Årets kanskje råeste bilnyhet

Den drømmen har for lengst gått i oppfyllelse. Sasha Selipanov som kommer fra Tbilisi i Georgia, studerte transportdesign ved Art Center College of Design i California og jobbet som eksteriørdesigner hos Volkswagen-gruppen fra 2005 til 2014. 

Blant høydepunktene i karrieren er eksteriøret til  Lamborghini Huracán, Koenigsegg Gemera og CC850, konseptbilene Essentia og Mint for Genesis, samt Vision GT og Chiron hos Bugatti. I fjor startet han sitt eget designstudio, Hardline 27 på Manhattan Beach i California.

Inna Selipanov har jobbet som markedssjef hos Genesis og Koenigsegg, der hun ledet utviklingen av Gemera og en satsing på selvkjørende biler. Nye Nilu27 har det de kaller en «holy shit!»-faktor. Og det er vanskelig å være uenig, der drivlinjen og alle eksosrørene formelig tyter ut av hyperbilen.

V12 fra New Zealand

Den første modellen Nilu27 ble lansert under Monterey Car Week. I utgangspunktet skal det lages 15 eksemplarer, utelukkende til bane. Deretter snakkes det om 54 gategodkjente biler

Selipanov gjør ikke som Aston Martin og Gordon Murray, og henter en V12 fra Cosworth. Nilu27 har en selvpustende 6,5-liters V12 utviklet av Hartley Engines i New Zealand.

Motor-konfigurasjonen beskrives som en «Hot V», slik at man unngår å tre eksosrørene rundt girkassen og demperne, men kan i stedet gå rake veien ut bak. Store deler av motoren er eksponert, og eksosmanifolden er montert øverst, slik at all varmen som genereres ikke blir værende inni bilen. 

Eksosmanifolden og overgangene der 12 eksosrør blir til ett, beskrives av Selipanov som en «snake pit», altså en slangegrop.

Lydbildet som den åpne løsningen skaper skal være spektakulært, og minne om eldre Formel 1-biler. Målet er å ha den kraftigste V12-eren på markedet, uten å ta i bruk hybrid-teknologi.

Like rask som sjåføren

Tørrvekten er 1.200 kilo. Effekten er 1.070 HK ved 11.000 omdreininger, mens dreiemomentet er 860 Nm ved 7000 omdreininger. Med en 7-trinns Cima manuell girkasse koblet til bakhjulene krever bilen at sjåføren er en del av maskineriet, slik ekte sportsbiler og superbiler gjør. En automatgirkasse kan gjøre jobben raskere, men det blir sjelden mer morsomt.

Akselerasjonen fra 0 til 100 km/t angis som «driver dependent», altså kommer det an på hvem som kjører. Det er det mest ærlige en bilprodusent har skrevet, noensinne. Toppfarten er begrenset til 400 km/t.

Nilu27 har måkevingedører og et monocoque-chassis av karbonfiber, samt rørformede rammer av aluminium. Denne løsningen ble valgt fremfor en karbon-kompositt-ramme nederst, for å bedre luftingen og gjøre det enklere å komme til viktige komponenter på drivlinjen.

Det er doble wishbone-oppheng og pushrod-dempere foran og bak. Felgene på 20 og 21 tommer har sentermuttere, er designet på huset, men produseres av AppTech i Italia. Dekkene er av typen Michelin Pilot Sport Cup 2 R, 265/35 R20 foran og 325/30 R21 bak.

Anti-digitalt interiør

Bugatti viste vei med Tourbillon, der raffinerte analoge instrumenter får mest oppmerksomhet, mens infotainmentskjermen stues vekk i en luke i dashbordet.

Dashbordet i Nilu27 er befriende blottet for skjermer, det er kun én, skjermen som utgjør midtspeilet. Plasseringen av V12-motoren gjør det umulig å ha et tradisjonelt midtspeil. Og nei, før du tenker tanken, må det sies at SUV-coupéen Polestar 4 neppe har stått modell, selv om begge klarer seg uten bakrute.

Innvendig er det to seter, montert lavt på hver side av den eksponerte H-mønstrede girkassen. Bensinpumpeknappen, tenningen og start-knappen er montert som flybrytere i taket. Setene som er som støpt nedi karbon-chassiset, har en utforming som minner om setene i Ford GT40.

Instrumentene er analoge, og rattet klarer seg uten én eneste knapp eller bryter. Sammen gir de assosiasjoner til Mikke Mus, der speedometeret og turtelleren er som større skiver eller ører på hver side foran ratter. Muligens er det bare undertegnede som tar den. Men dette gir bilen særpreg til gangs.

Trolig over 50 millioner kroner

Prisen spiller nesten ingen rolle, når hekken ser så rå ut. Med tanke på bilene Sasha Selipanov har designet, er det trolig at prisene blir på Koenigsegg og Bugatti-nivå, snarere enn Lamborghini-nivå. Bruker vi Koenigsegg CC850 som en pekepinn, kostet den svenske hyperbilen cirka 3,7 millioner dollar i USA. Når dette skrives tilsvarer det vel 40 millioner kroner. Inklusive avgifter må man tenke 51,5 millioner kroner. Men velger Selipanov en lavere pris, og det er jo lov å håpe, kan prisforlangede bli langt mer oppnåelig.