Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020, og konklusjonen blant ledende økonomer i de største meglerhusene er at budsjettet har en negativ budsjettimpuls på marginen.
– Dette øker sannsynligheten for at styringsrenten skal ned neste gang den justeres. Internasjonale forhold trekker klart i retning av lavere renter. Dermed kan husholdningene puste lette ut, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) i en kommentar til Finansavisen.
– Husholdningene har tålt sentralbankens rentehevinger fra 0,50 til 1,50 prosent fint, og kan nå forvente en lavere rente på sikt enn det man så for seg for ett år siden da statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem, legger han til.
Bompengepakken
Han peker videre på de store byutviklingsprosjektene, og at regjeringen har satt av midler til å øke det statlige bidraget betydelig for å få fart på gjennomføringen av kollektivutbyggingen.
– For prosjekter som Bybanen i Bergen og Fornebubanen i Oslo kan dette få stor betydning, litt avhengig av hvordan samarbeidet blir mellom stat og kommune om finansieringen. Fremdriften i disse kollektivprosjektene har stor innvirkning på by- og boligutviklingen i pressområdene. Det vil påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel og begrense boligprispresset på sikt. Manglende finansiering har tidligere skapt store utfordringer i disse prosjektene, fortsetter Geving.
Eiendomsskatten
Regjeringens forslag om å senke den maksimale eiendomsskattesatsen fra fem til fire promille fra 2021 karakteriserer han som «nok et skritt i riktig retning».
– Men det er et stort paradoks at mange kommuner undergraver dette. Oslo kommune går lengst i å omgå regjeringens politikk, når byrådet legger opp til å redusere bunnfradraget fra 4,6 til 4 millioner kroner. Mange boligeiere med lav inntekt vil få en ugrei skatteskjerpelse på hjemmet sitt, samtidig som sekundærboliger som eies av privatpersoner eller utleieselskaper for utleieformål ikke beskattes, sier NEF-direktøren.
– Det er uheldig at store kommuner som Oslo, Bergen og Trondheim ikke er synkrone med regjeringens overordnede politikk, fordi det rammer husholdningene så skjevt. Når regjeringen vil kompensere kommunene for bortfall av eiendomsskatt, bør kommunene finne løsninger som kommer boligeierne til gode, fortsetter han.
– Svært viktig tiltak
Den videre satsingen på studentboliger med en økning på inntil 2200 boliger er ifølge Geving også positivt, «selv om utviklingen går med veldig små skritt i forhold til studentmassen og behovet for studentboliger».
Forslaget om økt bostøtte til vanskeligstilte for redusere barnefattigdom trekkes frem som et «svært viktig tiltak».
– Vi er samtidig glade for at regjeringen har varslet at de vil legge fram en stortingsmelding om sosial boligpolitikk i 2020. Dette er et viktig område å utrede i en tid hvor forskjellene mellom innbyggere flest og de fattigste øker, sier Geving.
NEF-direktøren noterer seg med tilfredshet at det ikke er foreslått noen endringer som påvirker rentefradraget, og konstaterer for øvrig at regjeringen som ventet viderefører BSU og dokumentavgift uendret.
– Følg opp Scheel-råd
I Eiendom Norge skryter direktør Christian Vammervold Dreyer av hvordan regjeringen tilpasser pengebruken til utviklingen i norsk økonomi.
– Men det er ikke nok med reduksjon i den kommunale eiendomsskatten. Nå må regjeringen ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget fra 2014, sier han i en pressemelding.
Dreyer peker på at utskrivningen av kommunal eiendomsskatt har vokst betydelig i Norge det siste tiåret.
– Imidlertid har regjeringens endringer kun i liten grad faktisk redusert eiendomsskatten, fordi mange kommuner blant annet har svart på endringene med retaksering av boliger. Dette illustrerer de store svakhetene med dagens kommunale eiendomsskatt, sier han videre.
– Usosiale skatter
Det var i 2014 at Scheel-utvalget leverte sine råd til regjeringen om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen, ved blant annet å fjerne den kommunale eiendomskatten, samt dokumentavgiften.
– Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosiale fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldige, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting, fortsetter Eiendom Norge-direktøren.
Han tar til orde for at bolig beskattes nasjonalt gjennom en full formuesbeskatning av primærbolig, og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift.
Forslaget er ifølge Dreyer «nær provenynøytralt».
– Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig, og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig, fortsetter han.
– Elefanten opp i biter
NEF-direktør Geving presiserer overfor Finansavisen at også deres forbund ønsker å fjerne den kommunale eiendomsskatten helt.
– Vi støtter regjeringens arbeid på veien mot dette målet. Vi ønsker selvsagt også, som resten av eiendomsbransjen, at dokumentavgiften – som er en ren fiskalskatt – reduseres/fjernes. Dog innser vi at elefanten må stykkes opp i biter og at man ikke fjerner ni milliarder kroner fra statsbudsjettet uten at det går ut over noe annet. Nå står eiendomsskatt øverst på menyen, sier han.
Se utdrag av finansminister Siv Jensens tale her:
