Coronakrisen vil gjøre at mange norske selskaper vil ha behov for effektive gjeldsforhandlingsregler. Det har lenge vært bred enighet om at reglene for gjeldsforhandling ikke fungerer i praksis. Fra 2006 til 2016 ble det i snitt kun åpnet 11 gjeldsforhandlinger i året, og de fleste endte med konkurs.
Allerede i 2015 ga Justisdepartementet mandat til Leif Villars-Dahl for å vurdere og foreslå nye regler for gjeldsforhandling. Utredningen foreslo i februar 2016 at det gis nye regler om rekonstruksjon av bedrifter.
Etter det har EU vedtatt et direktiv for insolvens og restrukturering med et nytt rammeverk for restrukturering. Norge er forpliktet til å innføre slike regler innen juli 2021. Nå bør staten fremskynde dette som et hastetiltak.
I mangel av fungerende gjeldsforhandlingsregler har norske bedrifter i økonomisk krise gjennomført mer eller mindre vellykkede utenomrettslige restruktureringsprosesser. Slike restruktureringer krever at bedriften oppnår enighet med sine kreditorer. Dersom slik enighet ikke oppnås, vil konkurs ofte være utfallet. Slike prosesser tar tid og er kompliserte, særlig fordi alle berørte må si ja til ordningen.
Større bedrifter som ikke har hatt mulighet til finne en avtalebasert løsning, har ofte vurdert bruk av reglene i andre jurisdiksjoner. Både USA og Storbritannia har effektive regelverk for gjennomføring av restrukturering som sikrer videre drift. Det amerikanske regimet er kjent som «Chapter 11» og det engelske som «Scheme of arrangement».
Det nye EU-direktivet legger langt på vei opp til innføring av «Chapter 11»-lignende regler, og skal gi skyldnere tilgang til effektive, forebyggende restruktureringsregelverk med overkommelige kostnader.
Norge er forpliktet til å innføre slike regler innen juli 2021. Nå bør staten fremskynde dette som et hastetiltak
I praksis vil dette bidra til å sikre at virksomheter i alle størrelser har mulighet til å benytte seg av reglene. Siden medlemslandene er gitt stor grad av fleksibilitet ved gjennomføring av direktivet, vil graden av likhet med Chapter 11 kunne variere mellom medlemslandene.
Direktivet vil blant annet kunne medføre at:
Direktivet legger ikke føringer på konkrete tiltak for restruktureringsplanen – dette kan tilpasses det enkelte tilfellet. Det er et bredt utvalg av virkemidler til disposisjon som kan skreddersys for den enkelte skyldners unike situasjon; salg av eiendeler, nedskrivning av gjeld, endring av renter, utsettelse av forfallstidspunkt, utstedelse av nye gjeldsinstrumenter, konvertering av gjeld til egenkapital m.m. Hvis planen vedtas, er den bindende for alle berørte parter.
Direktivet gir åpning for inndeling av kreditorene i ulike klasser, flertallsvedtak, at en klasse av kreditorer kan overstyre andre kreditorklasser, og mulighet for ny finansiering. Videre åpner direktivet for mindre involvering av domstolene i prosessen.
Staten har vist stor handlekraft de siste ukene for å forsøke å redde bedrifter og arbeidsplasser. Et av de neste tiltakene på listen bør være å vedta nye restruktureringsregler som gir Norge Chapter 11-lignende regler. Dette vil kunne redde mange bedrifter og arbeidsplasser gjennom den pågående krisen.
Ståle Gjengset
Partner i Wiersholm
Pia Sporstøl
Advokat i Wiersholm
