– Det er skummelt hvis renten heves videre. Eiendomsbransjen synker allerede, sammen med resten av verdikjeden, sier Tone Tellevik Dahl, adm. direktør i Norsk Eiendom.
Finansavisen skrev onsdag at renteforventningene i markedet trekker opp, og at det nå er anslått minst 50 prosent sannsynlighet for at Norges Bank kommer med nok en renteheving i desember eller januar.
– Mange husholdninger har allerede et kritisk kostnadsbilde, og holder igjen. Salget av boliger som skal stå ferdig om noen år har stoppet helt opp. Derfor settes heller ingen nye boliger i gang, sier hun.
– Når vi på toppen har hatt økte byggekostnader i noen år og samtidig har befolkningsvekst og økt boligbehov, blir det en veldig dårlig match.
Tellevik Dahl peker på at det allerede er et historisk høyt underskudd på boliger.
– Nå legger eiendomsutviklere, entreprenører og andre leverandører inn årene. Vi har fått en betydelig økning i antall konkurser, permitteringer og oppsigelser. Det rammer utover i verdikjeden i Norges største fastlandsnæring. Det går ikke rundt nå!
– Rammer 400.000 ansatte
Forrige gang Norge hadde en tilsvarende nedgang i bolig- og byggemarkedet, på 1990-tallet, tok det ti år før aktiviteten var gjenvunnet.
– Det gir enorme ringvirkninger i næringer som samlet sysselsetter 400.000 mennesker.
– Skal Norges Bank ignorere høy inflasjon og en svak kronekurs og holde renten i ro?
– Nei, vi skjønner at Norges Bank står i en krevende spagat. Dette er en beskjed til politikerne. De må bruke alle tilgjengelige verktøy for å hindre en enda større boligkrise. Det vil også gjøre det lettere for Norges Bank å håndtere sitt oppdrag, mener hun.
Seks konkrete ønsker
Selv peker Norsk Eiendom på seks tiltak som kunne dempet krisen. Ett er å øke rentefradraget på boliglån midlertidig, et annet å endre boliglånsforskriften slik at det blir lettere for førstgangskjøpere å fullfinansiere boligkjøpet.
Dessuten peker Norsk Eiendom på lavere formuesskatt på sekundærboliger, økte rammer til Husbanken, flere kommunale nyboligkjøp og saldoavskrivning for profesjonell boligutleie.
– Svarte det ferske forslaget til statsbudsjett på noen av disse ønskene?
– Nei, der det var endringer, var de til det verre. For eksempel ble ikke bunnfradraget i formuesskatten prisjustert, slik at skatten i realiteten ble skjerpet.
– Har dere hatt kontakt med Stortinget om disse forslagene?
– Vi var i høring i finanskomiteen mandag, og der la vi frem flere av forslagene. Vi la særlig vekt på saldoavskrivning for profesjonelle boligutleiere, slik det er for kontorbygg, sier Tellevik Dahl.
– Og gjennom lavere formuesskatt for sekundærboliger kan man gjøre det lettere for dem med økonomi til det til å bidra i et utleiemarked i krise.
Norsk Eiendoms krav
Midlertidig økt rentefradrag på boliglån |
Endret boliglånsforskrift, lettere fullfinansiering og avdragsfrihet |
Lavere formuesskatt på sekundærboliger |
Økt ramme i Husbanken til grunnlån for boligbyggere |
Flere kommunale kjøp i nyboligmarkedet |
Saldoavskrivning for profesjonell boligutleie |
– Pilene brattere ned
– Er dere bare bekymret for boligutleierne, og ikke for husholdningene?
– Jo, ved å sørge for at det er en forsyning av boliger, sikrer vi at folk lettere får råd til å kjøpe seg en bolig, også i nyboligmarkedet. Mange er i leiemarkedet fordi de ikke har råd til å kjøpe, understreker Tellevik Dahl.
– Men det hjelper ikke med ensidige tiltak rettet mot husholdningene, hvis man ikke setter de som skal bygge i stand til det.
– Hvordan blir 2024?
– Pilene peker bare brattere nedover. Antall konkurser i leverandørleddet har økt kraftig. Vi frykter at det vil ta lang tid selv før pilene flater ut. Og vi vet fra 1990-tallet at da kan det ta veldig lang tid å komme i gang igjen. Vi mistet kompetanse da, og det frykter vi nå. Det er derfor vi må gjøre ting veldig raskt, for å holde hjulene i gang, og for å beholde kompetansen.
