Paris-utstillingen har akkurat blitt avholdt uten all den glamouren og nyhetsverdi som preget denne og andre utstillinger for 40 år siden. Og helt uten lettkledde damer.
Exit 512 BB
Da var det annerledes for 40 år siden. Ferrari hadde bestemt seg for å avløse sin radikale 512 BB etter at den hadde vært på markedet siden 1976 i et par versjoner og blitt produsert i rundt 2.000 eksemplarer.
Den kileformede sportsbilen hadde behov av radikal fornyelse, og Ferrari hadde behov for en modell som kunne løfte salget, kraftig.
Enter Testarossa
Paris Motor Show 1984 var stedet Ferrari hadde valgt til å lansere en ny modell basert rundt den samme teknikken med en midtmontert 5-liters, 180-graders (flat) 12-sylindret motor. Topphastighet var et knepp under 300 km/t.
Men innpakningen var helt ny for 1980-tallets siste halvdel og 1990-tallet, signert Ferrari og Pininfarinas designteam under ledelse av Leonardo Fioravanti.
Designen var radikal, og navnet var hentet fra historieboken, med en liten twist: Tidligere hadde Ferrari hatt racingmodeller med navnet Testa Rossa. Nå het gatemodellen Testarossa.
Lido-lansering
Kvelden før utstillingsåpningen hadde Ferrari invitert gjester og biljournalister til en kveld på Lido på Champs-Élysées. Ikke minst kjent for sine lettkledde damer.
Midt under kabareten slukket lyset, og noe begynte å heises ned fra taket for å lande på scenegulvet. Den nye Ferarri Testarossa!
En snikpremiere i klassisk stil, lenge før internett, hvor knapt noen hadde sett selv et elendig bilde av bilen før den ble lansert. En sjokkeffekt det er stadig lengre mellom i dag.
Sjokkeffekt
Tenk deg å aldri ha sett Testarossas voldsomme luftinntak på sidene og så få dem servert midt i fleisen her. Effekten av dette designelementet, den skarpe fronten med pop-up-lykter og en fet hekk rundt 12-eren skrek etter oppmerksomhet. Elsket og hatet av «mange».
Da dørene åpnet til selve utstillingen dagen etter kunne folket ta del i synet. Endelig hadde Lamborghini fått en verdig konkurrent til Countach, som hadde vært selve plakatbilen som definerte 1970-tallet.
Innen 1984-utgaven av Paris-utstillingen lukket hadde etter sigende 37 kunder skrevet under på sin bestilling på bilen.
Suksess
Testarossa fanget tidsånden både hva gjaldt ytelser og utseende, og i årene som fulgte solgte den betydelig bedre enn hva forgjengeren hadde gjort. Godt hjulpet av børshaier, musikkartister og ikke minst Miami Vice inntil 1980-tallet ble historie.
Testarossa holdt ut litt lenger, til 1991, da 7.177 eksemplarer hadde rullet ut fabrikkdørene utenfor Modena. Men det stoppet ikke der. Hoveddesignen ble beholdt i en ny modell, 512 TR som ble bygd i ytterligere 2.261 eksemplarer fra 1991 til 1994 og til slutt 501 eksemplarer av F512 M frem til 1996, da den karakteristiske designen ble historie.
De første
Og historie hadde den 1984 Ferrari Testarossa som ble vist på «The Aurora – Scandinavian Concours» i Båstad sist sommer.
Dette er nemlig selve bilen som ble heist ned fra taket i Lido den oktoberkvelden for nøyaktig 40 år siden og som dagen etter ble rullet inn på Pininfarina-standen på selve utstillingen. Chassis nummer tre av fem førseriebiler.
Etter Paris ble den sendt til Torino-utstillingen og videre til Asia og Japan, hvor den ble utstilt på Tokyo Motor Show og senere solgt lokalt.
Feiring
Der har den vært helt til i vår da den nederlandske klassikerhandleren Bodie Hage i Art on Wheels kom over den og fikk kjøpt den.
Etter en gjennomgang i eget verksted og sertifisering hos Pininfarina ble den tatt med til Skåne og 40-årsjubileet for Testarossa der.
Og nå i starten av oktober gjenskapte han noe av magien fra 40 år tilbake ved å arrangere en helt egen fest på Lido med chassis #3 og #1 i hovedrollen. Gjenforent for første gang på 40 år.
