder dollar i samme periode i år. Den russiske handelsbalansen – grovt sett forskjellen mellom eksport og import – falt 85 prosent i årets første syv måneder sammenlignet med samme periode i fjor.
Videre har lettelser i restriksjonene på å flytte penger utenlands akselerert kapitalflukten og russere kappes om å overføre midler til konti i utenlandske banker.
– Veldig lite valuta kommer inn i landet, og en valutamangel danner seg, uttaler Vladimir Milov til Financial Times, en tidligere viseminister for energi som nå har blitt en Kreml-motstander i eksil.
– Importen har kommet tilbake til nivåene før krigen, men nå importerer vi alle forbruksvarer og produserte varer fra Kina, Tyrkia, Sentral-Asia og De forente arabiske emirater, og ikke fra vesten. Du må fortsatt betale i en viss valuta, men ingen vil ha rubler, legger han til.
Elvira får skylden
Presset på handelsbalansen truer med å svekke rubelen ytterligere, i tillegg til å øke inflasjonen da importen blir dyrere.
– Rubelen tenderer til å være stabil når overskuddet på handelsbalansen er nærmere 5 milliarder dollar eller mer, sier Sofya Donets, sjeføkonom for Russland i Moskva-baserte Renaissance Capital, til avisen.
I juli falt overskuddet på handelsbalansen til 1,8 milliarder dollar.
Samtidig har den russiske sentralbanken kuttet styringsrenten fra 20 til 7,5 prosent på mindre enn et år, og president Vladimir Putin gir nå sentralbanksjef Elvira Nabiullina skylden for rubelsvekkelsen.
«Kilden til den svakere rubelen og den akselererende inflasjonen er en løs pengepolitikk», skriver Putins øverste økonomiske rådgiver Maksim Oresjkin ifølge Bloomberg i et sjeldent innlegg Itar-Tass publiserte mandag.
– Renten må opp
Russland-økonom Aleksander Isakov i Bloomberg Economics mener renten nå må opp igjen.
– For å stabilisere rubelen, anslår vi at styringsrenten må økes til nærmere 10 prosent, og offentlige utgifter må holdes innenfor taket. Rubelen kan dra nytte av høyere oljepriser, men innenlandsk pengepolitikk vil fortsatt være et mer pålitelig anker for valutaen. Sentralbanken må øke styringsrenten med 50-100 basispunkter på sitt møte 15. september for å øke innenlandsk sparing og redusere importen, sier han.
Et lite lyspunkt for Moskva er at olje- og gassinntektene hentet seg litt inn i juli, og steg over 800 milliarder rubler for første gang siden pristaket på russisk olje ble iverksatt.
