Slik kan AI påvirke kjøringen din

Logge på frontruten

Du setter deg inn og ber Siri om å kjøre raskeste rute til kontoret, logge på og la frontruten vise arbeidsområdet ditt så du kan begynne på dagens mail. På veien merker du at det rumler i magen, og sier at du vil stoppe innom bakeren. 

Smartklokken din begynner med en gang å blinke, og sende en varsellyd. Du får beskjed om at algoritmene som passer på helsen din nå er koblet opp til bilens GPS, og at det ikke blir flere besøk hos bakeren denne uken. Navigasjonssystemet oppdaterer ruten automatisk, og legger inn et mye sunnere alternativ.

Til ditt eget beste

For å hjelpe deg å oppnå anbefalt aktivitetsnivå stanser bilen et godt stykke unna kontoret ditt, og nekter å kjøre helt frem til inngangsdøren. Siri opplyser at det er til ditt eget beste, smekker igjen døren og kjører hjem til garasjen. 

Du vurderer å gå en kjapp omvei for å kjøpe en solskinnsbolle i kiosken, men vet at du må du betale med smartklokken, og da kan det hende Siri parkerer enda lengre unna når bilen skal hente deg.

Ingen fasit

Dette scenariet er selvsagt fri fantasi, og langt i fra noen fasit på hva fremtiden vil bringe. Tanken er å sette på fokus på hvor mye kunstig intelligens og skytjenester det egentlig er behov for i en moderne bil. 

Mercedes-Benz, Audi, Volkswagen, Citroën, DS og Peugeot har alle kastet seg på den nyeste trenden, og vil tilby ChatGPT som en innebygget tjeneste. Det drøyer nok ikke særlig lenge før flere følger etter.

Lærende teknologi

Hvis du har hørt om ChatGPT, men lurer litt på hva det er og hvordan det virker, kan det kanskje være nyttig med en kort gjennomgang. ChatGPT er en form for kunstig intelligens, som du skal kunne føre en vanlig samtale med i form av tekst og tale. 

En diger database har samlet enorme mengder tekst og lydfiler, og softwaren som utgjør den kunstig intelligensen lærer hele tiden hva folk spør om ved å analysere og sammenligne lyd og tekst.

Utvidede muligheter

Stemmestyring i biler har eksistert i mange år, og det er ikke noen nyhet at du kan be bilen skru opp temperaturen og skifte radiokanal. ChatGPT skal utvide den muligheten, slik at du for eksempel kan be den om å fortelle historien bak et vakkert slott du ser langs veien på ferietur i Europa. 

Det høres jo i utgangspunktet helt ufarlig ut, og kan bidra til å gjøre lange kjøreturer mindre kjedelig for de minste. Men hva kan skje når avanserte førerassistentsystemer bli dypere integrert med kunstig intelligens? Flere alvorlige ulykker i forbindelse med selvkjørende biler har demonstrert hvor vanskelig det er å la en maskin ta avgjørelser i trafikken.

Instinkter

Uansett hvor mange sensorer, kamera, radarer og laserstråler som monteres på en bil, er det foreløpig ikke laget en datamaskin med instinkter. Du har sikkert opplevd det på veien, den følelsen av at en annen bilfører ikke har sett deg, eller kommer til å feilberegne en luke. 

Det gjør at du kan forberede og kanskje starte nedbremsing eller unnamanøver et sekund før en farlig situasjon oppstår. Dersom biler i fremtiden virkelig skal kjøre deg til jobben mens frontruten er fylt opp av mailboksen, må kunstig intelligens favne bredere og inkludere flere sanser.

Mørke smug

En annen kilde til bekymring er cybersikkerhet, faren for dataangrep på sentrale tjenester som direkte påvirker bilen du og familien din sitter i. Allerede nå benytter flere biler skytjenester koblet opp mot navigasjonssystemet. 

Dersom det oppstår en ulykke lengre fremme på ruten som fører til kødannelse, foreslår bilen at du velger en alternativ rute. Så lenge du holder i rattet vil det jo være opp til deg hvor du kjører. Men det går an å se for seg en situasjon der hackere sender falske signaler til en selvkjørende bil, og lurer den kunstige intelligensen til å stanse inn i et mørkt smug.

Menneskelig feil

Det trenger ikke være skurker på ferde for å skape krøll i computeren. Selv om kunstig intelligens baserer seg på lærende algoritmer for å hele tiden øke kunnskapsnivået og presisjonen, er det skapt av mennesker. 

Et klassisk eksempel på menneskelig feil er oppskytingen av NASAs Mars Climate Orbiter i 1999. Lockheed Martin Astronautics bygde romskipet, og benyttet tommer, fot og pund som måleenhet. Navigasjonsteamet hos NASA Jet Propulsion Lab sendte det opp med kalkulasjoner basert på det metriske systemet vi har her hjemme. 

Feilen ble oppdaget da romsonden krasjet inn i planeten Mars, som den var sendt opp for å gå i bane rundt og overvåke. Heldigvis var det ingen mennesker ombord, men det er en tankevekker med hensyn til å la datamaskiner overta styringen i biler.