Konsulentkutt svekker velferdsstaten

Det er først og fremst det offentlige selv som må drive frem egen digitalisering, men det skjer best i samarbeid med eksterne rådgivere, skriver Kjetil Thorvik Brun i Abelia.

VIKTIG: Rådgivernæringen kan og må spille en sentral rolle for å oppnå målene om nye næringer, skaffe nye inntekter, og få fart på den digitale og grønne omstillingen, skriver Kjetil Thorvik Brun i Abelia.

Norsk økonomi og det norske velferdssamfunnet er under press. Vi trenger derfor å legge grunnlag for nye næringer, skaffe nye inntekter, og få fart på den digitale og grønne omstillingen.

På rekke og rad har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslått kraftige kutt i offentlig bruk av rådgivertjenester. Slike kutt vil svekke den norske velferdsstaten og norsk økonomi

Rådgivernæringen kan og må spille en sentral rolle for å oppnå disse målene. Det er derfor svært bekymringsfullt at den politiske opposisjonen bruker innkjøp av konsulenttjenester nærmest som en salderingspost i sine alternative statsbudsjetter.

Kjetil Thorvik Brun. Foto: Abelia/Esben Johansen

På rekke og rad har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslått kraftige kutt i offentlig bruk av rådgivertjenester. Slike kutt vil svekke den norske velferdsstaten og norsk økonomi.

Rådgiverne stod for seks prosent av den totale verdiskapingen i privat næringsliv

Menon utarbeidet i 2017 rapporten «Verdien av gode råd», på oppdrag fra Abelia. Den viste at rådgiverne stod for seks prosent av den totale verdiskapingen i privat næringsliv. Næringen er svært sammensatt – og kanskje ulik hva mange tror. Den omfatter ifølge rapporten 110.000 rådgivere i 11 ulike segmenter. En tredel er IT-eksperter, en tredel er rådgivende ingeniører og teknologer, mens den siste tredelen også omfatter revisorer, arkitekter, designere og advokater. Det finnes med andre ord flere rådgivere med hjelm og nettverkskabler enn i dress.

Nesten annenhver skattekrone brukt på konsulenter i 2018 ble brukt på utvikling av programvare og IKT-løsninger

Dette gjenspeiles også i offentlig innkjøp av rådgivertjenester. Nesten annenhver skattekrone brukt på konsulenter i 2018 ble brukt på utvikling av programvare og IKT-løsninger. Store deler av dette er langsiktige investeringer i digitalisering av offentlige tjenester – et område der Norge har løftet seg betydelig de siste årene. Det er først og fremst det offentlige selv som må drive frem egen digitalisering, men det skjer best i samarbeid med eksterne rådgivere. I tillegg til å være spesialister innen sin nisje bringer rådgiverne inn kunnskap fra ulike fagfelt og markeder. Det gir store overføringsverdier og innovative løsninger som offentlig sektor kan dra nytte av, samtidig som det bidrar til kompetanseheving hos kjøper.

Behovet for kompetanse er ofte tidsbegrenset, og det vil være både ulønnsomt og umulig å opparbeide all kunnskapen internt i egen organisasjon

Tilgang til oppdatert kunnskap er avgjørende for å opprettholde konkurranseevne, drive innovasjon og gjennomføre omstilling. Ingen enkelt virksomhet kan være i front på absolutt alle områder. Behovet for kompetanse er ofte tidsbegrenset, og det vil være både ulønnsomt og umulig å opparbeide all kunnskapen internt i egen organisasjon. Menon-rapporten viser at nettopp tilførsel av ny kunnskap og fleksibilitet er de viktigste grunnene til å knytte til seg spesialister.

Det finnes åpenbart høy kompetanse i offentlig sektor, og det finnes dårlige rådgivere. Men det er en grunn til at rådgivernæringen i Norge har en omsetning på rundt 200 milliarder – kjøperne av rådgivertjenester vet at det gir verdi.

Vi er mer avhengig av fornying enn noen gang, men Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge sakker akterut på spiss- og teknologikompetanse. Skal vi lykkes, må vi ikke bygge ned næringen som hjelper oss gjennom den nødvendige omstillingen.

Kjetil Thorvik Brun

Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt (kst.) i Abelia