UNIK SAMLING: Pebble Beach Concours d’Elegance 1989 var første gang de tre designstudiene var samlet, noe som fikk den gang 75 år gamle Nuccio Bertone til å ta turen fra Torino til California for å gjenforenes med bilene hans skapte fra 1953 til 1955. Foto: Ivar Engerud

Historiens mest ekstreme fra Alfa Romeo

Pebble Beach, California: Nylig ble de tre Alfa Romeo «B.A.T. cars» solgt for 14,8 millioner dollar. Vi var der da de ble samlet for første gang i 1989.

«Yes, I can confirm that all three Alfa Romeo B.A.T.s will be shown together for the first time at Pebble Beach Concours d'Elegance with Nuccio Bertone himself present this year. You can’t miss it two years in a row Ivar.»

HELLIG TREENIGHET: Etter samlingen på Pebble Beach startet jobben med å samle de tre bilene hos én eier, og i 1993 var de samlet til salgs hos Blackhawk Collection. Foto: Ivar Engerud

Med disse ord avsluttet styreformann Lorin Tryon i Pebble Beach Concours d'Elegance brevet som tikket ut av faxmaskinen på jobben en januardag i 1989, og dagen ble ikke helt den samme, som det heter.

Bare noen dager tidligere hadde vi lest en artikkel i «Car Collector & Car Classics» om den unike og særdeles ekstreme designstudien Alfa Romeo B.A.T. 5 designet av Franco Scaglione for Bertone i 1953. Aldri tidligere hadde vi sett bilder av hverken denne bilen eller de to andre utgavene, men artikkelen hadde tent en gnist som var vanskelig å slukke: Aldri hadde vi sett noen så ekstreme linjer på noen bil i forhold til sin tid.

Saken var klar: Dette måtte oppleves!

SENSASJON: Det var en sensasjon da bilene ble samlet for første gang i historien på rampen på Pebble Beach. Fra venstre mot høyre Alfa Romeo B.A.T. 5, 7 og 9d. Foto: Ivar Engerud

Pebble Beach 21. august 1989

Vi skrur tiden 31 år tilbake. Med bildene fra «Car Collector & Car Classic» i bakhodet vandrer vi ned trappene fra den øvre parkeringsplassen foran hotellet The Lodge på Pebble Beach. Vi har blitt invitert til en eksklusiv førvisning dagen før selve utstillingen, og der står de. Ikke bare én, men alle tre.

I rekkefølge er de linet opp: B.A.T. 5, 7 og 9d, de eneste av Bertones aerodynamiske studier på Alfa Romeo som ble metall. Til venstre står B.A.T.5 fra 1953 som det første eksperimentet som hadde en luftmotstandskoeffisient på imponerende 0,21. I midten står B.A.T.7 som ble introdusert året etter. Ideene fra den første bilen ble dratt ennå videre mot det ekstreme med sine finner som er kurvet oppover og innover. Så er det B.A.T.9d som ble presentert på Torino Show i 1955. Den toner ned det ekstreme til noe som kunne blitt en produksjonsmodell med sine mer praktiske løsninger.

ENESTE GANG: Nuccio Bertone ble gjenforent med de tre designstudiene kun denne ene gangen. Foto: Ivar Engerud

Unikt gjensyn

Sammen med sine stolte eiere står de der og venter på å møte 75-årige Nuccio Bertone. I sin elegante hvite dress skrider han med verdighet mot sine biler, og en kan bare høre på alle klikkene fra fotoapparatene hvilket historisk øyeblikk det er. Her står fotografene fra verdens ledende bilmagasiner for å forevige begivenheten: Road & Track, Car & Driver, The Automobile, Thoroughbred & Classic Cars, Car Collector & Car Classics, Automobile Quarterly...og oss.

Etter å ha blitt solgt som nye og vært spredd over hele verden i en årrekke er de tre ikonene samlet for første gang i historien. De to eldste, B.A.T. 5 og B.A.T. 7 kom rett ut fra Steve Tillacks restaureringsverksted, mens den nyeste B.A.T. 9d fra 1955 hadde hatt samme eier siden 1962

Nuccio Bertone er meget fornøyd, for å si det mildt, og han deler villig historien bak bilene. Via sin PR-sjef Gian Beppe Panicco som tolk forteller Nuccio Bertone i korte trekk om historien som førte frem til disse tre designmesterverkene.

LEGENDE: Nuccio Bertone. Foto: Ivar Engerud

Tøffe tider

– I 1950 kjøpte jeg to brukte MG TD og lot designeren Franco Scaglione tegne to sportslige karosserier, en kabriolet og en coupé. Med mine «siste lire» kjøpte jeg plass på 1952 Torino Salon i et billig hjørne. Håpet var at noen ville kjøpe et eksemplar slik at det skulle være mulig å drive den tradisjonelle familiebedriften videre. Aller helst ønsket vi at en produsent skulle se – og ikke minst like – linjene og kvaliteten på håndverket og så plassere en ordre hos oss, forteller Nuccio Bertone.

Blant de besøkende på utstillingen var også den velbeslåtte, amerikanske MG-entusiasten Stanley Harold Arnolt. Synet av Bertones TD-er fikk tydeligvis pulsen til å gå noe raskere, både på grunn av at den var vakre og at han så et marked for dem i USA.

– Dette var et svært avgjørende punkt for oss. Et punkt som skulle redde hele virksomheten. Innen sommeren 1953 hadde vi bygd 200 Arnolt-MG og senere 130 Arnolt Bristol-biler.

VERDENSREKORD: Verdenshistoriens villeste halefinner? B.A.T. 7. Foto: Ivar Engerud

På eget initiativ

Med Arnolt-prosjektene i boks kunne Bertone gi sin sjefsdesigner nye oppgaver og friere tøyler til å komme opp med ideer til egne prosjekter.

En av ideene som ble unnfanget var å utforske effektene av avansert strømlinjeutforming på kjøregenskaper og ytelser for øvrig. Siden Alfa Romeo hadde gitt Bertone noen viktige oppdrag valgte man deres 1900 Sprint-chassis til prosjektet.

Virkemiddelet for forbedring skulle være aerodynamikk alene. Derav fremkom også navnet, eller forkortelsen B.A.T. som sto for Berlinetta Aerodinamica Technica. Resultatet skulle bli noen av de visuelt mest oppsiktsvekkende bilene i historien. De aerodynamiske studiene begrenset seg dog til å tape en rekke korte ulltråder på karosseriet og studere hvordan de oppførte seg.

DEN FØRSTE: Nuccio Bertone beundrer Said Maroufs B..A.T. 5, den første av de tre som forlot hans verksted i 1953. Foto: Ivar Engerud

B.A.T. 5

Selv om Scagliones design så futuristisk ut, benyttet han seg av designprinsipper som var etablert 20 år tidligere av fremragende aerodynamikkeksperter som Kamm, Jaray og Klemperer. Nuccio Bertone selv kunne ikke tegne, men han hadde et skarpt øye med sans for proporsjoner og linjer, og han fulgte designarbeidet tett med egne innspill.

De fire første Scaglione-skissene kom aldri lenger enn til tegnebrettet. Men da B.A.T. 5-skissene var klare, ble det startskuddet for Bertones dyktige håndverkere som bygde alt for hånd til Torino Salon i 1953. Der var den en sensasjon som fikk verdens bildesignere og publikum for øvrig til å reagere med alt fra skjær beundring til ren avsky.

Hele bilen var preget av et nærmest totalt fravær av rette linjer. Den var et bevis på det italienske karosserikonseptet på 1950-tallet: «Metall kan bøyes til alle former».

B.A.T. 5 turnerte Europa etter Torino-utstillingen. Deretter kom bilen til New York og Chicago, hvor Arnolt kjøpte den til sitt private bruk. Senere kjøpte Joe Przak i South Bend, Indiana bilen og demonterte den for omlakkering. Prosjektet stoppet imidlertid raskt, og slik sto bilen i 29 år før Said Marouf i Los Angeles kjøpte den i 1987. I løpet av et år ble den restaurert til Pebble Beach-visningen av Steve Tillack.

VILL, VILLERE: B.A.T. 7 er den klart villeste av de tre. Foto: Ivar Engerud

B.A.T. 7

For å skape enda en sensasjon på Torino-showet i 1954 måtte de ytterligere dra ut de ekstreme ideene fra B.A.T. 5. Spesielt legger en merke til renere og mer velutviklede linjer og enda større finner.

B.A.T. 7 med sin enda mer raffinerte aerodynamikk fikk forgjengeren til å se relativt konservativ ut. På denne lot Scaglione halefinnene begynne helt i forkant av dørene. De steg raskt bakover og toppen buet innover slik at de nesten møttes i enden sammen med en sentral halefinne som startet fra bakkant av taket.

Også denne ble solgt til USA via Alfa Romeo i 1955 og levde et hardt liv til den fikk en omfattende restaurering av Steve Tillack på slutten av 1980-tallet for den daværende eieren Lorenzo Zambrano fra Monterrey, Mexico. Ved premierevisningen på Pebble Beach 1989 hadde den gått kun 15.123 kilometer.

NÆRMERE PRODUKSJON: B.A.T. 9 skulle være mer produksjonstilpasset, med tydeligere Alfa-identitet, og dermed forsvant de mest ekstreme linjene. Særpreg har den likevel i fullt monn. Foto: Ivar Engerud

BAT 9d

Den tredje modellen, B.A.T. 9d, skulle utforske muligheten for en mer produksjonsvennlig design. Dette fikk selvsagt store følger for de ekstreme finnene som ble tatt ned i dimensjon, samtidig som de ble mye mer vertikale. Hjulene ble heller ikke dekket så mye av karosseriet, og fronten hadde igjen fått en tradisjonell Alfa Romeo-grill. Hovedlyktene var denne gang langt mer tradisjonelle, dekket av klar, buet plastikk.

Også 9d kom til USA hvor den ble kjøpt av Jerry Kaberle i Michigan da han var 16 år i 1962! Å få møte Nuccio Bertone var en stor begivenhet spesielt for Kaberle.

UNIKE SKAPNINGER: Her kan man studere detaljene som skiller B.A.T. 5 og 7. Foto: Ivar Engerud

Naturlig utvikling

– Vi solgte bilene rimelig da de hadde gjort nytten, ikke for å dekke kostnadene med å bygge dem, men for å bli kvitt dem, forklarer Nuccio Bertone.

Gjennom B.A.T.-prosjektet fikk Bertone stor kunnskap om aerodynamikk og ikke minst enorm oppmerksomhet i hele bilverdenen. Selv om en del overhode ikke likte designene, var mange klare i sin tale: B.A.T. 5, 7 og 9 representerte et stort gjennombrudd for formgivning. Og ikke minst markerte de en viktig grunnpilar for en videreutvikling av samarbeidet på design- og produksjonssiden mellom Bertone og Alfa Romeo.

Scaglione forlot Bertone i 1959 for å drive sitt eget designbyrå, hvor han blant annet skapte den fantastiske Alfa Romeo 33 Stradale.

EKSTREME LINJER: Ord blir fattige når en skal beskrive disse aerodynamiske designstudiene. Foto: Ivar Engerud

På én hånd

Etter 1989-samlingen på Pebble Beach Concours d’Elegance satte noen av de tyngste aktørene på klassikermarkedet å se på muligheten for å samle alle de tre bilene på én hånd, som «The Holy Trinity of Design». Don Williams Blackhawk Collection lyktes i 1991, etter at Kaberle måtte selge 9d for å finansiere kreftbehandling til sin syke kone.

Siden har de vært samlet, med en japansk eier i en periode og en tid i England, før den var tilbake i Blackhawk Collection og ble solgt for 14,8 millioner dollar på Sotheby’s New York-auksjon nå i oktober.

Håpet er at de kanskje vil bli vist litt mer igjen.

Motor
Klassiske biler
Nyheter