Aksjemarkedene gjorde et forrykende comeback etter de store kursfallene på vårparten, men i september stoppet festen. Da var globale aksjer mer urolige og opplevde et mindre kursfall, drevet av at en rekke risikofaktorer fikk mer oppmerksomhet. I Europa har coronaviruset blusset opp igjen og i USA klarer politikerne ikke å bli enige om en ny hjelpepakke. I tillegg kommer usikkerhetsmomenter som den uavklarte brexit-situasjonen og presidentvalget i USA, der Donald Trump selv har blitt smittet av viruset.
Økt usikkerhet, men hva betyr dette for aksjemarkedene?
«Det kommer an på tidshorisonten. De nærmeste månedene kan godt komme til å by på ytterligere usikkerhet og avventende kursutvikling, men på litt lengre sikt ser vi forutsetninger for videre oppgang. Samlet sett forventer vi at den gradvise normaliseringen av verdensøkonomien vil fortsette, og etter vårt syn vil dette løfte aksjekursene basert på positiv vekst i økonomien og i selskapsinntjeningen, kombinert med lave renter. Derfor beholder vi en moderat overvekt i aksjer i porteføljene og en tilsvarende undervekt i obligasjoner», sier Danske Banks sjefstrateg, Christian Lie.
Hvilken betydning har det at Donald Trump har blitt smittet av viruset?
«Den første markedsreaksjonen var en umiddelbar, men begrenset negativ reaksjon i amerikanske aksjer på grunn av usikkerheten dette medførte for valget og mulighetene for nye stimulanser, men ettersom Trump enn så lenge ser ut til å få et mildt sykdomsforløp vil betydningen for finansmarkedene vil være liten. Et viktig spørsmål er likevel hvilken betydning dette vil få for valgkampen. Hovedscenarioet vårt er at Donald Trump vil komme seg relativt raskt og være i stand til å returnere til valginnspurten. Selv om den britiske statsministeren Boris Johnson opplevde en relativt kortvarig økning på popularitetsmålingene etter at han ble smittet, er det så langt lite som tyder på det samme for Trump, som har mistet fotfeste i meningsmålinger og i spillmarkedet, der det i øyeblikket signaliseres hele 63,8 prosent sannsynlighet for Biden-seier».
Hvor stor trussel utgjør en ny eller forsterket bølge av coronaviruset for finansmarkedene?
«Det er liten tvil om at jo mer smitteveksten blusser opp i løpet av høsten og vinteren, desto mer kan innhentingen i økonomien trekke i langdrag. Vi forventer imidlertid ikke nye omfattende nedstengninger, men mer lokale og målrettede tiltak med mindre negative effekter til den økonomiske aktiviteten, og vi kommer dessuten stadig nærmere en vaksine og mer effektive behandlingsmetoder. Vi frykter derfor ikke en gjentakelse av vårens store bråstopp for økonomien og finansmarkedene, men virusets utvikling vil definitivt fortsette å sette sitt preg på godt og vondt.»
Hva blir de viktigste driverne for finansmarkedene i fjerde kvartal?
«I tillegg til coronaviruset holder vi et godt øye med det amerikanske presidentvalget, som kan skape kortsiktig uro. Sett i et større perspektiv forventer vi likevel ikke at utfallet vil få stor betydning for verken økonomien eller finansmarkedene – men det er selvfølgelig politiske forskjeller mellom de to kandidatene. Biden vil blant annet heve bedriftsskatten, noe aksjemarkedet ikke vil oppfatte positivt. Dette kan dog kompenseres av planer om en ekspansiv finanspolitikk på andre områder. I tillegg blir nok Biden sett på som mer forutsigbar og samarbeidsvillig, noe som kan få betydning for utviklingen i handelskonflikten mellom USA og Kina, som fortsatt ulmer under overflaten.
Samtidig blir det interessant å følge den kommende regnskapssesongen, som starter i USA i midten av oktober. Aksjemarkedene generelt har blitt dyre målt på nøkkeltallet P/E, altså prisen man som investor betaler per krones inntjening i selskapene. Dette skyldes at aksjekursene har steget kraftig siden bunnen i mars, samtidig som selskapsinntjeningen har vært langt svakere, og derfor blir det avgjørende med gode resultater og ikke minst positive forventninger fra selskapene som kan rettferdiggjøre den høye prisingen. Vi ser at mange selskaper har vært flinke til å redusere kostnadene under krisen, og dette vil trolig gi et ekstra løft i inntjeningen når omsetningen bedres.
Sist, men ikke minst følger vi de makroøkonomiske nøkkeltallene med argusøyne. Her vil stemningen blant investorer være avhengig av fortsatt framgang i den økonomiske innhentingen, selv om tempoet i bedringen allerede er i ferd med å avta. Jobbveksten i USA skuffet i september ettersom det ikke ble skapt like mange nye arbeidsplasser som forventet – og nettopp arbeidsledigheten gir et godt bilde på hvor hardt viruset har rammet økonomiene. I USA økte arbeidsledighetsraten på kort tid fra under 4 til nesten 15 prosent på våren, og selv om halvparten av de tapte arbeidsplassene allerede er tilbake, er det fortsatt langt fram til normalisering. Mye tyder på at veien fremover kommer til å bli lang og tøff, noe den amerikanske sentralbanken også har gitt uttrykk for. Vi tror ikke de amerikanske politikerne blir enige om en ny finanspolitisk hjelpepakke på denne siden av det amerikanske valget, noe som på kort sikt kan tynge markedene.»
Hvor retter dere for øyeblikket investeringsfokuset?
«Selv om vi er oppmerksomme på de kortsiktige usikkerhetsmomentene, er det viktig at man som investor også ser lenger fram og tenker på hvordan verden vil se ut etter valget i USA, en avklaring på brexit og ikke minst lanseringen av en coronavaksine. Disse faktorene vil ha stort potensial til å løfte fremtidsoptimismen og økonomien, noe som kan utløse et comeback for de mer sykliske sektorene, som har hatt det tøft under coronakrisen og som ikke minst er langt lavere priset. Sektorer som finans og industri klarer seg vanligvis best i økonomiske oppgangstider, og i løpet av det kommende året har vi spesielt tro på at det finnes attraktive avkastningsmuligheter i finanssektoren.
I tillegg ser vi fortsatt et attraktivt, langsiktig avkastningspotensial i teknologiaksjer, som nyter godt av robust inntjeningsvekst, solide balanser og sterke markedsposisjoner. Periodevis tror vi likevel at usikkerhet rundt politiske trusler om økt regulering og gradvis sterkere økonomisk vekst, vil gjøre at andre sektorer utvikler seg bedre. Eksempelvis ble kursfallene i USA i september i stor grad drevet av en bevegelse bort fra teknologiaksjer, som vektet tungt i det amerikanske aksjemarkedet, og mer i retning sykliske aksjer.
Til tross for nåværende usikkerhet rundt den finanspolitiske hjelpepakken i USA, forventer vi at sentralbanker og politikere vil være klare til å støtte økonomiene ytterligere ved behov, og sentralbankenes ekspansive pengepolitikk har tilført likviditet i et omfang man tidligere aldri har sett i de globale finansmarkedene. Selv om marginalendringen i likviditetstilførselen vil bli mindre positiv fremover, vil det fortsatt produseres store mengder nye penger som til dels må plasseres i verdipapirer. Ettersom mange obligasjoner har svært lav eller negativ forventet avkastning, forventer vi at investorene fortsatt vil se på aksjer som attraktive relativt til renteplasseringer. Dette bidrar til at vi forventer tre til åtte prosent avkastning på 12 måneders sikt for globale aksjer.»
