<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vi skal lytte til motvinden

Befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Det skriver Knut Kroepelien i Energi Norge og Øyvind Isachsen i Norwea.

    Publisert 27. nov. 2019 kl. 21.18
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 453 ord
    MOTVIND: Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, skriver artikkelforfatterne. Her fra Midtfjellet vindpark i Fitjar. Foto: NTB Scanpix

    Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra Cicero i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.

    Knut Kroepelien. Foto: Caroline Roka
    Øyvind Isachsen. Foto: Norwea

    Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.

    Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.

    Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.

    Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:

    1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.

    2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft kan effektivisere prosessene.

    3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.

    Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.

    Knut Kroepelien

    Adm. direktør i Energi Norge

    Øyvind Isachsen

    Adm. direktør i Norwea