<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Gigantutbetalinger løfter bankaksje

UniCredit-kursen steg 10 prosent, da finanskonsernet lovte å utbetale minst 16 milliarder euro til aksjonærene. Elbilprodusenten Lucid fikk derimot juling.

Publisert 9. des. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 293 ord
OPPTUREN FORTSETTER: Markedet er imponert over UniCredits plan om å utbetale et beløp tilsvarende mer enn 160 milliarder kroner til sine aksjonærer. Bildet viser hovedkontoret i Milano. Foto: Bloomberg

UniCredit utmerket seg i torsdagens europeiske aksjehandel, med et kursløft på hele 10 prosent. Oppgangen får trolig en del akademikere til å klø seg i hodet, ettersom den skyldtes en melding om at den italienske finansgiganten innen 2024 skal utbetale minst 16 milliarder euro til aksjonærene i form av utbytter og tilbakekjøp av egne aksjer. Teoretisk burde slike grep ikke endre et selskaps verdi, og enkelte regner det til og med som negativt at ledelsen ikke finner bedre måter å benytte kapitalen på. På den andre siden er utbetalinger typisk mer fornuftige enn høyt prisede oppkjøp.

Også AstraZeneca var i nyhetene. Selskapets antistoffterapi mot coronaviruset ble godkjent av USAs legemiddeltilsyn, og aksjekursen var ved firetiden opp med 1 prosent.

Memeaksjen GameStop var derimot en taper, med et kursfall på godt over 5 prosent. Butikkjeden, som hovedsakelig selger videospill, fikk et skuffende stort underskudd i tredje kvartal, til tross for at topplinjen overrasket positivt. I tillegg etterforskes GameStop nå av USAs finanstilsyn, som følge av mistenkelig handel med aksjen. 

Heller ikke Lucid Group imponerte. Aksjekursen stupte nær 8 prosent, etter at elbilprodusenten meldte om utstedelse av konvertibel gjeld for 1,75 milliarder dollar. Mange investorer glemmer at skyhøy vekst ikke kommer gratis. Den krever store kapitalinvesteringer, noe som typisk innebærer massiv utvanning av aksjonærer som ikke er villige til å sprøyte mer penger inn i et tapssluk.

For øvrig påvirket ferske makrotall den generelle børsutviklingen. Antallet nye søknader om arbeidsledighetstrygd i USA sank i forrige uke til 184.000, mindre enn noen gang på mer enn 52 år. Økonomene hadde ventet et nivå rundt 211.000. Det svært lave tallet skyldes imidlertid sesongmessige justeringer. Uten disse ville antallet ha vært 280.665 – mer enn noen gang siden sent i september. En og to uker tidligere var den ujusterte statistikken henholdsvis 216.985 og 253.369.