<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kraftig renteøkning virket ikke

Russlands president Vladimir Putin ga mandag sin sentralbanksjef Elvira Nabiullina skylden for den svake rubelen. Tirsdagens kraftige renteøkning hjalp lite.

Publisert 15. aug. 2023
Oppdatert 15. aug. 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 486 ord
HEVER RENTEN: Russlands sentralbanksjef Elvira Nabiullina. Foto: NTB

Den russiske sentralbanken har etter et ekstraordinært rentemøte tirsdag hevet styringsrenten fra 8,5 til 12 prosent. Beslutningen er ment å skulle dempe inflasjonsrisikoen.

«Inflasjonstrykket bygger seg opp. Pr. 7. august har inflasjonen steget til 4,4 prosent på årsbasis, og samtidig fortsetter inflasjonstakten å øke. I løpet av de siste tre månedene har den sesongjusterte inflasjonen snittet 7,6 prosent. Tilsvarende kjerneinflasjon har steget til 7,1 prosent», skriver sentralbanken i en pressemelding.

Det nye rentenivået er i tråd med en prognose fra Sber Investment.

«Vi tror styringsrenten kan bli satt opp til 12 prosent, som vil hjelpe rubelen med å finne tilbake til et mer rimelig grunnivå – under 90 rubler per dollar – i de kommende månedene», het det i et notat.

Økningen virker ikke

Rentedommen kommer etter en lengre periode med svekkelse av rubelen. Mandag passerte den 100-grensen mot dollar og falt til sitt svakeste siden mars i fjor, like etter at president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina.

Rubelen hentet seg inn etter at sentralbanken kunngjorde dagens rentemøte mandag kveld, og USDRUB sto like før rentedommen i 96,92. Rubelen reagerte først med å styrke seg litt til, men har siden snudd ned igjen og står tirsdag ettermiddag i 98,07. Dette tilsvarer en styrkelse på 2,7 prosent i dagens handel.

VIL HA STERKERE RUBEL: Russlands president Vladimir Putin. Foto: Dreamstime

President Putin har rett og slett gitt sentralbanksjef Elvira Nabiullina skylden for svekkelsen av rubelen.

«Kilden til den svakere rubelen og den akselererende inflasjonen er en løs pengepolitikk», skrev Putins øverste økonomiske rådgiver Maksim Oresjkin ifølge Bloomberg mandag i et sjeldent innlegg Itar-Tass publiserte.

Krig og eksport

Presset mot rubelen og russisk økonomi kommer først og fremst fra kraftig økende utgifter til krigføringen og kraftig fallende eksportinntekter.

Tall tidligere publisert av Russlands sentralbank viser ifølge Bloomberg at eksportinntektene fra olje og gass falt fra 16,8 milliarder dollar i juli i fjor til 6,9 milliarder dollar i samme periode i år. Landets handelsbalanse – grovt sett forskjellen mellom eksport og import – falt 85 prosent i årets første syv måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Videre har lettelser i restriksjonene på å flytte penger utenlands akselerert kapitalflukten og russere kappes om å overføre midler til konti i utenlandske banker.

Faren ikke over

Presset på handelsbalansen truer med å svekke rubelen ytterligere, i tillegg til å øke inflasjonen da importen blir dyrere.

– Rubelen tenderer til å være stabil når overskuddet på handelsbalansen er nærmere 5 milliarder dollar eller mer, sa Sofya Donets, sjeføkonom for Russland i Moskva-baserte Renaissance Capital, til Financial Times på mandag.

I juli falt overskuddet på handelsbalansen til 1,8 milliarder dollar.